Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Tilpasningsforstyrrelser

Tilpasningsforstyrrelser er følelsesmessige vansker etter en eller flere belastende hendelser, som for eksempel dødsfall, skilsmisse eller en konflikt i familien. Reaksjonene kan også oppstå i forbindelse med krevende overganger i livet, som å starte med studier, eller bli pensjonist.

Symptomer

En tilpasningsforstyrrelse er forbundet med livsendringer eller belastninger, for eksempel flyktningstatus eller alvorlig fysisk sykdom eller skade, eller det å bli foreldre. Plagene oppstår vanligvis innen én måned etter hendelsen eller livsendringen, og er sterkere og mer hemmende for funksjon enn det man normalt skulle forvente i en slik situasjon.
 
Symptomer på tilpasningsforstyrrelse kan være depressive plager, angstplager og vedvarende bekymring. Hos noen, ikke minst hos unge mennesker, kan problemene også få sitt uttrykk i form av atferdsvansker. Plagene kan oppleves som et intenst ubehag. Problemene går ut over funksjon i hverdagen, for eksempel i studier, på jobben eller i aktiviteter på fritiden. 
 
En tilpasningsforstyrrelse kan gå ut over følelsen av mestring og evnen til å planlegge livet fremover. Noen kan føle en sterk maktesløshet og få problemer med å utføre daglige rutiner. Personen kan føle seg utslitt. Belastningene kan også ha svekket personens nettverk og muligheten for støtte fra andre, for eksempel ved tapsopplevelser eller emigrasjon.
 
En individuell sårbarhet kan spille en rolle for utviklingen av symptomene ved tilpasningsforstyrrelser. Det antas likevel at symptomene ikke ville ha oppstått uten belastningene.

Vanligvis vil symptomene avta når belastningene blir mindre, ofte i løpet av noen uker. Ut fra de diagnostiske kriteriene skal ikke en tilpasningsforstyrrelse vare utover seks måneder. I så fall kan du sammen med behandleren din vurdere om du for eksempel kan være inne i en depresjon.

Tilvising og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Utredning

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Utredningen består av samtale med behandler hvor følgende punkter er sentrale:

  • Plagenes varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår
  • Mulige sammenhenger mellom plagene, belastende hendelser og nåværende livssituasjon
  • Symptomer på annen psykisk lidelse, for eksempel depresjon
  • Tidligere psykiske lidelser og behandling
  • Bruk av medikamenter
  • Bruk av rusmidler
  • Grad av fysisk aktivitet
  • Problemer i privatliv, studier eller arbeid
  • Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
  • Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas 
På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Ut ifra hvilke plager du har og deres omfang, utløsende årsaker og forhold som holder problemene ved like, blir dere i fellesskap enige om en behandlingsplan.

Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva en tilpasningsforstyrrelse er og hvordan behandlingen er tenkt på hjelpe. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen. 

Sentralt i behandlingen er samtale om de belastende hendelsene eller den krevende livssituasjonen du står i. Du kan få hjelp til å få sortert ut problemer og reaksjoner, og kanskje også få hjelp til prioritering og problemløsning.  

Gjennom samtalene får du organisert minner, klargjort tanker og satt ord på følelser. Du kan lære å håndtere belastende hendelser på en for deg hensiktsmessig måte. Du kan få økt forståelse for sammenhenger mellom hva du har opplevd og reaksjonene dine etterpå.

Et viktig tema i behandlingen er hvordan du kan komme tilbake til det livet og de aktivitetene som du tidligere satte pris på. Dersom du er sykmeldt, er det viktig å kombinere behandlingen med tiltak for tilbakevending til utdanning eller jobb. Du kan lese mer om yrkesrettede tiltak og bruk av gradert sykmelding og tilrettelegging via lenken «Psykisk helse og arbeid».

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.



Sist faglig oppdatert 15.05.2023

Kontakt

Valen sjukehus Valen sjukehus

Kontakt Valen sjukehus

Oppmøtestad

Vi held til i sjukehusvegen 23, 5523 Valen.  

Her finn du kart til og meir informasjon om Valen sjukehus

Pårørande og besøk

Pasientar og pårørande - Helse Fonna HF

Dersom det er særskilde behov for besøk utanom ordinær besøkstid, vil vi – så langt det er mogleg – leggje til rette for besøk eller følgje til pasientar.

Et tre med en bygning i bakgrunnen

Valen sjukehus

Sjukehusvegen 23

5451 Valen

Besøkstider

  • I dag 17:00 - 18:30

Transport

​For informasjon om lokalbusstilbod og hurtigbåttilbod i Valen og Kvinnherad, sjå www.skyss.no.

Praktisk informasjon

Det er ikkje apotekutsal ved sjukehuset. Næraste apotek ligg på Husnes. SPAR Valen har utsal av enkelte reseptfrie legemiddel.

​Næraste daglegvare er 0,7 km frå sjukehuset: SPAR Valen, Eplehagen 3, 5451 Valen.

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kantina er open måndag til torsdag kl. 11.30-12.30. Kantina er stengt på fredagar. 
Måltid blir serverte på postane. 

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.

​Parkering for pasientar og besøknade ligg sentralt på sjukehusområdet. Parkering er gratis.

Sjukehusområdet er røykfritt.

Inneliggande pasientar kan ta kontakt med helsepersonell ved si avdeling ved behov for nikotinprodukt.