Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Endetarmskreft - operasjon

Vi behandlar vanlegvis kreft i endetarmen med operasjon, anten open eller ved kikholsteknikk. Då fjernar vi den delen av tarmen der svulsten er og lymfeknutane som ligg rundt. Ein tredel av pasientane vil også få fjerna opninga i endetarmen, og det fører til at tarminnhaldet må leiast ut ein annan stad. Det betyr at du får permanent utlagd tarm (stomi).

Dersom det er mogleg å bevare opninga i endetarmen kan ein skøyte tarmen saman igjen (anastomose). Det blir likevel i over halvparten av tilfella nødvendig med mellombels (8 – 15 veker) utlagd tarm. Vi legg då ut tynntarmen som avlasting på magen for å verne tarmskøyten i bekkenet.

Etter 8 -15 veker kan vi operere tynntarmen inn i buken igjen.

Dersom stomi er aktuelt for deg, blir dette gjennomgått nøye før operasjonen, saman med lege/stomisjukepleiar eller andre kompetente sjukepleiarar.

Tjukk- og endetarmskreft

Før

Før operasjonen blir du kalla inn til førebuingar på poliklinikken. Der får du snakke med lege/operatør og eventuelt stomisjukepleiar. Nokre pasientar skal også gjennomføre rektoskopi og/eller koloskopi eller andre undersøkingar. Rektoskopi er ei undersøking av endetarmen, og koloskopi undersøkjer heile tjukktarmen. Er dette aktuelt for deg, vil det stå meir om dette i innkallinga. Det er ein sjukepleiar til stades under undersøkinga. Det er også fleire sjukehus som tilbyr samtale med fysioterapeut og ernæringsfysiolog i forkant av operasjonen.

Dersom operasjonen medfører at du får stomi, tilbyr nokre sjukehus samtale med stomisjukepleiar eller annan erfaren sjukepleiar. Du vil då få meir detaljert informasjon om mellom anna korleis ein stomi blir laga, korleis han fungerer, og korleis det kan vere å leve med han. Vi markerer kvar stomien skal plasserast på magen, som passar til klede og kroppsfasong.

Det kan ta tid å komme seg etter ein større operasjon og det er derfor lurt å tenkje gjennom behova dine og om det er mogleg å få hjelp når du kjem heim. Dersom det i løpet av opphaldet på sjukehuset blir behov for heimetenester eller rehabilitering, hjelper vi deg med å søkje om dette. Dersom du har heimetenester frå før, bør du gi beskjed når du skal opererast.

Om du bruker blodfortynnande medisinar får du informasjon om kva du skal gjere. For å førebyggje blodpropp får dei fleste pasientar ei blodfortynnande sprøyte i underhuda på magen kvelden før operasjonen. Dette held du fram med i fire veker etter operasjonen. Anestesilegen informerer deg om kva medisinar du skal ta på operasjonsdagen.

I nokre tilfelle skal du tømme tarmen før operasjonen. Dersom dette gjeld deg får du beskjed før operasjonen.

Ernæring og faste i samband med operasjon

Kvelden før operasjon bør du nyte næringsdrikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke før klokka 06.00 om morgonen. Næringsdrikkane skal ikkje innehalde mjølkeprodukt. Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikkar.

​​Faste

Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.

De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Du kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før, og pusse tenner og skylje munnen når som helst.

Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Skal stoppast 2 timer før

Dersom du likevel har ete eller drukke utanom dei tidene som står her må personalet få vite det.

Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk.Det får du i så fall beskjed om. ​

Røyking og alkohol

Røyking gir monaleg auka risiko for komplikasjonar etter operasjonen. Røyking vil mellom anna forseinke helinga av såret. Dersom du røykjer, bør du  å slutte eller kjøpe røykjeplaster eller eit anna nikotinprodukt for bruk i tida rundt operasjonen. Også dagleg inntak av alkohol gir auka risiko.

 

Dersom du blir sjuk før operasjon, ta kontakt med avdelinga du skal leggjast inn på. Dette gjeld også dersom du blir forkjøla, er tett i nasen eller brystet. Då kan det hende operasjonen din må utsetjast.

Du må rekne med liggjetid på sjukehuset i 3 - 7 dagar etter operasjonen.

Under

På operasjonsavdelinga

På operasjonsdagen blir du trilla til operasjonsavdelinga. Der møter du operasjonssjukepleiar og anestesisjukepleiar som skal passe på deg under operasjonen. Dersom du blir operert med open operasjon får du eit epiduralkateter i ryggen. Det vil bli brukt til smertestillande under operasjonen og dei første dagane etter operasjonen. Vi legg også inn eit blærekateter som gjer at vi kan følgje med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/bedøving under operasjonen.

