Kvalitets- og pasientsikkerheitsarbeid
I Helse Fonna skal alle pasientar få trygge og forsvarlege helsetenester av høg kvalitet. Vi følgjer nasjonale og regionale strategiar og retningslinjer for kontinuerleg kvalitetsforbetring av tenestene våre.
- Mål 1: Vi skal identifisere, førebyggje og handtere risiko for pasientskade i vår eining
- Mål 2: Vi skal ha trygge overgangar, og sikre tydeleg informasjon og kommunikasjon
- Mål 3: Vi skal sikre læring og deling på tvers av fagmiljø og avdelingar i eit føretak og mellom føretak
- Mål 4: Vårt arbeidsmiljø skal bidra til betre pasienttryggleik
Regionalt rammeverk for pasienttryggleik 2025-2029 - Helse Vest RHF
Andre føringar
Kvalitetsregistre og kvalitetsindikatorar er sentrale i arbeidet med kvalitetsforbetring. Indikatorane gir oss viktig informasjon om kvaliteten i føretaket og er gode utgangspunkt for forbetringsarbeid.
Vi ønskjer at folk skal få god informasjon om kvaliteten på behandlinga vår.
Kvalitetsindikatorane gir pasientar og pårørande innsyn i kor god behandlinga er, og samtidig er dei eit viktig verktøy i forbetringsarbeidet vårt.
Sjå våre kvalitetsindikatorar frå nasjonale medisinsk kvalitetsregistre (sjukehusprofil).
Fire gonger i året gjennomfører helsemyndigheitene ein kvalitetssjekk av alle sjukehus i landet. Desse målingane byggjer på nasjonale kvalitetsindikatorar og er tilgjengeleg via Norsk medisinske kvalitetsregistre.
- Nasjonale kvalitetsindikatorer - Helsedirektoratet
- Nasjonale medisinske kvalitetsregistre
- Helseatlas - SKDE
Statens helsetilsyn og Statsforvaltaren fører tilsyn med helse- og omsorgstenester og kontrollerer at helseføretaka følgjer lover og forskrifter for spesialisthelsetenesta. Dette gjeld både planlagde tilsyn og oppfølging etter uønskte hendingar.
Tilsyn skal sikre at helseføretaket:
- Gir trygge og forsvarlege tenester til pasientane
- Har gode system, rutinar og internkontroll
- Førebyggjer svikt og lærer av feil
- Følgjer krava i helselovverket
Helseføretaket si internrevisjon er basert på krava i internkontrollregelverket og på kriterium for god verksemdstyring.
Kvalitetsforbetring og risikostyring står sentralt i arbeidet med interne revisjonar. Metoden som blir brukt, legg vekt på å gi den reviderte eininga konstruktive tilbakemeldingar, slik at revisjonen blir ein naturlig del av utviklingsarbeidet for å styrkje kvalitet og førebyggje uønskte hendingar.
Kvalitetsutvalet skal verae eit verkemiddel i føretaket sitt arbeid med å sørgje for å fremje tryggleik og kvalitet på helsetenestene gjennom å:
- stimulere til førebyggjande og kvalitetsfremjande arbeid i institusjonane. Dette arbeidet må ikkje berre fokusere på oppståtte uønska hendingar men også førebyggje moglege meldingar om uønska hendingar og heve det generelle kvalitetsnivået
- vere eit rådgjevande organ for leiinga i føretaket , dei einskilde klinikkane og avdelingane og kvalitetsarbeidet som foregår på desse nivåa.
Oppgåver
- Førebyggjande arbeid
- Kvalitetsutvalet skal bidra til å skape ein kultur blant dei tilsette og leiinga som gjer at uønska hendingar vert melde og brukt aktivt for læring og forbetring.
- Kvalitetsfremjande arbeid
- Kvalitetsutvalet skal bidra til at dei einskilde klinikkane set i verk tiltak som medfører kvalitetsforbetring, utover det arbeidet som blir gjort i samanhang med avvikshendingar.
- Utvalet skal sørge for erfaringsoverføring og læring mellom klinikkar, sjukehus og føretak (læringsmeldingar, melde på tvers).
- Råd, rettleiing og informasjonsformidling
- Kvalitetsutvalet gjev råd og rettleiing i særleg alvorlege eller vanskelege saker.
- Utvalet skal halde seg informert om forbetringsarbeid og resultat av desse. Kvalitetsutvalet kan gi råd om at resultata formidlast vidare til andre einingar som kan ha nytte av tilsvarande tiltak.
- For at alle tilsette skal vere kjend med arbeidet i utvalet, blir møtereferat publisert på føretaket sitt intranett.
- Meldeordningar og informasjon til helsestyresmakter
- Kvalitetsutvalet skal vere kjend med trendar over tid på kor mange avvik som blir meldt og kor mange meldingar som går til Helsetilsynet ( § 3.3. a). Utvalet skal og følgje arbeidet med oppfølging av tilsyn eller ved ei tilsynssak.
Vi deltek i det nasjonale pasienttryggleiksprogrammet som undersøker kor ofte pasientskadar skjer. Desse målingane gir oss eit grunnlag for å jobbe med forbetring over tid.
Vi bruker den same standardiserte metoden som andre helseføretak for å undersøkje pasientjournalar: Global Trigger Tool (GTT). Dette er ein internasjonalt anerkjend metode for å kartleggje pasientskadar i eit tilfeldig utval journalar.
Ei uønskt hending eller eit avvik er ei hending som ikkje samsvarer med krav i gjeldande lover og forskrifter, eller med våre interne rutinar, retningslinjer og prosedyrar.
Når uønskte hendingar eller avvik skjer, har vi prosedyrar som blir sette i verk –avhengig av kva type hending det er. Vi analyserer det som har skjedd og prøver å finne årsaka, slik at vi kan unngå liknande hendingar i framtida.
Det skal vere trygt for tilsette i spesialisthelsetenesta å melde om uønskte hendingar og forbetringspunkt. Tilsette kan gi tilbakemeldingar og melde frå om avvik og nestenulukker i eigne system. Slik kan vi lære av det som skjer og forbetre tryggleiken for pasientane ved sjukehusa våre.
Helse Fonna jobbar kontinuerleg for å bli betre, slik at pasientane får eit best mogleg tilbod. Gjennom pasienterfaringsundersøkinga inviterer vi pasientar som har fått behandling til å sende oss tilbakemeldingar om korleis dei opplevde kontakten med oss. Svara blir sendt elektronisk og anonymt via mobiltelefon.