Hyppigheit, symptom, årsaker og konsekvensar
Det finst to hovudtypar av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).
Obstruktiv søvnapné (OSA)
Behandlingstrengande OSANE finst hos 1 av 10 vaksne personar i Noreg. Personar med OSANE er vanlegvis også snorkere. Snorkelyden blir skapt av vibrasjonar i svelget ved innpust når ein søv.
Undertrykk ved innpust kan føra til at dei øvre luftvegane kollapsar inntil musklane i svelget blir aktiverte og luftvegane blir igjen opna.
I denne perioden, som kan vara lenger enn eitt minutt, blir oksygennivået redusert i blodet og søvnkvaliteten blir redusert.
Symptoma på OSANE varierer frå uttalt søvnigheit på dagtid til mangel på symptom. Nattlege oppvakningar og å måtta tissa på natta kan også vera symptom på sjukdommen. Ubehandla pasientar med uttalt søvnigheit har auka risiko for trafikkulykker og arbeidsuykker. Pasientar med meir enn 15 pustestoppar per time har auka risiko for hjarte- og karsjukdommar dersom det ikkje blir behandla.
OSANE finst hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men førekomsten aukar med alder og overvekt. Både kvinner og menn blir ramma, men sjukdommen debuterer seinare hos kvinner. Tronge luftvegar og maskulin feittfordeling er dei viktigaste årsakene.
Hos barn er årsaka vanlegvis store mandlar.
Sentral søvnapné (CSA)
CSA er langt sjeldnare enn OSA. Ved CSA går pustestopp-episodane utan at pasienten gjer forsøk på å trekke pusten. Årsaka sit vanlegvis i dei områda av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasientar har som regel sjukdom i hjernen, til dømes tidlegare hjerneslag, eller forstyrringar i reguleringa av hjernen av pusterytmen sekundært til kronisk hjartesvikt.