Gastrokirurgisk avdeling
Informasjon til deg som skal opererast i tarmen
Denne rettleiinga gir deg viktig informasjon om førebuing, operasjonsdagen og tida etter operasjonen. Målet er at du skal vere godt førebudd og vite kva du kan forvente.
Innleggingsdagen
Oppmøte
Du møter i 4. etasje og henvender deg slik det står i innkallingsbrevet. Tidspunkt for oppmøte står også i brevet.
Journal
- Dersom du ikkje alt har fått tatt opp journal, vil ein turnuslege undersøkje deg og spørje om sjukdommar du har eller har hatt.
- Dette blir skrive inn i journalen din.
- Legen vil òg spørje om du brukar medisinar og kva slags. Ta med medisinliste.
Mottak på posten
- Når du kjem til posten, blir du tatt imot av personalet. Dei gir deg vidare informasjon så snart dei har anledning.
- Dersom pasientar som skal reise heim denne dagen ikkje har forlatt avdelinga, kan det ta litt tid før du får rom og seng.
- For at du skal få den hjelpa du treng ved heimkomst, startar vi planlegging av utreise allereie ved innleggelse og kontaktar kommunen ved behov.
- Du kan forvente eit opphald på 2–5 dagar.
- Legen som skal operere deg, kjem og snakkar med deg om ettermiddagen innleggingsdagen.
Røntgen og blodprøver
- Dersom du skal ta røntgen, ultralyd eller CT, blir dette ofte gjort innleggingsdagen, eventuelt før innleggelsen. Du får beskjed om dette.
- Det blir tatt nødvendige blodprøver før operasjonen, blant anna blodprosent og blodtype.
EKG (hjertediagram)
- Dersom du ikkje alt har tatt EKG før innleggelsen, blir dette gjort innleggingsdagen for dei som er over 60 år.
- Undersøkinga er smertefri og registrerer hjarte-rytmen din.
Anestesitilsyn
- Anestesilegen snakkar med deg før operasjonen.
- Dersom dette ikkje alt er gjort, får du samtale med anestesilegen om ettermiddagen dagen før operasjonen.
- Du får informasjon om bedøvinga under operasjonen og smertebehandlinga etterpå.
Ernæring
- Dagen før operasjonen kan du ete vanleg mat.
- I tillegg skal du drikke to næringsdrikkar (400 ml) om kvelden og ein næringsdrikk (200 ml) om morgonen, 2–3 timar før operasjonen. Dette fyller opp sukkerlagera og gjer kroppen betre rusta til å takle påkjenninga ved operasjonen.
- Det er viktig at du drikk minst to liter væske per dag.
Diabetikarar
- Type II (utan insulin): Kan drikke næringsdrikkar.
- Type I: Skal ikkje drikke næringsdrikkar før operasjon.
- Har du tømmingsproblem i magesekken, må du faste lengre enn vanleg (helst 4–6 timar før anestesi).
Fysioterapi
- Posten har eigen fysioterapeut som viser deg øvingar du bør gjere dei første dagane etter operasjonen.
- Øvingane skal førebyggje lungekomplikasjonar og blodpropp, og hjelpe deg med å få opp slim frå luftvegane.
- Du får ein PEP-fløyte som skal brukast kvar time. Denne skal du ha med til oppvakingsavdelinga.
- Dersom fysioterapeuten ikkje er tilgjengeleg før operasjonen, får du informasjon frå sjukepleiar.
- Etter operasjonen hjelper personalet deg med å komme opp av senga og i aktivitet. Nokre treng fysioterapeut også dei første dagane etter operasjonen.
Blodfortynnande
- Du får sprøyte med blodfortynnande middel for å førebyggje blodpropp.
- Sprøyta blir gitt kvelden før operasjonen og dagleg etter operasjonen fram til heimreise.
- Sprøyta blir sett på magen, rett under huda.
Tømming av tarmen
- Ved tarmoperasjon kan det vere nødvendig å tømme tarmen. Legen avgjer kva tømmingsregime som gjeld for deg.
- Du får beskjed om kva som skal gjerast.
- Du får Lactulose (Duphalac) før og etter operasjonen for å regulere tarmfunksjonen og halde avføringa mjuk.
Dusj og barbering
- Kvelden før operasjonen skal du dusje og vaske godt i navlen.
- Barber bort hårvekst i operasjonsområdet. Avdelinga har eigen barbermaskin til dette.
