Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Habilitering - Spastisitet hos voksne
Spastisitet kan forekomme i større og mindre grad ved skader eller sykdommer i sentralnervesystemet, som for eksempel cerebral parese. Spastisitet kan være plagsomt og smertefullt. Spastisitet kan påvirke motorisk funksjon og bevegelighet i ledd.
Tilvising og vurdering
Det er fastlegen eller annen spesialisthelsetjeneste som henviser deg til habiliteringstjenesten for voksne (HAVO). Henvisningen blir vurdert innen 10 dager.
Formålet med en sjekkliste er å bidra til at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at tjenestene kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten».
Det forventes at det er gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisning og at informasjon om denne utredningen følger henvisningen.
Pasienten skal samtykke til henvisningen. Dersom pasienten ikke er samtykkekompetent på dette området, skal nærmeste pårørende informeres om henvisningen.
Sjekkliste
Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og telefonnummer
Navn, adresse og telefonnummer til pårørende, primærkontakt og/eller verge
Diagnose(r) på henvisningstidspunktet
Aktuelle problemstillinger. Det må komme tydelig frem:
hva som ønskes utredet
hva henviser er bekymret for/mistenker
hvilke tiltak som er satt i gang i kommunen
ved behov for veiledning – på hvilken arena det er ønskelig
Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser
Rapporter fra tidligere utredning
Legemidler som er i bruk
Fastlegens navn, telefonnummer og adresse
Navn og kontaktinformasjon til medhenviser
Navn og kontaktinformasjon til aktuelle samarbeidspartnere (kommunal koordinator, skole/arbeidsgiver, fysio-/ergoterapitjeneste, annen spesialisthelsetjeneste, Nav)
Er det opprettet ansvarsgruppe?
Er det utarbeidet individuell plan?
Er det aktuelt med arbeid knyttet til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Navn og kontaktinformasjon til overordnet faglig ansvarlig
Er behov for tolk; hvilket språk/dialekt?
Før
Før du møter til utredning hos oss ber vi om at du tenker gjennom hva du synes er viktig for din utvikling når det gjelder
bevegelse
dagliglivets aktiviteter (som å sitte, spise, kle på eller forflytte deg)
søvn
utmattelse
smerter
Informasjon om din utviklingshistorie er viktig for utredningen. Vi vil derfor at en som kjenner deg godt blir med deg til timen Vi vil også stille deg spørsmål om sykdommer og tidligere sykehusopphold.
Dersom du har hjelpemidler ta disse med. Eksempel er hjelpemidler til forflytning eller kommunikasjon.
Ta med shorts og en ermeløs trøye til bruk ved undersøkelsene.
Under
Dere blir tatt imot og får informasjon om hva som skal skje og hvem dere møter. Som regel vil dere møte fagpersoner med ulik bakgrunn, for eksempel fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og lege.
Utredningen er satt sammen av samtaler, observasjoner og undersøkelser. Hele eller deler av utredningen kan bli gjennomført der du bor.
Personer med spastisitet kan få råd, veiledning og opplæring med tanke på tilrettelagt trening og fysioterapi som kan virke dempende på plagene.
I løpet av utredningen kan det komme fram behov for å gjennomføre undersøkelser ved andre avdelinger i sykehuset. Habiliteringstjenesten for voksne henviser deg videre.
Personer med spastisitet som følge av for eksempel cerebral parese kan få tilbud om behandling med Botulinumtoksin A. Det er et virkestoff som sprøytes inn i utvalgte muskler. Virkestoffet hindrer overføring av signal fra nerven til muskelfiber. Det gjør at muskelen blir mindre spastisk. Behandlingen virker fra tre til seks måneder. Den kan gjentas flere ganger ved behov.
Behandlingen skal være ledd i en helhet, noe som betyr at:
det skal være en klar målsetting med behandlingen (for eksempel å bedre funksjon, lette forflytning og stell, lette av- og påkledning, bedre hygiene og/eller redusere smerter)
det skal være et opplegg for daglig egentøyning, eventuelt ved hjelp av helsepersonell, for å sikre maksimal effekt av behandlingen
de fleste skal følges opp hos lokal fysioterapeut (mange vil periodevis bruke ortoser)
Eventuelle bivirkninger som oppstår i løpet av de første dagene etter injeksjonen er forbigående. Ømhet på injeksjonsstedet er den vanligste bivirkningen. Forbigående feber og/eller tretthetsfølelse kan forekomme.
Personer med spastisitet kan ha nytte av behandling med en medisin som heter Baclofen. Den har en generell virkning på stiv og stram muskulatur. Det kan gis enten som tabletter eller som væske gjennom en pumpe som legges inn under huden med en tilførsels-slange inn i ryggmargskanalen. Behandling med tabletter kan gis av habiliteringstjenesten for voksne. Behandling med en slange til ryggmargskanalen gjennomføres hos spesialisert sykehusavdeling.
Personer med spastisitet kan også få råd, veiledning og opplæring med tanke på tilrettelagt trening og fysioterapi som kan virke dempende på plagene.
I løpet av utredningen kan det komme fram behov for å gjennomføre undersøkelser ved andre avdelinger i sykehuset. Habiliteringstjenesten for voksne henviser deg videre.
Etter
Du får informasjon om resultatene av utredningen.
Det er kommunen/bydelen du bor i som har ansvar for videre tiltak og tilrettelegging. I tillegg kan det være behov for oppfølging fra HAVO i kortere eller lengre perioder. Behovet for oppfølging blir vurdert i samråd i samråd med deg og de som har ansvar for tilbudet i kommunen/bydelen.
Det blir utarbeidet en rapport som oppsummerer utredningen. Om det er behov for videre oppfølging i HAVO står det i rapporten. Den sendes både til deg og den som har henvist deg til utredningen.