Arrbrokk
Eit arrbrokk er eit brokk som oppstår i eit operasjonsarr i buken. Behandlinga er operasjon, anten som open operasjon eller kikhòlskirurgi (laparoskopisk).
Eit brokk betyr at delar av innhaldet i magen blir pressa ut gjennom ein defekt i bukveggen, i dette tilfellet gjennom eit arr. Dei vanlegaste arrbrokka kjem i midtlinjearr. Jo mindre arra er, jo mindre er sjansen for brokk. Arrbrokka kan bli svært store og kosmetisk skjemmande for nokon. Somme synest arrbrokka er ømme, og dei kan til tider vere smertefulle. Andre har ingen plager.
Det er også ein sjanse for at tarm kan bli klemt inne i brokket, men dette er vanlegare ved mindre arrbrokk. Inneklemt brokk er svært smertefullt, og brokket blir veldig hardt og vanskeleg å trykkje på plass. Dersom dette skjer må du oppsøkje lege straks, det kan bli nødvendig med operasjon.
Tilvising og vurdering
Pasientane blir tilviste frå fastlege eller frå ei anna kirurgisk avdeling.
Kirurgen undersøkjer brokket. Av og til blir det bestilt supplerande bilete for å kartleggje brokket, gjerne med CT eller ultralyd. Ein vurderer då mellom anna storleiken på brokket. Dersom det er indikasjon for operasjon vil kirurgen informere om kva type operasjon som blir aktuell, og dessutan risikofaktorar. Dei vanlegaste risikofaktorane er at brokket kjem tilbake (residiv). Ein bør også vere klar over fare for bløding, betennelse, skade på tarm og smerte. Røyking aukar risiko for komplikasjonar, og du bør slutte før operasjon.
Utgreiingsfasen kan variere mykje, avhengig av ventetid til poliklinikk og CT.
Før
Faste
Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse eller utsetje timen.
Dei siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. Barn kan få morsmjølkerstatning inntil 4 timar før operasjon/undersøking, og morsmjølk inntil 3 timar før. Dei siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan auke mageinnhald og magesyre.
Fram til 2 timar før operasjon/undersøking kan vaksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker fram til 1 time før. Klare væsker er: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Alle kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylje munnen når som helst.
- Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timar før
- Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Skal stoppast 2 timar før
- Klare væsker, barn: Skal stoppast 1 time før
Dersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk.
Strengare reglar kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om.
- Du skal ta ein grundig dusj med hårvask om morgonen på operasjonsdagen. Ikkje påfør hudkrem eller sminke etter dusjing.
- På sjukehuset blir operasjonsområdet barbert dersom det er nødvendig.
- Dersom du har fått beskjed om at du skal bruke brokkbind eller kompresjonstøy, kan du kjøpe dette hos bandasjist.
Under
Operasjonen blir gjord ope eller med kikhòlskirurgi (laparoskopisk).
Open operasjon
Ved open operasjon fjernar vi det gamle arret, og gjer ofte samtidig ein større eller mindre hudplastikk (fjerning av overskytande hud) fordi brokket har ført til ei utviding av huda.
Vi prøver å samle bukmuskulaturen slik at den opphavlege anatomien blir attskapt mest mogleg. Vi bruker alltid ei nettforsterking. Det betyr at eit nett blir plassert under, mellom eller oppå muskulaturen som ei forsterking. Av og til legg vi inn dren for å fjerne sårvæske. Desse blir fjerna etter operasjonen. Brokkbind blir lagt på for avlasting.
Kikhòlskirurgi
Ved kikhòlskirurgi fjernar vi ikkje hud. Vi lagar fleire små snitt der røyr på 5 og 12 mm blir førte inn i bukhòla og operasjonen blir gjord gjennom desse.
Det blir blåse luft inn i bukhòla. Brokket blir så trekt inn i bukhòla, og defekten blir lukka med suturar. Det blir lagd eit forsterkande nett over defekten. Av og til blir nettet lagt mellom bukhinna og bukveggen, andre gonger direkte på bukveggen frå innsida.
Operasjonane blir gjorde i narkose, ofte supplerte med epiduralbedøving (i ryggen). Ved begge operasjonstypane blir det vanlegvis gitt antibiotika førebyggjande.
Operasjonstida varierer mykje med storleiken på brokket, og om det samtidig skal gjerast ein hudplastikk. Dei største operasjonane tek opp mot tre timar, medan dei små kan vere gjorde på mindre enn ein time.
Etter
Smertestillande
Etter operasjonen blir du verande i avdelinga i minst eitt døgn, kanskje opp mot ei veke ved dei største brokkane. Det viktigaste den første tida er god smertebehandling. I tillegg til tablettar eller sprøyter, gir vi ofte smertestillande medisinar gjennom eit tynt kateter i ryggen (epiduralkateter). Dette kateteret blir liggjande i 2-3 dagar.
Blodprøvar
Vi tek blodprøvar for å oppdage eventuell betennelse eller bløding. Du får blodfortynnande medisin for å førebyggje blodpropp når du er innlagd.
Aktivitet
Dei første dagane etter operasjonen får du instruksjonar i opptreningsøvingar og pusteøvingar. God pusteteknikk og tidleg aktivitet er viktig for å unngå lungebetennelse. Det er viktig at du kjem deg ut av senga så raskt som mogleg for å gå korte turar. Brokkbind blir tilrådd.
Oppfølging og sjukmelding
Nokre sjukehus avtaler oppfølging på poliklinikken etter nokre veker.
Vanleg sjukmeldingstid er 4-6 veker etter dei store brokka.
Styrken i bukveggen etter operasjon kan aldri bli betre enn 80 prosent av opphavleg styrke. Du skal unngå ekstreme belastningar, som svært tunge løft, resten av livet. Det er viktig med mest mogleg rørsle. Ved trening i treningsstudio skal belastinga av magemusklane skje gradvis. Det tek opp mot 6 månader før du kan sjå det endelege resultatet av operasjonen.
Ver merksam
Kontakt avdelinga om dersom du får nokre av desse plagene:
- tung pust
- bløding i såret
- væske fra såret
- aukande hevelse, raude eller smerte frå såret
- aukande hevelse i eitt eller begge bein
- sjukdomskjensle/nedsett allmenntilstand
- svimmelheit eller svime
- feber
Blir du akutt sjuk, ring 113.