Samhandlingsavtalen

Innleiing

Denne avtalen er inngått i medhald av helse- og omsorgstenesteloven kapittel 6.

Følgjande pasient- og brukarorganisasjonar har medverka i utarbeiding av samarbeidsavtalen: [ramse opp]. Medverkinga har skjedd på følgjande måte:… [ved revisjonar må også medverknaden i den prosessen beskrivast]

Overordna del/ bestemmelse

Partar

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Fonna HF, heretter helseføretaket.  

Bakgrunn

Kommunar og helseføretak er etter helse- og omsorgstenestelova § 6-1 og spesialisthelseteneste-lova § 2-1 pålagde å inngå samarbeidsavtale. Denne samarbeidsavtalen er utarbeida i tråd med nasjonal rettleiar for samarbeidsavtalar mellom kommunar og helseføretak¹.   

I samsvar med nasjonale føringar i Nasjonal helse og sykehusplan 2020-2023² og avtale inngått melom Regjeringa og KS i 2019³ er det etablert helsefellesskap i føretaksområdet, Helsefellesskapet i Helse Fonna. Helseføretak og kommunar er likeverdige partar, med felles eigarskap og ansvar for pasientane.  

Føremål

Føremålet med avtalen er å konkretisera oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom kommunen og helseføretaket, og å etablera gode samarbeidsrutinar på sentrale samhandlingsområde. Avtalen skal bidra til at pasientar og brukarar får eit heilskapleg tilbod om helse- og omsorgstenester og styrkje førebyggjande og helsefremjande arbeid.   

 Partane tek utgangspunkt i at pasienten står i sentrum anten pasienten er i helseføretaket eller i kommunehelsetenesta. Det er partane sin intensjon at pasientane som følgje av samhandling mellom partane skal oppleva at tenestene  

• er fagleg gode  
• er samordna, heilskaplege og byggjer på brukarmedverknad  
• vert utførte på ein god måte på tvers av sektorar, spesialitetar, kommunegrenser og forvaltningsnivå    
• byggjer på gjensidig lojalitet og gjensidig omdømme  

 I samsvar med nasjonale føringar, skal helseføretaket og kommunane gjennom helsefellesskapet prioritere planlegging og utvikling av tenester for desse pasientgruppene:  

• barn og unge  
• personar med alvorlege psykiske lidingar og rusproblem  
• skrøpeleg eldre  
• personar med fleire kroniske lidingar  

Det er etablert faglege samarbeidsutval for dei prioriterte pasientgruppene. I tillegg er det etablert eit fagleg samarbeidsutval for helseberedskap.

Det skal i tillegg vere fokus på kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.

Konsensusprinsippet

Helsefellesskapet byggjer på ein konsensusbasert modell, der formell avgjerdsmynde skal ligge i kommunane og helseføretaket samstundes som målsettinga er konsensusavgjerder som kan forplikte partane i det vidare arbeidet.   

Samarbeidsformer

Helsefellesskapet er den overordna samhandlingsstrukturen mellom kommunar og helseføretak.    

Det er fleire nivå i helsefellesskapet:   

Partnerskapsmøtet

Partnerskapsmøtet er ein møtearena for politisk og administrativ toppleiing i kommunar og helseføretak, der formålet er å forankre retning for samhandlingen. Partnerskapet vedtek overordna strategi (lenke til strategi) og føringar for helsefellesskapet. Statsforvaltaren, KS og tillitsvalde har møte- og talerett. (samansetting og oppnemning – tittel på dokument eller nettside)

Strategisk samarbeidsutval (SSU)

Strategisk samarbeidsutval (SSU er ein møtearena for administrativ og faglig ledelse i kommuner og helseforetak, der formålet er å utvikle strategier og handlingsplaner, samt håndtere saker og fatte løpende beslutninger (lenke til info om samansetting). 

Fellesmøte

Fellesmøte er eit kontakt- og dialogmøte mellom kommunane, helseføretaket og andre samarbeidspartar (link til info om samansetting)

Faglege samarbeidsutval (FSU)

FSU-ane er møtearena for leiing, klinisk personell, brukarrepresentantar og andre i kommunar og helseføretak, der formålet er å utvikle gode tenester og pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåa (lenke til info samansetting).

Felles sekretariat

Det er etablert et felles sekretariat i helsefellesskapet.

Avtalestruktur

Samhandlingsavtalen

Kommunar og helseføretak er forplikta til å inngå avtale i samsvar med lovkrava som er utdjupa i nasjonal rettleiar. Føremålet med avtalen er å konkretisera oppgåve- og ansvarsfordelinga. Avtalen er likelydande mellom Helse Fonna og alle kommunane i føretaket sitt område.

Særavtalar

Det kan i tillegg til denne avtalen om samhandling bli inngått særavtalar mellom Helse Fonna og den enkelte kommune. (lenke til særavtalar)

Rutinar

Rutinar vedtekne av Strategisk samarbeidsutval, med heimel og innanfor rammene i denne avtalen, er bindande for partane.

Før rutinar blir vedtatt av Strategisk samarbeidsutval, samt ved seinare revisjonar, skal forslag til rutinar sendast på høyring til partane med 4 vekers høyringsfrist. Gjeldande rutinar skal lenkast til denne avtalen under det relevante avtalepunktet.

Retningslinjer

Strategisk samarbeidsutval kan også vedta retningslinjer knytt til punkt i denne avtalen eller til  rutinar vedtekne med heimel i avtalen. Retningslinjer er rettleiande dokument som beskriv anbefalte arbeidsprosessar eller andre retningslinjer.

