Diagnose

Kjønnsinkongruens - utgreiing og medisinsk behandling av barn og unge under 18 år

Kjønnsinkongruens er ein medisinsk diagnose som beskriv ein situasjon der ein persons kjønnsidentitet ikkje samsvarer med registrert kjønn ved fødsel, det som i medisinen blir kalla biologisk kjønn. Ein del av dei med kjønnsinkongruens har også kjønnsdysfori, som er eit klart ubehag knytt til manglande samsvar mellom fødselskjønn og kjønnsidentitet.

Sjekkliste for tilvising - regionale sentrum viser til utgreiing

NBTK barn og unge har eigne etablerte tilvisingskriterium i samsvar med forskrift- og rettleiar for nasjonale behandlingstenester i spesialisthelsetenesta.

Følgjande utgreiing av barnet/ungdommen er ønskeleg før tilvising til Teamet for kjønnsidentitetsutredningar av barn og unge (KID-teamet):  

  • Utviklingsanamnese inklusive familieforhold og opplysningar om den somatiske statusen, inkluderte BMI og  pubertetsstadiet til pasienten.  Det er vanleg å bruke Tanners stadium som deler inn pubertetsutviklinga. Sjå link til Helsebibliotekets sider om normal pubertet: https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=144406&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5964 
  • ASEBA (barn/ungdom, føresette, lærer)
  • Semistrukturert intervju (Kiddie-SADS, CAS)
  • Utgreiing av kognitiv funksjon om aktuelt (WISC, pedagogisk utgreiing eventuelt andre observasjonar)
  • Utgreiing med tanke på sosialt samspel og autismespekterliding. Forsking viser overhyppigheit av autismespekterlidingar hos pasientar med kjønnsinkongruens (opp mot 30 %). Det er derfor viktig å screene for dette. Det finst ikkje mange screeningsverktøy som er pålitelege nok, men vi kan tilrå desse frå «Retningslinje for utgreiing av ASD i Helse Sør-Øst".
  • Rus-screening der det er mistanke om pågåande misbruk.
  • Utforsking av kjønnsidentitet, kropp og seksualitet er svært viktig og heilt nødvendig FØR ei tilvising til NBTK barn og unge. Tema som er nyttig og utforske er ulike kjønnsidentitetsvariasjonar som finst, kroppsleg kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsroller, seksualitet generelt, forholdet til kropp og pubertetsutviklinga, utvikling av kjønnsidentitet (pasienten kan gjerne skrive ned si eiga historie), relasjonar til jamaldra og familie.

Under følger punkt som bør dekkast i ei slik utforsking:

Kartlegging av kjønnsidentitet/dysfori

Kjønnsidentitet/dysfori i barndommen og ungdomstid:  

  • Klesstil: Kjønnsuttrykk; klede, hår, farge, stil
  • Rolleleikar/fantasileikar
  • Preferanse for leikar, aktivitetar, leiketøy
  • Leikekameratar/sosialt samspel
  • Ønske om å tilhøyre eit anna kjønn
  • Misliker sin eigen kjønnsanatomi/ønske om å ha nokre andre kjønnssærdrag
  • Tankar ang. puberteten/utviklinga vidare
  • Liding/dysfori:
  • Mobbing/kjensle å vere annleis
  • Traume
  • Tissa sittande/ståande

Puberteten:

  • Alder/oppstart pubertet
  • Menarke (hos jentefødde)? Auka hyppigheit av ufrivillige ereksjonar (hos gutefødde) – spesielt om natta og tidleg om morgonen? Ufrivillig sæduttømming på natta? Korleis opplever den unge desse vanlege endringane i puberteten?
  • Kroppsdysfori/kjønnsdysfori (inkl., forhold til kropp: gå på do, dusje, hygiene, sjå seg sjølv naken i spegelen, vere naken med andre)
  • Psykiske vanskar i samband med puberteten
  • Sosial situasjon/fungering med jamaldra/ sosialt samspel
  • Mobbing/ kjensle å vere annleis
  • Traume

