Symptom
Vanlege symptom er fluktuerande forløp, synshallusinasjonar, parkinsonisme (t.d. stivleik, skjelvingar) og søvnforstyrringar i form av at ein utagerer draumane fysisk. Ved DLL kjem dei kognitive symptoma først eller samtidig. Ved PSD kjem dei motoriske symptoma først, mens dei kognitive symptoma kjem minst eitt år etter dei motoriske.
Årsak
Vi kjenner ikkje til noka klar årsak til at demens med lewylekamar oppstår. Som for dei andre demensformene er aukande alder ein risikofaktor.
Utbreiing
Demens med lewylekamar er den andre eller tredje hyppigaste forma for demens, og om lag 10–15 prosent av alle som har demens, har denne typen.
Tilvising og vurdering
Ved mistanke om demens bør fastlege tilby basal demensutredning i tråd med nasjonal faglig retningslinje om demens. Det er en fordel om legens utredning foregår i samarbeid med personell fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, gjerne hukommelsesteam / demensteam.
Vanligvis skjer utredning, behandling og oppfølging av demens via primærhelsetjenesten. I noen tilfeller henviser fastlegen til spesialisthelsetjenesten, f.eks. ved tidlig debut, atypiske symptomer, uavklart diagnose, komplisert sykdomsbilde m.m.