Faste
- Du må ikkje ete mat eller mjølkeprodukt etter kl. 24.00.
- Du kan drikke klare væsker (vatn, saft, kaffi osv.) fram til kl. 06.00 operasjonsdagen, inkludert næringsdrikk.
- Diabetikarar type I: Skal ikkje drikke næringsdrikkar før operasjon.
Sovemedisin
Mange gruar seg til operasjonen og får ikkje sove natta før. Du kan få sovemedisin dersom du treng det.
Verdisaker
- Ta med minst mogleg verdisaker til avdelinga.
- Avdelinga står ikkje ansvarleg for tapte verdisaker.
Operasjonsdagen
Morgonen på posten
- Du tek eit lett morgonstell og tømmer urinblæra.
- Du skal berre ha på deg skjorte og nettingtruse.
- Det blir lagt inn ein tynn plastslange (venekanyle) i ei blodåre på armen din.
- Gjennom denne får du antibiotika for å førebyggje infeksjonar.
- Den blir òg brukt til intravenøs væskebehandling.
- Næringsdrikken skal drikkast kl. 06.00.
Til operasjonsavdelinga
- Du får ikkje ha med deg lause eigendelar som smykke, ringar, øyredobbar, klokke, briller eller høyreapparat.
- Du må heller ikkje ha på deg neglelakk.
- Tannprotesar kan takast av på operasjonsavdelinga. Du får ein boks til oppbevaring.
- Når det er din tur, følgjer ein sjukepleiar deg til operasjonsavdelinga.
- Her overtek ein narkosesjukepleiar som skal passe på deg under operasjonen.
Etter operasjonen
Oppvakingsavdeling – intensiv
- Når operasjonen er ferdig, blir du køyrd til oppvakingsavdelinga.
- Her blir du overvaka med hyppige målingar av blodtrykk, puls og andre viktige funksjonar.
- Kor lenge du blir verande, avheng av kor stort inngrepet har vore.
Besøk
- Vi ønskjer ikkje at du får besøk av pårørande operasjonsdagen. Du treng ro, og vi vil redusere infeksjonsfaren.
- Dersom pårørande ønskjer informasjon det første operasjonsdøgnet, kan dei ringe overvåkingsavdelinga på tlf. 52 73 26 70.
- Det er viktig at ein person ringer og formidlar informasjon vidare til andre pårørande.
Utstyr som kan bli lagt inn under operasjonen
Epiduralkateter (EDA-kateter)
- Før du får narkose, legg anestesilegen inn eit tynt plastrøyr i epiduralrommet i ryggen.
- Gjennom dette får du smertestillande under og etter operasjonen.
- Kateteret blir vanlegvis fjerna andre dag etter operasjonen.
- Du får eigen brosjyre om dette.
Venekanyle
- Dette er ein tynn slange som går inn i ei blodåre.
- Du vil få fleire slike på armane.
- Gjennom desse får du tilført væske og medikament.
Duodenalsonde
- Ein slange som går gjennom nasen og ned i magesekken.
- Den drenerer sekret frå magesekken og hindrar brekningar og oppkast.
- Dersom du får duodenalsonde under operasjonen, blir den som oftast fjerna før du vaknar etter narkosen.
Dren
- Dersom kirurgen vil overvake operasjonsfeltet og drenere sårvæske, blir det lagt inn eit dren (tynt plastrøyr i sårhola).
- Vanlegvis blir dette fjerna dagen etter operasjonen.
Blærekateter
- Kateteret er eit mjukt gummirøyr som blir ført inn gjennom urinrøyret til blæra.
- Det blir halde på plass av ein liten væskefylt ballong.
- Kateteret gjer at vi kan kontrollere urinproduksjonen din, og du slepp å gå på toalettet når du er nyoperert.
- Kateteret blir fjerna så snart som mogleg for å hindre infeksjon, vanlegvis andre dag etter operasjonen.
Merk: Alle slangar er av mjukt materiale, og det er fullt mogleg å bevege seg.
Etter operasjonen
Smerter
- Det er vanleg å ha ein del smerter etter operasjonen, særleg ved rørsle og aktivitet.
- Du får smertestillande dei første dagane slik at du kan vere i aktivitet og unngå komplikasjonar.
- Vi startar med smertestillande før operasjonen, då verkar det best.
- Dei første dagane får du smertestillande via epiduralkateter og/eller tablettar.
