Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Forstopping hos barn

Forstopping er ein tilstand med plagsamt treg eller forseinka avføring. Dette er vanleg hos barn. Forstopping kan gi magesmerter, og mange barn gruer seg til dobesøk sidan det gjer vondt å kvittere avføring.

Forstopping er den heilt klart vanlegaste årsaka til avføringsuhell. Avføringa kan vere hard og knolleit, men ho kan også vere blaut. Det kan komme av av avføring som står lenge i endetarmen blir «eten» av bakteriar som gjer han blaut, eller at det er noko hard avføring i endetarmen, som berre laus avføring klarer å passere. Har ein avføring ståande i endetarmen hyppig utan å få han ut, blir signal som vanlegvis blir sende frå endetarmen til hjernen (om at nå er det på tide å finne ein do) svakare. Det blir med andre ord vanskelegare for barna å kjenne at dei må på do. 

Spedbarn som får morsmjølk kan ha avføring svært ofte (etter kvart måltid) eller svært sjeldan (inntil kvar 14. dag), men dette er ikkje forstopping viss barnet verkar friskt. Barn som får morsmjølkerstatning kan stundom få forstopping. Etter kvart som barnet veks vil avføringa ofte komme ein gong om dagen eller annankvar dag. 

Symptom 

  • Avføringa blir opplevd hard, tørr og smertefull. 
  • Viss forstoppinga har vart lenge kan barnet bli kvalm og kaste opp. 
  • Av og til kan ein også sjå laus avføring, som ved diaré. Dette kan skje viss avføringa har blitt ståande så lenge i tarmen at han har blitt brote ned av bakteriar og blitt mjukare. 

Årsaker 

Ofte finn ein inga årsak. Hos barn i 3-4 årsalderen kan problema begynne når dei skal slutte med bleier. Viss barnet har hatt ei dårleg oppleving med hard avføring, kan barnet bli bekymra for å gå på do, vegre seg og halde avføringa tilbake. Dermed kan avføringa bli hardare og opplevast ubehageleg, slik at ein kan komme inn i ein vond sirkel. Barn som blir sjuke og sengeliggande eller barn med funksjonshemmingar som bevegar seg lite, får oftare plager med forstopping. 

Tilvising og vurdering

Fastlegen gjer ei utgreiing og behandlar barn og ungdom med kronisk forstopping. 

Hos dei fleste barn med forstopping som ikkje har teikn på alvorleg underliggande sjukdom (nattesmerter, avflatande vekst, blod eller slim i avføringa) kan pasienten behandlast i primærhelsetenesta.  

Sjå rettleiingsskriv for Forstoppelse (obstipasjon) hos barn. 

Barn med uttalt og behandlingsresistent forstopping, og dessutan dei som er inkontinente for avføring, har sein *mekoniumavgang og dårleg trivsel har ifølge prioriteringsrettleiaren til helsedirektoratet rettleiande rett til helsehjelp i spesialisthelsetenesta. 

Hos dei fleste barn med forstopping som ikkje har teikn på alvorleg underliggande sjukdom (nattesmerter, avflatande vekst, blod eller slim i avføringa) kan pasienten behandlast i primærhelsetenesta.  

Kva kan fastlegen gjere 

Sjå infoskriv frå Norsk foreining for allmennmedisin og Norsk barnelegeforeining (2025) om Forstoppelse (obstipasjon) hos barn. 

Når bør ein vise til barnelege 

  • Barn med ukomplisert forstopping har ifølge Helsedirektoratets prioriteringsrettleiar i pediatri ikkje rettar til helsehjelp i spesialisthelsetenesta. Derimot kan ein tilvise obstipasjon som er uttalt og behandlingsresistent eller dersom det ligg ufrivillig avføring føre.  

Kva blir ønskt inkludert i tilvisinga til barnelege? 

  • Anamnese. Resultat frå klinisk undersøking. Tilvekst, inkludert vekt. Trivsel/fungering. Kva tiltak som er freista, og i kva dosar og i kva tidsperiode medikament er gitt. Om foreldra har fått til å følge opp behandlingsråd. Kva ein forventar av utgreiinga hos barnelegen: Råd? Vidare tiltak? Secvond opinion? Hereditet på mage/tarmsjukdom eller autoimmun sjukdom. Svar på blodprøver (*inkl glutenantistoff) og *kalprotektin.  

Kva kan ein forvente etter at barnet har vore hos barnelege?   

  • Det er sjeldan behov for bildediagnostikk eller fleire blodprøver utover det som allereie er tatt i primærhelsetenesta ved denne tilstanden.   

Utgreiing

Behandling heime ved forstoppelse hos barn

Oppfølging

Kontakt

Haugesund sjukehus Barne- og ungdomsavdelinga

Kontakt Barne- og ungdomsavdelinga

Oppmøtestad

Vår avdeling med sengepost og poliklinikk ligg i 3. etasje. Ta trappene eller heisen ved Narvesen. Du kjem rett til avdelinga når du går ut i 3. etasje.

Besøkstider

  • I dag 17:00 - 18:30
En høy vinkel av en bygning

Haugesund sjukehus

Karmsundgata 120, 5528 Haugesund

Transport

Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.

www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)

www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

Praktisk informasjon

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har tre ladeuttak.

Reserverte parkeringsplassar

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Parkeringsavgift

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​

Parkering i Haugesund sentrum

Sjå P-kart - Haugesund Parkering

 

Du kan endre timen din inntil 48 timar før oppmøte. Dette kan du gjere på helsenorge.no eller ved å kontakte oss på telefon 52 73 90 00. Kontaktsenteret vårt er opent kl. 07.30 – 15.30.

helsenorge.no finner du informasjon om timen din i innkallingsbrevet.

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.