Pasientens historie ang. utvikling av kjønnsidentitet:

  • Kjønnsidentitet som barn/peripubertal/postpubertal- utvikling
  • Kjønnsdysfori/inkongruens
  • Korleis fann pasienten ut at det er mogleg å endre kjønn/ få kjønnsbekreftande behandling/alder/omstende
  • Korleis har prosessen med å komme ut vore? (når kom den unge ut, til kven, kulturelle aspekt/ religion)
  • Kontakt med andre i same situasjon/kontakt med brukarorganisasjonar og foreiningar/ skeivt miljø (andre som definerer seg/ lever som lesbiske, homofile, skeive, trans, akseuelle, ikkje- binære etc.)
  • SRLE (Social Real Life Experience/ Sosial verkelegheitserfaring i opplevd kjønn (funksjonsauke etterpå eller vart det verre?)
  • Tiltrekking seksuelt og romantisk
  • Seksuell erfaring (sjølvstimulering/onani og med andre?). Gjerne normaliser dette som ein normal, sunn og fin måte å bli kjend med sin eigen kropp og seksualitet

Ønske/forventninger til KID-teamet:

  • Ønske om pubertetsblokkere
  • Ønske om kjønnsbekreftande hormonell behandling (testosteron eller østrogen)
  • Ønske om mastektomi (maskulinisering av brystkassa)
  • Ønske om gentialkirurgi
  • Ønske om hysterektomi og/eller ooforektomi? Informert om bioteknologilova?
  • Forventningar til kva kjønnsbekreftande behandling skal ha av betydning for/ endre i den unges liv og kva for nokre fysiske endringar som er forventa

Komparentopplysningar som blir innhenta frå føresette

Kjønnsidentitet/dysfori i barndommen/ tidlege teikn?

  • Klesstil
  • Generelt åtferdsuttrykk («gutejente»/ «feminin gut»)
  • Rolleleikar/fantasileikar
  • Preferansar for leikar, aktivitetar, leiketøy
  • Leikekameratar/ sosialt samspel
  • Uttrykt ønske å tilhøyre noko anna kjønn
  • Uttrykt mistrivsel med sin eigen kjønnsanatomi/ønske om å ha nokre andre kjønnssærdrag
  • Uttrykt angst /tankar ang. puberteten/ utviklinga vidare
  • Liding/dysfori
  • Mobbing/kjensle å vere annleis
  • Traume

Puberteten:

  • Alder
  • Uttrykt kroppsdysfori/ kjønnsdysfori
  • Psykiske vanskar i samband med puberteten
  • Endring i åtferd, humør før/ under/ etter pubertet?
  • Sosial situasjon/fungering med jamaldra/ sosialt samspel
  • Mobbing/ uttrykt kjensle av å vere annleis
  • Traume

Komme ut-prosessen:

  • Prosessen i samband med å komme ut (når, til kven, kulturelle aspekt/ religion)
  • SRLE (funksjonsauke etterpå eller forverring?)
  • Reaksjonar frå familien, søsken
  • Sosial støtte

Ønske/forventingar til KID-teamet

Egen nedskriven skildring av oppleving av kjønnsidentitet i barndom, pubertet og ungdomstid skal leggast ved tilvisinga;  

  • Når starta pasienten å merke at noko var annleis?
  • Når oppstod ubehag knytt til det å oppleve seg sjølv som annleis og når forstod den unge kva dette betydde?
  • Kven fortalde pasienten det til først?
  • Korleis var det å komme inn i puberteten?
  • Korleis opplever pasienten eventuell kjønnsdysfori; start, kva forverrar/gjer det enklare?
  • Korleis fann pasienten ut at det var mogleg å få kjønnsbekreftande behandling?
  • Korleis var pasienten sin prosess med å komme ut?
  • Kva tankar har pasienten om framtida som det å leve som mann/kvinne eller noko midt i mellom (ikkje- binær identitet, ev. trans), eventuelle utfordringar?
  • Kva kjem til å bli lettare/betre med kjønnsbekreftende behandling?
  • Kva tankar har pasienten om ev. å skulle komme til å angre på kjønnsbekreftande behandling, og kvar vil pasienten i så fall hente støtte?   