- Etter kvart går vi over til berre tablettar.
- Doseringa blir tilpassa individuelt. Gi beskjed dersom du får aukande smerter.
- Smerteoppleving er forskjellig. For å vurdere smerte brukar vi ein skala (VAS-linjal) frå 0–10, der 0 er ingen smerte og 10 er verst tenkeleg smerte.
- Les også brosjyren om EDA-smertepumpe.
Kvalme
- Det er vanleg å bli kvalm etter operasjonen. Årsaker kan vere medikament, midlertidig stillstand i tarmen eller smerter.
- Du får kvalmestillande medisin dersom du treng det.
- Vi oppmodar deg til å drikke og ete, og starte med vanleg mat frå første dag.
- Forsking viser at å ete hjelper mot kvalme, fordi fordøyingssystemet kjem raskare i gang når det får noko å arbeide med.
Mobilisering
- Når du ligg mykje i senga, blir muskelmassen redusert og du blir svakare.
- Ved å komme raskt i gang med aktivitet, kan du hindre infeksjonar og alvorlege komplikasjonar.
- Etter operasjonen får du hjelp til mobilisering til du klarer det sjølv.
- Vi oppmodar deg til å sitte oppe i stol i 1–2 timar operasjonsdagen.
Ernæring
- Du bør drikke 1,5 liter væske, inkludert to næringsdrikkar.
- Dersom du har lyst på kveldsmat, får du lov til det.
- Vanlegvis treng du ikkje intravenøs væske etter operasjonen.
- Det er viktig å skrive opp alt du drikk. Greier du ikkje det sjølv, gjer personalet det for deg.
- Du skal vegast kvar dag og skrive vekta på «drikkelappen».
1. dag etter operasjonen
Mobilisering
- Du kjem tilbake til sengeposten om morgonen.
- Første dag skal du vere oppe fire gonger à 2 timar, til saman 8 timar.
- Du får hjelp til å komme ut og opp i senga til du klarer det sjølv.
- Du skal gå ca. 50 meter to gonger. Dette kan delast opp dersom det blir for mykje.
- I starten kan du kjenne deg svimmel og ustø, og du vil ha følgje av personalet.
Ernæring
- Du kan drikke og ete vanleg mat.
- Det er viktig at du drikk minst 1,5–2 liter, inkludert tre næringsdrikkar.
- Skriv opp kva og kor mykje du drikk. Eitt glas eller kopp = ca. 150 ml.
- Greier du ikkje å skrive opp sjølv, hjelper personalet deg.
Tarmfunksjon
- Etter operasjonen er tarmen midlertidig ute av funksjon, men den kjem gradvis i gang igjen.
- Når tarmen får noko å arbeide med, startar den raskare.
- Når du får ut luft bak (har «prompa»), viser det at tarmen fungerer igjen. Rett før dette kan du ha kraftig mageknip.
- Skriv opp tidspunktet for første «promp».
- Når avføringa kjem i gang, er det vanleg med diaré. Den kan vere mørk fordi gammalt blod kjem ut etter operasjonen.
- Gi beskjed første gong du har avføring.
Bandasje
Operasjonssåret er dekka med bandasje. Denne blir kontrollert og skifta etter behov.
2. dag etter operasjonen
- Epiduralkateteret blir fjerna. Du får smertestillande som tablettar.
- Blærekateteret blir fjerna, med mindre du er endetarmsoperert. Det kan ta nokre timar før du får trang til å late vatn. Gi beskjed når du har første vasslating.
Ernæring
- Som første dag, men prøv å drikke minst 2 liter.
- Næringsdrikkar er mettande – ta dei ikkje rett før måltid.
- Hugs å skrive opp drikke og vekt.
Mobilisering
- Som dagen før, men prøv å gå lengre turar.
- Denne dagen bør du gå til kantina til måltida som ein del av aktiviteten.
Stomi
- Dersom du har fått stomi, startar opplæringa denne dagen.
Merk: Nokre få kan reise heim allereie andre dag etter operasjonen.
3. dag etter operasjonen
- Du skal vere oppe det meste av tida, men kvile i senga når du treng det.
- Bruk eigne klede.
- Du kan dusje denne dagen.
- Du kan ete og drikke det du ønskjer.
- Dersom alt har gått greitt, kan du reise heim denne dagen.
- Utreisesamtalen blir gjort før heimreise, ofte i samband med legevisitt. Skriv ned spørsmål til legen på førehand.