Etter

Etter operasjonen skal du vere på overvakinga ca. eit døgn. Deretter tar vi deg med til sengeposten, der du skal vere i 2 - 5 dagar.

Det er normalt å ha noko smerter etter ein operasjon, spesielt ved beveging. I tillegg til smertestillande i epiduralkateteret, vil du få smertestillande tablettar. Vi kartlegg smertenivået og smertelindringa di kvar 3. time så lenge du har epiduralkateter. For å få til ein god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

God smertelindring gjer at det er mogleg å vere fysisk aktiv kvar dag sjølv om du er nyoperert.
Aktivitet er avgjerande for at du skal kome deg raskt etter operasjonen. Allereie operasjonsdagen skal du ut av senga og ev. sitte oppe. Pleiarar og fysioterapeut vil følge deg opp dagleg med tanke på mobilisering.

Kva skjer når du er fysisk aktiv:

  • Du pustar djupare og førebygger lungebetennelse
  • Matlyst og fordøying kjem raskare i gang  
  • Såra gror betre fordi blodsirkulasjonen aukar
  • Beveging stimulerer blodsirkulasjonen og førebygger blodpropp

Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekome kvalme pga av låg tarmaktivitet i starten. Du vil få tilbod om kvalmestillande medikament om dette skulle gjelde deg.

Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, då dette kan bidra til å førebygge tørre slimhinner og soppdanning. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmar spyttsekresjon i munnhola. Matinntak er likevel vesentleg for munnholehygiene.

Har du gått ned i vekt som følge av sjukdomen vil du få tilbod om samtale med ernæringsfysiolog.

  • I tillegg til intravenøs væske, oppmodar vi deg til å drikke frå ca 4 timar etter operasjonen er ferdig. Du får tilbud om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annan drikke, ev. mat etter ønske. Vi anbefaler å starte med 2-3 salte kjeks
  • På ettermiddagen/kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å kome opp av senga. Fleire korte turar og totalt eit par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp både til å stå, gå og sitte.

  • Du kan ete etter ønske og bør drikke 1-2 liter i løpet av 24 timar, derav gjerne 4 næringsrike drikkar
  • Du får hjelp til mobilisering av både sjukepleiar og fysioterapeut. Vi anbefaler at du er ute av senga i tilsaman 3 timar, avhengig av operasjonsmetode og forma di
  • Det blir tatt blodprøvar
  • Blærekateteret blir fjerna 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode
  • Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi veit at aktivitet og mat fremmar tarmfunksjonen

  • Dersom du har du epiduralkateter fjernar vi det tre dagar etter operasjonen
  • Det er ikkje farleg å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrar deg i å vere aktiv, må du seie ifrå slik at du kan få meir smertestillande
  • Sjukepleiar og fysioterapeut hjelper deg til mobilisering etter operasjonen
  • Tredje dagen tar vi nye blodprøvar
  • Du må rekne med å vere på sjukehuset i 3-7 dagar etter operasjonen

Dersom du har fått utlagt tarm (stomi), vil stomisjukepleiar og det øvrige personalet bidra med opplæring og tilpassing av utstyr ut frå dine behov. 

Dersom du har barn som pårørande vil kreftsjukepleiar hjelpe deg med korleis du kan informere dei under behandlinga. Det skal vere ein kreftkoordinator i alle kommunar. Kreftkoordinator i kommunane er eit lågterskeltilbod til deg og dine pårørande. Ta gjerne kontakt med personalet for koordinering av tenesta, eller ta direkte kontakt med kreftkoordinatoren i di kommune, viss du ønsker det. Avdelinga kan bistå med telefonnummer, eller du kan få informasjon under kreftforeninga si nettside kreftforeningen.no  

Det kan ta tid å kome seg etter ein større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom kva behov og moglegheiter du har for hjelp etter utskrivinga.

Dersom det under oppholdet blir behov for heimetenester eller rehabilitering, kan vi hjelpe deg med søknaden. Viss du har heimetenester frå før, bør du gi dei beskjed om dato for operasjon.

Tidspunkt for heimreise er basert på ein medisinsk vurdering, vanlegvis 3-7 dagar etter operasjonen. Du kan bli utskriven når tablettar åleine gir tilfredsstillande smertelindring og du er i stand til å kome deg inn og ut av senga sjølv. Videre må mat- og drikkeinntak vere tilfredsstillande og du skal ha hatt luftavgang eller avføring.

Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du vere trygg på å handtere denne før du reiser. Det blir ordna med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos eigenvald bandagist eller apotek, før du reiser heim.

Operasjonssåret skal vere vurdert og sjå fint ut. Lege og sjukepleiar vil snakke med deg før du reiser heim. Det er vanleg å vere sjukmeldt i 2-6 veker. Sjukmelding utover dette er etter avtale med fastlegen din.

Dersom du du har behov for hjelp heime etter operasjonen vil sjukehuset ta kontakt med heimetenesta før utreise.

Avdelinga har postsekretær som kan hjelpe deg med å bestille transport heim.

Dei regionale helseføretaka har tatt over det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må fremme krav ved å sende inn reiserekning til Pasientreiser.

Dersom du treng rettleiing i samband med reise eller informasjon om rettane dine, kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515. Du kan også finne meir informasjon på helsenorge.no/pasientreiser 

Når du kjem heim er det viktig at du aukar aktiviteten gradvis og elles prøvar å leve så normalt som mogleg. Du kan løfte/bere det du orkar dei første 8 vekene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør du unngå dei første 8 vekene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelinga og for å kome tilbake til same funksjonsnivå som før operasjonen.

Klipsa i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12-14 dagar etter operasjonen. Dersom du har sting etter fjerning av endetarmsopninga blir desse fjerna på poliklinikken i samband med kontrollen tre veker etter operasjonen.
 
Dersom du får teikn på infeksjonar (sår, urin- eller luftvegar) eller aukande plagar frå magen (for eksempel oppkast eller fraver av avføring), skal du ta kontakt med fastlegen din.

Det er vanleg med ein kontroll på kirurgisk poliklinikk ca. 4 veker etter operasjonen. Her får du informasjon om svar på vevsprøve frå operasjonen og vidare behandlingsopplegg dersom det blir aktuelt.

Du som har fått stomi får kontrolltime på kirurgisk poliklinikk til stomisjukepleiar 3-4 veker etter utskriving, men tidlegare dersom det er behov for det. Alt stomiutstyr blir dekt på «blå resept» og dette blir bestilt før utreise.

 

Ver merksam

Ved einkvar operasjon er der alltid ein viss risiko for komplikasjonar, dette gjeld også ved operasjonar i tjukk- og endetarm.

Dei vanlegaste komplikasjonane etter denne type kirurgi er infeksjonar. Avhengig av utgangspunktet for infeksjonen er behandlinga medikamentell (overfladiske sårinfeksjonar, urinvegsinfeksjonar, luftvegsinfeksjonar) eller operativ, ved djupare infeksjonar i bukvegg og/eller infeksjon inne i buken sekundært til lekkasje frå tarmen. 

Dersom ein trass i førebyggande medisin skulle få blodpropp kan langvarig blodfortynnande medikasjon vere aktuelt.

Ved komplikasjonar er det vanleg at sjukehusopphaldet blir noko lengre i forhold til det som er beskrive over.

 

Kontakt avdelinga om dersom du får nokre av desse plagene:

  • tung pust
  • bløding i såret
  • væske fra såret
  • aukande hevelse, raude eller smerte frå såret
  • aukande hevelse i eitt eller begge bein
  • sjukdomskjensle/nedsett allmenntilstand
  • svimmelheit eller svime
  • ​feber

Blir du akutt sjuk, ring 113.

 

Sist faglig oppdatert 06.01.2023

Kontakt

Haugesund sjukehus Gastrokirurgisk avdeling

Kontakt Gastrokirurgisk avdeling

Oppmøtestad

Gastrokirurgisk poliklinikk hald til i 1. etasje på Haugesund sjukehus.

En høy vinkel av en bygning

Haugesund sjukehus

Karmsundgata 120, 5528 Haugesund

Finn fram

Transport

Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.

www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)

www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

Praktisk informasjon

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har tre ladeuttak.

Reserverte parkeringsplassar

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Parkeringsavgift

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​

Parkering i Haugesund sentrum

Sjå P-kart - Haugesund Parkering

 

Du kan endre timen din inntil 48 timar før oppmøte. Dette kan du gjere på helsenorge.no eller ved å kontakte oss på telefon 52 73 90 00. Kontaktsenteret vårt er opent kl. 07.30 – 15.30.

På helsenorge.no finner du informasjon om timen din i innkallingsbrevet.

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.