Tryggingspsykiatri
Tryggingspsykiatri karakteriserer den delen av psykisk helsevern som behandlar pasientar med aggresjons- eller valdsproblematikk, eller har behov for spesiell personalintensiv behandling.
Symptom og årsaker
Dei fleste pasientane i tryggingspsykiatrien har psykoseproblematikk. Fleire pasientar har tilleggsproblem i form av rusavhengnad, sjølvskading, utviklingsforstyrringar og personlegdomsforstyrringar.
Tryggingspsykiatriske einingar er ekstra godt bemanna og har spesiell inngangskontroll med låst dør.
Dei fleste av pasientane som er innlagde her er underlagde tvungent psykisk helsevern, eller er på dom til behandling. Dom til behandling betyr at personar som har utført valdshandlingar får behandling i psykisk helsevern som særskilt reaksjon, i staden for fengselsstraff.
Tilvisande instans vil i all hovudsak vere andre einingar i spesialisthelsetenesta (akuttpsykiatri) og Tingretten via Statsadvokatembeta ved gyldig dom og overføring til tvinga psykisk helsevern i samsvar med paragraf 5 i psykisk helsevernslova.
Årsaka til innlegging kan også vere fengslingsvedtak på paragraf 188 i straffeprosesslova – varetekt-surrogat.
Før
I perioden før innlegging kan møte med tilvisande instans og pasient vere aktuelle, spesielt ved tilvising frå akuttpsykiatrisk avdeling. Formålet vil vere å hente inn ytterlegare informasjon og planleggje overføring til tryggingspsykiatrisk seksjon/avdeling.
Under
På tryggingspsykiatriske einingar er personalgruppa tverrfagleg samansett av legar, psykologar, sjukepleiarar, vernepleiarar, fysioterapeutar, ergoterapeutar, sosionomar, helsefagarbeidarar med fleire. Personalet har brei erfaring med pasientar som har vanskar med aggresjon, vald eller sjølvskading.
Alle pasientane har individuelle behandlingsopplegg. Allereie tidleg etter at pasientane kjem, prøver vi å finne tilpasse aktivitetar slik at alle pasientane skal få ein meiningsfylt kvardag.
Behandlinga kan bestå av miljøterapi, samtaleterapi, ergoterapi, trening og annan fysisk aktivitet. I tillegg er medisinar ein sentral del av behandlinga for mange.
Diagnostisk vurdering, kognitiv utgreiing og funksjonskartlegging inngår i behandlinga. Sentralt i arbeidet er også strukturerte valdsrisikovurderingar, som er standard ved endring i oppfølging, ved permisjonar og ved utskrivingar.
Vi vektlegg at pasientane skal rehabiliterast tilbake til samfunnet. Det er derfor viktig å hjelpe pasientane med å ha orden i økonomi, ein stad å bu og at pasienten skal kunne ha meiningsfulle aktivitetar etter utskriving.
Etter
I samband med utskriving er bruk av krisemeistringsplan eit behandlingstiltak. Skjemaet er utarbeidd i fellesskap med pasienten og er meint å identifisere faresignal og teikn til forverring i psykisk helse. Tilpassa tiltak for å førebyggje ytterlegare forverring vil vere beskrive i krisemeistringsplanen.
Etter utskrivinga vil vi stundom halde kontakt med pasienten og med hjelpeapparatet i ein periode. Dette kan vere i form av deltaking i ansvarsgrupper, samarbeidsmøte eller rettleiing. Lengda på dette samarbeidet vil variere ut frå behov. Målet er at pasienten skal få tilpassa og forsvarleg oppfølging på heimstaden.