Behandling

Arrbrokk

Eit arrbrokk er eit brokk som oppstår i eit operasjonsarr i buken. Behandlinga er operasjon, anten som open operasjon eller kikkholskirurgi (laparoskopi).

Introduksjon

Eit brokk betyr at delar av innhaldet i buken blir pressa ut gjennom ein defekt i bukveggen, i dette tilfellet gjennom eit arr. Dei vanlegaste arrbrokka kjem i eit midtlinjearr. Hos pasientar som er operert i buken, utviklar mellom 15–20 % arrbrokk. Jo mindre arra er, jo mindre er sjansen for brokk. Arrbrokka kan bli svært store og kosmetisk skjemmande, og dei kan gjere det vanskeleg å finne klede som passar. Dei er ofte smertefulle. Det er også ein sjanse for at tarm kan bli inneklemt i brokket, men ved dei store arrbrokka er dette svært sjeldan. Inneklemming av brokk er farleg og ein må straks ha hjelp, som ofte medfører operasjon.

Tilvising og vurdering

Pasientane blir tilvist frå fastlege eller frå ei anna kirurgisk avdeling.

I første omgang skal ein kirurg ta stilling til om det er aktuelt med operasjon eller ikkje.

Dei fleste stader vil kirurgane ha ei relativt ny CT-undersøking for å få oversikt over størrelsen og utbreiinga av brokket, for å vurdere bukveggsmuskulaturen og for å kunne sjå om det er noko som må bli tatt omsyn til inne i bukhola.

Utgreiingsfasen kan variere mykje, avhengig av ventetid til poliklinikk og CT.

I tilvisinga skal det stå kva pasienten er operert for, og når dette blei gjort. Størrelsen på brokket og pasientens plager skal bli beskrive, og det skal bli presisert om pasienten er så plaga at hen ønsker operasjon. Dersom pasienten er operert for kreft, skal det bli informert om oppfølging av kreftsjukdommen, og om det er funne spreiing eller lokal tilbakekomst av kreftsjukdommen. Tilvisinga bør også innehalde opplysningar om andre sjukdommar, medikament, røykevanar, vekt og høgde.

Ved operasjonar for arrbrokk er det vektgrense, slik at BMI må vere under 30. Ved BMI over 30 aukar komplikasjonsfaren betydeleg, og operasjonen er vanskelegare. Det er eit absolutt krav at pasientane er røykfrie minst 6 veker før og 6 veker etter operasjonen. Nikotinplaster og nikotintyggegummi kan bli brukt. Snus og el-sigarettar blir ikkje anbefalt, men er ikkje absolutt forbode. Det er viktig at pasientane får denne informasjonen av fastlegen ved tilvisingstidspunkt.

Før

Faste

Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.

De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. Barn kan få morsmjølkerstatning inntil 4 timer før operasjon/undersøking, og morsmjølk inntil 3 timer før. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan auke mageinnhold og magesyre.

Frem til 2 timer før operasjon/undersøking kan vaksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før. Klare væsker er: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Alle kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylje munnen når som helst.

Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Skal stoppast 2 timer før
Klare væsker, barn: Skal stoppast 1 time før

Dersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk. Strengare regler kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om.

Du skal ta ein grundig dusj med hårvask om morgonen på operasjonsdagen. Ikkje påfør hudkrem eller sminke etter dusjing.
På sjukehuset blir operasjonsområdet barbert dersom det er nødvendig.
Dersom du har fått beskjed om at du skal bruke brokkbind eller kompresjonstøy, kan du kjøpe dette hos bandasjist.

Under

Operasjonen blir gjort opent eller med kikkholskirurgi (laparoskopisk).

Open operasjon

Ved open operasjon fjernar vi det gamle arret og gjer ofte samtidig ein større eller mindre hudplastikk (fjerning av overskytande hud) fordi brokket har ført til ei utviding av huda. Brokksekken, som er ei utposing av bukhinna, kan bli fjerna eller sydd inn. Vi prøver å samle bukmuskulaturen slik at den opphavlege anatomien blir mest mogleg attskapt. VI bruker alltid ei nettforsterking. Det betyr at eit nett blir plassert under, mellom eller oppå muskulaturen som ei forsterking. VI legg inn eitt eller to dren (tynne plastikkrøyr) som skal drenere sårvæske og blod. Dersom det er gjort ein samtidig hudplastikk, legg vi på eit brokkbind eller kompresjonstøy.

Kikkholskirurgi

Ved kikkholskirurgi fjernar vi ikkje hud. Vi lagar fleire små snitt der røyr på 5 og 12 mm blir ført inn i bukhola, og operasjonen blir gjort gjennom desse. Brokksekken blir her trekt ned til bukhola, og vi legg eit nett mellom bukhinna og bukveggen. Nokre gonger stiftar vi nettet fast til bukveggen med absorberberre stiftar, andre gonger syr vi nettet fast med trådar som går gjennom muskulaturen. Før nettet blir festa, trekker vi muskulaturen saman, eller vi stiftar berre nettet fast som ein lapp over defekten i bukveggen.

Operasjonane blir gjort i narkose, ofte supplert med epiduralbedøving (i ryggen) og alltid med tillegg av lokalbedøving. Ved begge operasjonstypane blir det vanlegvis gitt antibiotika førebyggande.

Operasjonstida varierer mykje med brokkets størrelse, og om det samtidig skal bli gjort ein hudplastikk. Dei største operasjonane tar opp mot 3 timar, mens dei små kan vere gjort på mindre enn 1 time.

Etter

Etter operasjonen blir du verande i avdelinga i minst eitt døgn, ofte opp mot ei veke ved dei største brokka. Det viktigaste den første tida er god smertebehandling. I tillegg til tablettar eller sprøyter gir vi ofte smertestillande medisinar gjennom eit tynt kateter i ryggen (epiduralkateter). Dette kateteret blir liggande i 2–3 dagar. Blodprøver blir kontrollert dagleg for å oppdage eventuell betennelse eller bløding. Du får blodfortynnande medisin (f. eks. Fragmin) for å førebygge blodpropp. Avhengig av operasjonens omfang må du ofte sjølv sette slike sprøyter i 10 eller 25 dagar etter du har komme heim.

Dei første dagane etter operasjonen skal du utføre opptrening og pusteøvingar. God pusteteknikk og tidleg aktivitet er viktig for å unngå lungebetennelse.

Vi avtaler vanlegvis 1–2 etterkontrollar ved poliklinikken. Vanleg sjukemeldingstid er 4–6 veker etter dei store brokka. Styrken i bukveggen etter operasjon kan aldri bli betre enn 80 % av opphavleg styrke. Du skal unngå ekstreme belastningar, som svært tunge løft, resten av livet. Det er viktig med mest mogleg bevegelse. Ved trening i treningsstudio skal belastninga av magemusklane skje gradvis. Det tar opp mot 6 månader før du kan sjå det endelege resultatet av operasjonen.

Ver merksam

Ta kontakt med lege om du får aukande smerte, hevelse, rødme, feber eller det kjem verk frå såret.