Ansvarsfordeling

Felles ansvar

Partane plikter å  

• implementera avtalen innafor eige ansvarsområde  
• orientere kvarandre om endringar i rutinar, organisering og liknande som kan ha innverknad på dei områda som avtalen omfattar  
• gjennomføre konsekvensutgreiingar ved å planleggja tiltak som har innverknad på den andre parten  
• involvere den andre parten før det vert fatta vedtak om tiltak som har innverknad på den andre parten  
• opprette klare adressatar i eiga verksemd som har eit overordna ansvar for å rettleia og  hjelpa ved behov for samhandling mellom tenesteytarane   

Kommunen sitt ansvar

Kommunen sitt ansvar går fram av lov om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30, spesielt kapittel 3. (lenke Lovdata)        

Helseføretaket sitt ansvar

Føretaket sitt ansvar går fram av lov om spesialisthelsetenester m.m. av 2. juli 1999. (lenke til Lovdata) 

Oppgåvedeling på tvers av ansvarsområde

Innanfor lova sine rammer skjer det ei stadig endring av oppgåvedeling mellom spesialisthelseteneste og kommunar som følgje av teknologisk utvikling og/eller kompetanseutvikling. I nokre tilfelle vil det også ytast spesialiserte oppgåver i kommunen fordi avstand til helseføretaket, eller omsyn til pasienten, gjer dette nødvendig.  

 Det vil alltid vera oppgåver som ligg i gråsona mellom spesialisthelseteneste og kommunar. Strategisk samarbeidsutval kan vedta rutinar om klargjering av ansvarsfordeling mellom kommune og føretak. (lenke til rutinar)

Helselovgjevinga regulerer ansvar og roller på eit overordna nivå, og fordeler ikkje oppgåver i detalj. Kommunane kan etter nærare avtale utføre oppgåver som høyrer til spesialisthelsetenesta sitt ansvarsområde. Dialyse og blodoverføring er eksempel på slike oppgåver. Ein slik særavtale skal omhandle verkeområde, ansvarsfordeling, kompetanse/ opplæring og             finansiering.  

Utvikling og planlegging av tenestene

Vise til ny rutine/ retningslinjer,

Brukarmedverknad

Partane er samde om at kravet til brukarmedverknad skal oppfyllast ved at ein legg vekt på synspunkt og tilbakemeldingar som kjem fram gjennom brukarundersøkingar og frå brukarutval ved helseføretaket og i kommunane. Partane er vidare einige om at det skal vera brukarrepresentantar i alle fora i helsefellesskapet. Brukarutvalet i Helse Fonna peikar ut representantar etter innspel frå relevante brukarorganisasjonar eller eigne brukarutval.   

Brukarmedverknad på individnivå er lovfesta i pasient- og brukerrettighetsloven. Partane plikter å ivareta den enkelte sin rett og anledning til å ha medverknad på behandling og tenester dei får i helse- og omsorgstenesta.   

Barn som pårørande

Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følgje av at barnet sine foreldre eller søsken er pasient med psykisk  sjukdom, rusmiddelavhengighet eller alvorleg somatisk sjukdom eller skade, ref Lov om helsepersonell §10 a,b. (lenke til Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) - Lovdata)

Finansiering

Innhald.

Meldeordning for læring og forbetring

Dersom det oppstår avvik frå denne avtalen, skal dette meldast til læring og forbetring. (lenke til Avviksrutine)

Misleghald

Dersom ein av partane mislegheld sin del av avtalen, og dette påfører den andre parten dokumenterte tap, kan det verta krevd at den som mislegheld avtalen, dekkjer tapet.  

Tvisteløysing

Usemje knytt til enkeltpasient og praktisk handtering av samhandlingsavtalen skal som hovudregel løysast gjennom dialog og forhandlingar mellom partane. Prinsipielle pasientrelaterte enkeltsaker skal søkjast løyst så nær pasient/brukar som mogeleg.

Dersom ein ikkje oppnår semje, skal det opprettast ein usemjeprotokoll som vert sendt til Strategisk samarbeidsutval for drøfting og tilråding av løysing. Oppnår ein ikkje semje om å følgje tilrådinga, skal saka sendast til nasjonalt tvisteløysingsorgan. I saker der partane ikkje er samde om at uttale frå nasjonalt tvisteløysingsorgan skal vera bindande, kan kvar av partane bringa saka inn for dei ordinære domsstolane ved Haugaland tingrett som verneting.

Iverksetjing av avtalen, endring og oppseiing

Avtalen trer i kraft ved dato for signering, og erstattar frå dette tidspunktet tidlegare overordna samarbeidsavtale og tenesteavtalar mellom kommunane og helseføretaket. 

Partane skal årleg gjennomgå avtalen med sikte på nødvendige oppdateringar eller utvidingar. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen er endra.  

Denne avtalen kan ikkje endrast utan godkjenning frå kommunestyret sjølv. Endringar av andre delar av avtalen kan gjennomførast etter godkjenning av det organ kommunestyret har delegert slik godkjenningsmynde til. 

 Kvar av partane kan seia opp heile eller delar av avtalen med 1 års oppseiingsfrist. Oppseiing skal gjerast vedtak om av kommunestyret eller styret i helseføretaket. Om avtalen vert sagt opp på område nemde i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 første ledd, skal partane bli einige om ein tidsplan, og ny avtale på desse områda må gjerast innan utgangen av oppseiingstida.