Diagnose
Asperger syndrom, voksne
Aspergers syndrom er en autismespekterforstyrrelse, der særtrekk er til stede mer eller mindre hele tiden og fører til generelle vansker med å fungere i hverdagen. Vanskene er til stede fra tidlig barndom.
Forhold i familiesituasjon, arbeid og skole kan forsterke eller lette funksjonsvanskene. Det kan derfor være viktig å stille diagnosen tidlig slik at omgivelsene kan tilrettelegges på en best mulig måte. Diagnosen stilles kun når det foreligger vansker og utfordringer i dagliglivet.
Personer med Aspergers syndrom har normal intellligens, og det antas at rundt 0,5 % av befolkningen har denne tilstanden.
Tilvising og vurdering
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det er også andre helsepersonell som kan henvise.
Vi kaller deg inn til møte med sykehuset eller vi kommer hjem til deg. Sammen med deg setter vi opp en plan for utredning og oppfølging. Dersom behovet ditt for tjenester i spesialisthelsetjenesten er langvarig og kompleks, vil du få tilbud om en koordinator som vil hjelpe til med å samordne og koordinere behandlingstilbudet ditt.
Utredning
Vi får ofte henvisninger for å vurdere om en person har Aspergers syndrom. Det hender også at personer som har fått diagnosen, ønsker å få dette vurdert på nytt.
For å kunne bekrefte eller avkrefte diagnosen, må en spesialist gjøre en grundig vurdering. Som regel vil dette innebære en eller to lengre samtaler med psykolog. Hovedregelen er at vi også har samtaler med andre personer som kjenner deg godt, dersom du samtykker til dette. Dette kan eksempelsvis være en av foreldrene dine, et annet eldre famliemedlem eller en lærer.
I samtalene kommer vi til å be dere om å fortelle om fysiske milepæler og utvikling av språk, lek og sosial kompetanse. Opplysninger om søvn og forhold rundt matinntak kan også være viktig.
Det finnes ikke gode spørreskjemaer eller intervjuguider for å stille en aspergerdiagnose. De redskapene som finnes, er screeningredskaper der en viss skåre betyr at vi bør vurdere deg nærmere.
Spesialisthelsetjenesten bruker diagnoseverket ICD-10, som har kriterier for Aspergers syndrom. Det er enighet om at kriteriene er for generelle, og at diagnosen kan stilles for lett. Når vi vurderer diagnosen, tar vi utgangspunkt i ICD-10, men bruker også mer utfyllende kriterier basert på anerkjent forskning og faglitteratur om temaet.
Kriterier for Aspergers syndrom
Ifølge ICD-10 innebærer tilstanden en unormal sosial samhandling som viser seg ved minst to av følgende kriterier (1-4):
Andre vilkår for å stille diagnosen
ICD-10 krever også at det i tidlig barndom ikke var noen vesentlig forsinkelse i utvikling av tale eller språkforståelse, eller i kognitiv utvikling. Milepæler i motorisk utvikling kan likevel være litt forsinket, og klossethet er vanlig. I praksis har likevel tidlig språklig og motorisk utvikling liten betydning for om diagnosen stilles, særlig for voksne.
I tillegg krever diagnose at de kvalitative avvikene i sosial samhandling og interesser er gjennomgripende. Det betyr at grunnleggende, spesielle væremåter er mer eller mindre framtredende hele tiden. Det medfører at dess mer «normalt» personen opptrer i noen situasjoner, dess mer taler det imot Asperger syndrom.
Behandling
Tilbakemelding og informasjon
Etter utredningen gir vi tilbakemelding på resultatene. Hvis diagnosen stilles, informerer vi om hva tilstanden innebærer og særlige utfordringer forbundet med denne. Også pårørende kan få informasjon, dersom du samtykker. Det samme gjelder skole, arbeidsgiver, NAV og andre involverte.
For å forstå hva det vil si å ha Aspergers syndrom, er det behov for informasjon om vanlig atferd og vanlige følelsesmessige reaksjoner ved Aspergers syndrom, og om hvordan man kan møte vanlige utfordringer hjemme, på skolen, på arbeidsplassen og på fritiden. Å forstå at sosiale relasjoner er vanskelige for personer med Aspergers syndrom, er vesentlig.
Behandling
Vi lager gjerne en behandlingsplan sammen. Den handler om mestringsstrategier, det vil si hvordan du kan opptre i utfordrende situasjoner og meddele utfordringer og spørsmål til andre, inkludert å be om hjelp. Den handler også om tilrettelegging for å unngå for store utfordringer. Generelt er det bra om dine nærmeste er med og utarbeider behandlingsplan.
Du vil få tilbud om individuelle samtaler, eller å delta i gruppe, med fokus på å leve med diagnosen. Dersom du ønsker det, tilbyr vi veiledning til nærpersoner og skole, arbeidsgiver, NAV eller andre.