Livsstilsendring ved fedme hos barn og unge

For å lykkast med livsstilsbehandling må barnet eller ungdommen vere motivert og klar for å endre levevanar. Før behandlinga gjennomfører vi ofte ein type samtale som blir kalla motiverande intervju.

Av og til har vi også ein informasjonsdag for føresette.

Åtferdsbehandling er viktig for hjelpe barnet til å endre og halde oppe nye kost- og aktivitetsvanar over tid. Den består av tett oppfølging både individuelt og i gruppe. Saman jobbar vi med strategiar og tiltak i kvardagen, og med konkrete mål.

Motivasjon

Familiens, og framfor alt motivasjonen til barnet eller ungdommen for endring, er viktige verktøy for å oppnå å endre levevanar. Vi jobbar derfor etter ein metode som blir kalla motiverande intervju, der vi i endringsarbeidet tar utgangspunkt i motivasjonen til barna og ungdommane og ønsker om å gjere endring.

Det er vanskeleg å stå i endringar over tid, derfor er vi ekstra klare over å bruke familiane sine eigne erfaringar og ønsker om endring i arbeidet med å finne motivasjon for å stå i endringsarbeidet.

Konkrete mål

Det lønner seg å sette heilt konkrete mål for ny åtferd som kan føre til ein varig vektreduksjon. Eit eksempel på dette er at barnet bestemmer seg for å gå eit rask 30 minuttars tur kvar dag uansett vêr, men også har eit konkret alternativ dersom det blir uvêr.

Sjølvovervaking

Før dei nye vanane er innarbeidde, er det viktig å lage ei systematisk oversikt over matinntaket. Oversikta bruker vi som hjelp til å bli klar over vanar og endring av livsstilen. Deretter er det viktig å tore å vege seg, for desse resultata bruker vi til å justere matinntak og fysisk aktivitet (sjølvovervaking/sjølvmonitorering).

Stimuluskontroll

Det er viktig å forstå kva for nokre ytre faktorar (stimuli) som kan utløyse overeting, som for eksempel lett tilgjengeleg sjokolade eller snacks på bordet. Jo meir svolten du er, jo større er sjansen for at freistingane kan påverke dine val. Eit eksempel er å gå i butikken når det er lenge sidan ein har ete.

De bør redusere eller fjerne freistingane, eller påskjønne på andre måtar dersom barnet klarer å la vere å forsyne seg.

Redusert kaloriinntak

Fedme hos barn og unge blir også regulert gjennom å redusere kaloriinntaket. For barn som framleis skal vekse er ofte målsettinga stabil vekt, mens for ungdom er målsettinga ein reell vektreduksjon. Det finst mange ulike diettar, som for eksempel lågfeitt-, lågkarbo-, høyprotein-, eller låg glykemisk indeks.

Forsking har likevel vist at diettane ikkje gir ulike effektar på varig vekttap (lengre enn 2 år). For barn og ungdom anbefaler vi å følge Helsedirektoratets kosthaldoppfordringar. Ungdom kan oppnå varig vektreduksjon ved å redusere kaloriinntaket med 500–1000 kaloriar per dag eller avgrense seg til eit totalinntak på 1200-1800 kaloriar dagleg.

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

For å sikre varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for seint å begynne. Det blir anbefalt minimum 60 minutt fysisk aktivitet kvar dag. Aktiviteten bør vere variert og intensiteten både moderat og høg.

Fysisk aktivitet utover 60 minutt dagleg gir enda større helsegevinstar. Minst tre gonger i veka bør aktiviteten vere med høg intensitet, og inkludere aktivitetar som gir auka muskelstyrke og styrker skjelettet.

Støttebehandling

Det er utfordrande å gjere endringar i kosthald og aktivitet. For mange trengst stor innsats over tid, men for somme er ikkje rettleiing nok for å oppnå dei resultata som trengst. Da kan det vere aktuelt med støttebehandling.

Medikamentell behandling

Behandling med medisinar som reduserer svolt og aukar mettheit kan for nokon vere nødvendig for å oppnå endringar. Slik behandling er godkjent for ungdom etter fylte 12 år, og behandlarane våre kan saman med familien vurdere om det er aktuelt.

Kirurgisk behandling

For enkelte, når all anna behandling er freista utan tilstrekkelege hjelpa og fedmen utgjer ein stor risiko for helsa, kan kirurgisk behandling vere nødvendig for å oppnå vektnedgang. Behandlarane våre har erfaring med oppfølging av barn og ungdom med alvorleg fedme, og kan vurdere om kirurgi kan vere ei aktuell behandling som kan gjere det lettare å ete mindre.

Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskeleg. Kroppen har ei rekke innebygde forsvarsmekanismar mot vekttap, og desse har gode metodar for å føre vekta opp igjen. Dei som har gått mykje ned i vekt blir meir svoltne, får meir lyst på usunn mat og får lågare forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjer det mykje lettare å legge på seg igjen.

De bør derfor legge ein god plan for kva som må til for å stabilisere vekta etter ein vellykka vektreduksjon. Dette inneber praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringane som er nødvendige. Spesielt for barn og ungdom er det nødvendig at vanane blir haldne oppe i heile familien.

Å halde oppe gode levevanar etter vektreduksjon er ein livslang krevjande prosess, og de bør førebu dykk på at det kan bli vanskeleg i periodar. Dersom barnet får tilbakefall eller nye problem kan de tilvisast til sjukehuset på nytt.