Akutt funksjonssvikt

Akutt funksjonssvikt viser seg ved akutt, og ofte alvorleg sjukdom hos eldre personar. Pasienten blir derfor som regel tilvist til utgreiing på sjukehus av fastlege eller anna helseteneste.

Akutt funksjonssvikt kan ha ei rekkje ulike årsaker. Nokre av dei vanlegaste er:

• infeksjonar (lungebetennelse, urinvegsinfeksjon, blodforgifting med meir)
• hjarte-kar-sjukdom (hjarteinfarkt, hjarterytmeforstyrringar, hjartesvikt med meir)
• blodpropp i lunga
• anemi (låg blodprosent)
• nyresvikt
• forstyrringar i saltbalansen i kroppen
• hjerne-/kar-sjukdom (hjerneslag)
• kreft
• alkoholrelaterte problem
• skadar (brotskadar)
• legemiddelbiverknadar

Pasientane treng ei rask, målretta og tilstrekkeleg omfattande utgreiing for å finne årsaker til sjukdom eller skade. Det kan ofte vere vanskeleg å stille diagnosen hos eldre personar ettersom symptoma er uklare/diffuse.

Det er nødvendig med ei grundig og fullstendig somatisk undersøking. Dette inkluderer ei nevrologisk undersøking, vurdering av sår, status på hud og tenner. Det bør spesielt rettast merksemd mot smerteproblematikk, som bør vurderast grundig og behandlast etter gjeldande retningslinjer.

For å stille diagnosen er det ofte nødvendig med ulike undersøkingar. Det inkluderer blodprøver, EKG, urinprøve, andre mikrobiologiske undersøkingar og røntgenundersøking (røntgen thorax). Ved nevrologiske symptom inngår CT eller MR av hjernen i utgreiinga.

Pasientar med akutt funksjonssvikt har nytte av ein heilskapleg, tverrfagleg og teambasert utgreiing, behandling, og rehabilitering. Det tverrfaglege teamet består ofte av lege/spesialist i indremedisin og geriatri, sjukepleiar, hjelpepleiar, fysioterapeut og ergoterapeut med relevant kompetanse/erfaring innanfor geriatri. I tillegg kan det vere aktuelt med ernæringsfysiolog, sosionom og logoped.

Den utløysande årsaka til funksjonssvikten skal behandlast så langt det er mogleg.

Som regel trengst

• grundig gjennomgang av legemiddellista
• optimal smertebehandling
• hjelp til å rette opp igjen normal fysiologisk balanse (oksygen, væsketilførsel, korreksjon av forandringar i blodprøvane og så vidare).

Det gir best resultat dersom pasientar blir behandla i ei akuttgeriatrisk eining med systematisk førebygging av komplikasjonar, tverrfagleg utgreiing og tidleg rehabilitering. Dette har vist seg å kunne bidra til redusert dødelegheit, betra funksjonsstatus, auka mobilitet, betra kognitiv funksjon og redusert behov for opphald i institusjon. Den er mest effektiv dersom ho blir tilbode kort tid etter innlegging og til pasientar som kan ha ein sjanse til å returnere til eigen heim.

Behandlingsstrategien inneber også tidleg planlegging av utskriving, spesielt med tanke på om pasienten kan skrivast ut direkte til heimen eller har behov for døgnbasert korttids- eller rehabiliteringsopphald.

Forløpet er avhengig av mange ulike faktorar, men jo tidlegare dei utløysande årsakene blir identifiserte og behandla og jo tidlegare ein kjem i gang med aktiv gjenopptrening, desto større er sjansen for at pasienten vinn tilbake det tidlegare funksjonsnivået sitt.