Merk: Det er ikkje alle som kan følgje det raske rehabiliteringsprogrammet til punkt og prikke. Det blir alltid gjort ei medisinsk vurdering av når du er klar til å reise heim.
Heimreise
Resept
- Du får resept på smertestillande medisinar dersom du treng det.
- Reseptane blir sendt elektronisk til apoteket.
- Har du starta med nye medisinar under opphaldet, eller endra dosering på medisinar du brukte før innlegging, får du resept på desse.
- Andre medisinar må du få resept på hos fastlegen din.
Avreise frå sjukehuset
Det er fint om ein pårørande kan hente deg. Om det ikkje er mogleg, får du transport heim etter gjeldande reglar. Vanlegvis blir dette samledrosje eller buss.
Sjukemelding
Er du i arbeid, blir du sjukemeld etter kva slags arbeid du har. Går du på skule eller treng stadfesting på at du har vore innlagd, må du seie frå om dette før du reiser heim.
Operasjonssåret
- Stinga (agraffane) skal fjernast 10 dagar etter operasjonen.
- Du går til fastlegen for å få dei fjerna.
- Du kan dusje tredje dag etter operasjonen.
- Skift bandasjen etter at du har dusja.
- Du bør ikkje bade i badekar eller basseng dei første vekene.
- Dei første 3–4 vekene skal du unngå tunge løft, fordi belastning på magemusklane kan gi brokk i operasjonssåret.
- Tunge løft er løft som gir smerte. Det du kan løfte utan smerte (utan smertestillande), er greitt.
Aktivitet
Når du kjem heim, er det viktig å auke aktiviteten gradvis og elles leve så normalt som mogleg.
Tarmfunksjon
Det er vanleg å ha luftplager og laus avføring (varierande avføring) den første tida etter operasjonen. Dette er individuelt, men kan vare i over eitt år.
Seksualliv
Smerter og andre plager kan avgrense seksuell aktivitet ei tid etter operasjonen.
Vidare oppfølging
- Lege informerer deg om vidare oppfølging før du reiser heim.
- Skal du ha kontroll på poliklinikken vår, får du brev med timeavtale eller beskjed før utreise.
- Alle som reiser før svaret på vevsprøven er klart, får time på poliklinikken ca. 4 veker etter operasjonen.
- Epikrise (utskrivingsinformasjon) blir sendt til fastlegen din.
- Dersom du får feber, føler deg sjuk, operasjonssåret blir raudt og irritert, eller du får meir smerter den første tida etter utskriving, må du ta kontakt med lege.
Praktisk informasjon medan du er på sjukehuset
Kontakt oss
Du når oss på telefon 52 73 24 30. Avdelinga er open heile døgnet.
Medisinrundar
Vi har faste tider for utlevering av medisinar.
Kl. 08.00–09.00
Kl. 12.00–13.00
Kl. 16.30–17.00
Kl. 20.30–21.30
Behovsmedisin blir gitt utanom medisinrundane.
Døgnrytmen vår
Morgenstell: ca. kl. 07.30
Frukost: frå kl. 08.00
Legevisitt: frå kl. 09.00
Lunsj: frå kl. 12.00
Middag: frå kl. 15.00
Kveldsmat: frå kl. 18.30
Kantine
Det er pasientkantine i 4. etasje for dei som kan gå sjølve. Her må du bruke privat tøy (til dømes joggedress).
Opningstider
Frukost: kl. 08.00–09.30
Lunsj: kl. 11.30–13.00
Middag: kl. 14.30–15.30
Kveldsmat: kl. 18.30–19.30
Besøkstider for pårørande
Visittider er frå kl. 17.00–18.30 alle dagar.
Besøk utanom desse tidene må avtalast med personalet.
Det er ønskjeleg at ein hovudpårørande har kontakt med avdelinga og informerer resten av familien.
Prest
Har du behov for prest, kontakt personalet. Vi formidlar kontakt.
Sosionom
Har du behov for sosionom, kontakt personalet. Vi formidlar kontakt.
Ernæringsfysiolog
Har du behov for ernæringsfysiolog, kontakt personalet. Vi kan tilvise deg.
Internett
Gratis trådlaust internett for pasientar, pårørande og besøkande.
Vel nettverket gjest.ihelse.net. Brukarnamn og passord får du på SMS.
Ver kritisk til informasjon om sjukdom og behandling du finn på internett.