Diagnosen blir stilt basert på samtale med pasient og pårørande. Pårørande kan bli spurde om pasienten har endra seg mentalt dei siste dagane. Tilstanden er ubehageleg for pasientane og det er viktig å oppdage delirium tidleg for å legge til rette vidare behandling. Det trengst ingen blodprøver eller røntgenundersøking for å stille diagnosen delirium, men det er viktig å undersøke breitt for å finne utløysande årsaker slik at desse kan behandlast.
Delirium kan i ei viss grad førebyggjast i sjukehus gjennom å tryggje pasienten, gjenta informasjon og sørgje for at utsette pasientar blir skjerma for unødvendig støy og uro. Pårørande har ei viktig rolle i å førebyggje delirium sidan dei kan vere med å tryggje pasienten og hjelpe til med å forklare kva som skjer.
