Bestill og endre time for blodgiving
Du kan enkelt bestille eller endre time når du skal gi blod.
Hos barn er skåldingsskadar den vanlegaste forma for brannskade. Skadane kjem som oftast av at pasienten får varm væske i form av kaffi, tevatn eller liknande over seg. I nokre tilfelle kjem av det også for høg temperatur på springvatn, badevatn og liknande.
Skåldingsskadar utgjer ein stor del av brannskadane som treng sjukehusbehandling. Mange av desse skadane kan heldigvis gro konservativt, det vil seie utan behov for operasjon. Men det er da svært viktig å kunne gjennomføre god sårbehandling og unngå sårinfeksjonar.
Alle større skåldingsskadar (meir enn ei handflate) bør sjåast til av lege og pasienten bør som oftast leggast inn på sjukehus. Spesielt gjeld dette hos små barn.
Skadar som overstig 5 prosent av kroppsarealet hos barn og 10 prosent av kroppsarealet hos vaksne, bør vurderast for behandling ved brannskadeavdelinga ved Haukeland universitetssjukehus.
Store skåldingsskadar som omfattar meir enn 15–20 prosent av kroppsoverflata er potensielt livstruande og må straks takast hand om av kvalifisert helsepersonell.
Pasientar med alvorlege brannskadar blir lagde direkte inn på sjukehus og treng inga tilvising. Ring 113 og du vil få hjelp vidare derifrå.
For mindre skadar blir pasienten ofte tilvist vidare frå fastlege eller legevakt om dei finn det mest tenleg at skaden blir behandla på sjukehus.
Det vil ikkje vere snakk om ventetid før ein slepp til for behandling av akutte brannskadar, men ved mindre problemstillingar lyt ein gjerne vente til dagtid eller neste kvardag før vidare oppfølging ved sjukehus.
Når pasienten kjem til sjukehuset med ein skåldingsskade eller annan brannskade vil hen straks bli møtt av helsepersonell. Ved store skadar vil ein gjerne bruke eit standardisert traumemottak for å utelukke livstruande skadar.
Når det gjeld sjølve brannskaden er det viktig å vurdere om den er så djup at han må opererast eller om det er mogleg at han gror av seg sjølv. Det er viktig å kunne berekne omtrent kor mykje av hudoverflata til pasienten som er skadd. Dette gjer at helsepersonell kan berekne behovet for væsketilførsel dei første timane. Dette behovet kan vere svært stort, og for å unngå at pasientane går i sjokk (livstruande blodtrykksfall), er det viktig å komme i gang med å gi væsketilførsel tidleg ved store skadar.
Det er derfor viktig at ein kan undersøke heile hudoverflata til pasienten og det er derfor ønskeleg å vere i eit godt oppvarma rom for å unngå at pasienten blir nedkjølt.
Utgreiing og vurdering av skadane er vanlegvis unnagjord i løpet av eit par timar. Men dette kan variere veldig. I mange tilfelle vil legen gjere ny vurdering av skadane 1–2 døgn etter første undersøking. Spesielt ved skålding vil ofte djupna av skaden vere heilt i grenseland for om det er behov for operasjon. Det gjer at skadane ofte blir behandla konservativt med gjentatt sårstell i 10–14 dagar før det blir endeleg bestemt seg om det er behov for å operere delar av skadane.
Behandlinga av skåldingsskadar består hovudsakleg av konservativ behandling, det vil seie gjentatt sårstell eller operativ behandling som operasjon med fjerning av forbrent vev og dekking av sår med delhudtransplantat. I tillegg vil pasienten ha behov for fysioterapi under heile behandlingsforløpet.
Ofte vil skåldingsskadane bli behandla med konservativ behandling i starten og gjenståande sår som ikkje gror, vil eventuelt bli opererte. Legane ventar gjerne 2–3 veker før dei opererer desse skadane.
Skåldingsskadar som gror av seg sjølve treng gjerne 2–3 veker på å bli heila. For djupare skadar vil lengda på behandlinga variere meir, men det tar gjerne meir enn éin månad før pasienten er klar for heimreise, ved større skadar. Mindre skadar kan ofte behandlast poliklinisk med sårskift 1–2 gonger i veka.
Dersom pasienten framleis har sår eller har behov for oppfølging for å unngå skjemmande arr, vil dette bli følgt opp ved poliklinikken ved sjukehuset. Tida for oppfølging varierer mykje ut frå kva skade pasienten har hatt.
Felles akuttmottak ligg i underetasjen til Haugesund sjukehus, i nybygget mot sørvest.
Blir du transportert med ambulanse eller av portør, vil du automatisk bli registrert på akuttmottaket.
Viss du kjem sjølv, må du gå inn hovudinngangen til Haugesund sjukehus. Deretter går du forbi Narvesen-kiosken og innover gangen i nybygget. Du kan ta heis eller trapp ned til underetasjen. Du må registrere deg i ekspedisjonsluka før du kan kome inn til venteområdet på akuttmottaket.
Hovudinngangen til Haugesund sjukehus er alltid open.

Karmsundgata 120
5528 Haugesund