Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Øsofagusatresi

Øsofagusatresi betyr at matrøyret munnar blindt. Matrøyret er delt i to, og det er ingen samband mellom øvre og nedre del av matrøyret. Mat og spytt kan derfor ikkje komme ned i magesekken.

Symptom

Den vanlegaste forma for øsofagusatresi blir kjenneteikna ved at den øvre delen av matrøyret endar blindt eit stykke nedanfor svelget. Den nedre delen av matrøyret har ein sambandsgang (fistel) til luftrøyret. Avstanden mellom dei to endene av matrøyret kan variere. Ved ein sjeldnare variant av øsofagusatresi er det ingen fistel til luftrøyret, og avstandane mellom dei to endene av matrøyret er spesielt lang («long gap» øsofagusatresi).

Etter fødsel klarer ikkje barnet å svelge spytt, slim eller morsmjølk (problem med amming).

Utgreiing

Sjukdommen er mistenkt ved svangerskapsultralyd ved for mykje fostervatn (polyhydramnion) og lita eller manglande framstilling av magesekken gir mistanke om øsofagusatresi. Etter fødsel slimar barnet fordi spyttet ikkje kan svelgast ned. Ved forsøk på amming kan oppkast, hoste og pustevanskar oppstå.

Når barnet skal sugast etter fødsel, stoppar sonden i matrøyret (øsofagus) cirka 10 cm frå munnen, og sonden lèt seg ikkje føre ned i magesekken.

Røntgen vil vise at sonden stoppar eit lite stykke nedanfor svelget. Luft i magesekk og tarm tyder på fistel mellom luftrøyret og nedre del av matrøyret. Om det ikkje blir påvist luft i magesekken, tyder dette på manglande samband (fistel) mellom matrøyr og luftrøyret. Da er det ofte lang avstand mellom dei to endene av matrøyret («long gap» øsofagusatresi).

Cirka 50 prosent av barna med øsofagusatresi har andre misdanningar. Dei vanlegaste er i skjelett, urinvegar, hjarte og/eller tarm.

Behandling

Behandling av øsofagusatresi er operasjon. Som regel vil barnet opererast i første eller andre levedøgn. Målet for operasjonen er å sy øvre og nedre del av matrøyret saman slik at dette blir eit heilt røyr. Skøyten blir kalla anastomose. Samtidig blir fistelen lukka til luftrøyret.

Ved «long gap» øsofagusatresi, blir det først operert inn ein sonde til magesekken for ernæring. Det vil seinare utførast ein ny operasjon der ein skøytar saman matrøyrendene.

Oppfølging

Forløpet avheng om barnet har andre misdanningar. Barnet vil følgast opp ved barnekirurgisk seksjon ved Oslo universitetssykehus i samarbeid med lokal barneavdeling. Symptom avgjer behov for oppfølging.

Hos nokre barn blir skøyten trong slik at barnet får eteproblem. Da kan det bli aktuelt å blokke skøyten. Mens barnet er i narkose blir ein sonde ført ned til skøyten, og ein ballong med vatn blir blåst varsamt opp slik at det tronge partiet blir utvida. Av og til må blokking gjentakast fleire gonger.

Mange med øsofagusatresi har gastroøsofageal refluks (mageinnhald går opp i matrøyret). Som regel kan dette behandlast tilfredsstillande med medisinar. Hos nokon vil det vere nødvendig med ein operasjon for å hindre at magesaft kjem opp i matrøyret.

Mange har tørrhoste og hyppigare luftvegsinfeksjonar enn andre barn. Nokon vil trenge medisinar for dette. Alle barn med øsofagusatresi har mjukare luftrøyr enn andre. Dette er årsaka til den typiske hosten barna har. Ein sjeldan gong er luftrøyret så mjukt (tracheomalaci) at det skaper pusteproblem.

Barn med øsofagusatresi treng lengre tid på måltid fordi rørsla i matrøyret er dårlegare enn normalt. Mange erfarer at det hjelper å drikke rikeleg under måltida.

Nasjonal kompetanseteneste

Senter for sjeldne diagnosar er ein del av Nasjonal kompetanseteneste for sjeldne diagnosar. Senteret kan bidra med å overføre kompetanse om diagnosen og om det å leve med den til lokalt hjelpeapparat, barnehage og skole, slik at det blir skapt ei større forståing for dei utfordringane personar med diagnosen og familien møter i kvardagen.

Les meir om øsofagusatresi på nettsidene til Senter for sjeldne diagnosar

Kontakt

Haugesund sjukehus Nyføddintensiv

Kontakt Nyføddintensiv

Oppmøtestad

Vi held til i 3. etasje, ny vestblokk. Følg skilting til Nyføddintensiv.  

Poliklinikk: Følg skilt til poliklinikken og gå litt forbi døra til nyføddavdelinga. Gå ned den lange gangen, ta så til høgre og inn på rommet som er merka med poliklinikk. Ring på snora på veggen for å komme i kontakt med oss.

En høy vinkel av en bygning

Haugesund sjukehus

Karmsundgata 120, 5528 Haugesund

Finn fram

Transport

Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.

www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)

www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

Praktisk informasjon

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har tre ladeuttak.

Reserverte parkeringsplassar

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Parkeringsavgift

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​

Parkering i Haugesund sentrum

Sjå P-kart - Haugesund Parkering

 

Du kan endre timen din inntil 48 timar før oppmøte. Dette kan du gjere på helsenorge.no eller ved å kontakte oss på telefon 52 73 90 00. Kontaktsenteret vårt er opent kl. 07.30 – 15.30.

På helsenorge.no finner du informasjon om timen din i innkallingsbrevet.

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.