Fedme hos vaksne

Ved første konsultasjon kartlegg vi sjukehistoria di, vekthistorie og vektrelaterte følgesjukdommar med tanke på moglege årsaker og komplikasjonar til overvekta. Legen gjer så ei klinisk undersøking. I tillegg blir det tatt ulike prøver, som for eksempel blodprøve.

Dei fleste vil så følgast opp av sjukepleiar, ernæringsfysiolog, fysioterapeut, psykolog eller idrettspedagog. Her er formålet å kartlegge kva du et, den fysiske aktiviteten din og å gi råd om dette. Vi ønsker å bruke god tid på å gi deg grundig informasjon om fordelar, ulemper og biverknader av kirurgiske og ikkje-kirurgiske behandlingsmetodar. Denne informasjonen kan du få enten i individuelle konsultasjonar eller i gruppemøte. Deretter legg vi opp ditt vidare sprang saman med deg, der vi finn den behandlingsmetoden som passar deg best (samval).

Pasientar med psykiske plager som kan ha noko å seie for behandlinga vil bli tilviste til psykolog.

Livsstilsendring

Sjukleg overvekt blir behandla med livsstilsbehandling (åtferdsbehandling) med eller utan medikament eller vektreduserande operasjon.

I behandlinga fokuserer vi på korleis du kan endre livsstilen din. Målet med behandlinga er varig betring av levevanar, vektreduksjon, vektstabilisering og betring av følgesjukdommar. Behandlinga kan bestå av gruppe- og individuell undervisning og inkluderer element av kognitiv åtferdsterapi og motiverande samtaleteknikkar.

Vektreduserande medisinar

I tillegg til endra kostvanar og/eller auka fysisk aktivitet kan du få medisinar som kan bidra til vektreduksjon.

Per august 2024 finst fire ulike vektreduserande medikament. Det er ikkje anbefalt å kombinere nokon av desse medisinane. Kva medisin du eventuelt kan bruke, vil vere avhengig av om du har andre sjukdommar. Det er derfor viktig at du og legen saman kjem fram til kva som er trygt for deg å bruke.

Vekttapet stoppar vanlegvis etter 6–12 månader. Medikamentet hjelper deg deretter å halde oppe vekta på eit stabilt nivå.

Les meir om vektreduserande medisinar på helsenorge.no

Vektreduserande kirurgi

Vektreduserande kirurgi kan vurderast om ein ikkje kjem i mål med konservative og eventuelle medikamentelle tiltak, og dersom kriteria for «sjukleg overvekt» er oppfylte (BMI≥ 40, ≥ 35 dersom vektrelaterte følgesjukdommar). Somme pasientar med BMI ≥ 30 med type 2 diabetes kan også vurderast for kirurgi.

Pasientar som blir vurderte for kirurgi skal først gå gjennom undervisning med informasjon om kva kirurgi inneber og krev av pasienten sjølv. Det blir informert om:

• Kirurgiførebuande kurs
• Forundersøking med gastroskopi
• Konsultasjon hos kirurg før operasjon
• Konsultasjon på prepoliklinikk med anestesilege og andre fagpersonar 1–2 veker før operasjon
• Lågkaloridiett som må følgast dei siste tre vekene før operasjon
• Kvinner som er i fruktbar alder og er seksuelt aktive må ta ein graviditetstest før planlagd operasjon
• Oppfølgingstida med polikliniske kontrollar hos lege og gruppemøte

Etter at anbefalt behandling er gjennomført, vil du få tett oppfølging både på sjukehuset og hos fastlegen din. Behandlinga du har vore igjennom vil vere førande for kva type oppfølging, og kor ofte du skal ha oppfølging.

Plastikkirurgi

Det store vekttapet medfører ofte overskotshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert moglegheit for fysisk aktivitet og psykiske plager.

Plastikkirurgi blir først vurdert etter at vekta har vore stabil i minst eitt år og tidlegast to år etter fedmeoperasjonen.