Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Sikkerheitspsykiatri

Sikkerheitspsykiatri karakteriserer den delen av psykisk helsevern som behandlar pasientar med problem med aggresjon eller vald. Pasientane har store behov for oppfølging og treng eit høgt nivå av personaldekning for å sikre trygg rehabilitering.

Dei fleste pasientane i sikkerheitspsykiatrien har psykoselidingar. Fleire av pasientane har i tillegg problem med rusavhengnad, sjølvskading, utviklingsforstyrringar og personlegdomsforstyrringar.

Sikkerheitspsykiatriske einingar er ekstra godt bemanna, og dei har spesiell inngangskontroll med låst dør.

Tilvising og vurdering

Dei fleste av pasientane som er innlagde i ei sikkerheitspsykiatrisk eining er underlagde tvungent psykisk helsevern, eller er på dom til behandling. Dom til behandling betyr at personar som har utført valdshandlingar får behandling i psykisk helsevern som særreaksjon, i staden for fengselsstraff.

Tilvisande instans vil i all hovudsak vere andre einingar i spesialisthelsetenesta. Det kan også vere tingretten via statsadvokatembeta ved gyldig dom og overføring til tvungent psykisk helsevern i samsvar med paragraf 5 i Psykisk helsevernlova.

Årsaka til innlegging kan også vere fengslingsvedtak på paragraf 188 i Straffeprosesslova – varetektssurrogat.

I perioden før innlegging kan møte med tilvisande instans og pasient vere aktuelt, spesielt ved tilvising frå akuttpsykiatrisk avdeling. Formålet vil vere å hente inn ytterlegare informasjon og planlegge overføring til den sikkerheitspsykiatriske eininga.

Behandlingstilbodet

Personalgruppa er tverrfagleg samansett av legar, psykologar, sjukepleiarar, vernepleiarar, fysioterapeutar, ergoterapeutar, sosionomar, helsefagarbeidarar med fleire. Personalet har brei erfaring med pasientar som har vanskar med aggresjon, vald eller sjølvskading.

Alle pasientane har eit behandlingsopplegg som blir tilrettelagt for kvar enkelt. Allereie tidleg etter at pasientane kjem, får ein tilbod om tilpassa aktivitetar slik at dei skal få ein meiningsfylt kvardag.

Behandlinga kan bestå av miljøterapi, samtaleterapi, ergoterapi, trening og annan fysisk aktivitet. I tillegg er medisinar ein sentral del av behandlinga for mange.

Diagnostisk vurdering, kognitiv utgreiing og funksjonskartlegging inngår i behandlinga. Sentralt i arbeidet er også valdsrisikovurderingar, som er standard ved endring i oppfølging, ved permisjonar og ved utskrivingar.

Pasientane skal rehabiliterast tilbake til samfunnet. Det er derfor viktig å hjelpe dei med å ha orden i økonomi, ein stad å bu og at dei har meiningsfulle aktivitetar etter utskriving.

I samband med utskriving er bruk av ein plan for meistring av kriser eit viktig behandlingstiltak. Denne planen blir utarbeidd saman med pasienten og beskriv faresignal og teikn til forverring i psykisk helse. Tilpassa tiltak for å førebygge ytterlegare forverring vil vere beskrive i krisemeistringsplanen.

Oppfølging

Etter utskrivinga vil den sikkerheitspsykiatriske eininga nokre gonger halde kontakt med pasienten og med hjelpeapparatet i ein periode. Denne oppfølginga kan vere i form av deltaking i ansvarsgrupper, samarbeidsmøte eller rettleiing. Lengda på dette samarbeidet vil variere ut frå behov. Målet er at pasienten skal få tilpassa og forsvarleg oppfølging på heimstaden.

Sist faglig oppdatert 13.10.2025

Kontakt

Haugaland DPS

Kontakt Haugaland DPS

Oppmøtestad

Vi held til i Haugesund og i Kopervik.

Pårørande og besøk

Pasientar og pårørande - Helse Fonna HF

Dersom det er særskilde behov for besøk utanom ordinær besøkstid, vil vi – så langt det er mogleg – leggje til rette for besøk eller følgje til pasientar.

Oppmøtested

Floravegen 75

5535 Haugesund

Kart

Besøkstider: kl. 16.00-21.00.

Oppmøtested

Asaldalvegen 1

4250 Kopervik

Kart

Besøkstider: kl. 16.00-21.00.

Besøkstider

  • I dag 17:00 - 18:30