Send aktuelle dokument med tilvisinga for å sikre ei god vurdering og forkorte utgreiingsprosessen. Søknadene blir vurderte fortløpande og det blir gitt raskt beskjed viss søknaden ikkje blir teken imot.

Tilvising og vurdering

Nasjonal behandlingsteneste for kjønnsinkongruens (NBTK) er delt mellom Barne- og ungdomsklinikken og Nevroklinikken ved Oslo universitetssjukehus.

NBTK tilbyr tverrfagleg, høgspesialisert utgreiing og medisinsk behandling av pasientar med kjønnsinkongruens, som oppfyller kriteria til ICD-10 diagnosane Z76.80 (Kjønnsinkongruens i ungdom og vaksen alder) og Z76.81 (Kjønnsinkongruens i barndom)  med alvorleg kjønnsdysfori og kor endokrinologisk og kirurgisk kjønnsbekreftande tiltak blir vurderte å vere aktuelt.

Alle pasientar under 18 år blir varetekne i Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-teamet) på Barne- og ungdomsklinikken, under Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus. Etter fylte 18 år blir pasientane følgde opp på Nevroklinikken ved Oslo universitetssjukehus.

Kontaktinformasjon til teamet for barn og unge

Postadresse til NBTK barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredningar av barn og ungdom:

Avdelig for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP), Barne- og ungdomsklinikken, Oslo Universitetssjukehus, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo

Telefon: +47 23 07 49 40  

Dei regionale helseføretaka fekk i 2020 i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å etablere regionale senter for kjønnsinkongruens (RSKi) i spesialisthelsetenesta.

Fastlege kan tilvise pasientar med kjønnsinkongruens som er under 23 år til RSKi i sitt opptaksområde (ved RSKi Helse Vest gjeld førebels under 18 år).

Dersom det er mistanke om psykisk liding eller nevroatypi/ utviklingsvanskar skal pasienten i første omgang tilvisast til den lokale avdelinga for psykisk helsevern for barn og unge (BUP) for at slike vanskar raskast mogleg blir vareteke. BUP har deretter ansvar for at det blir oppretta kontakt med RSKi som vurderer om pasienten er eigna for inntak til RSKi eller om behovet til pasienten blir best vareteke lokalt. Dei regionale sentera kan tilby psykososial støtte, samtalar for utforsking av kjønnsidentitet, pårørandesamtalar, gruppesamtalar og hjelpemiddel, og dessutan rettleiing/rådgiving og kompetansedeling til kommune- og spesialisthelsetenesta. RSKi koordinerer det heilskaplege behovet til pasienten for helsehjelp. Dersom det blir vurdert at det er behov for medisinsk behandling, kan det regionale senteret sende ei tilvising til NBTK.

Helse Nord

Regionalt senter for kjønnsinkongruens (RSKi) - Universitetssykehuset Nord-Norge HF (unn.no)

Helse Midt

Regionalt senter for kjønnsinkongruens Midt - St. Olavs hospital HF (stolav.no)

Helse Vest

Regionalt senter for kjønnsinkongruens - Helse Bergen HF (helse-bergen.no)

Helse Sør-Øst

Sykehuset i Vestfold

Regionalt senter for kjønnsinkongruens - Sykehuset i Vestfold HF (siv.no)

Akershus universitetssykehus (Ahus)

Regionalt senter for kjønnsinkongruens barn og unge - Akershus universitetssykehus HF (ahus.no)  

Oslopasientar med  symptom på kjønnsinkongruens skal frå 01.06.24 visast direkte til eit regionalt senter for kjønnsinkongruens:  

  1. Diakonhjemmet og Lovisenberg sektor:  Regionalt senter Sjukehuset i Vestfold
  2. AHUS og OUS sektor: Regionalt senter AHUS  

Pasientar kan også visast andre regionale senter i tråd med retten til val av behandlingsstad.  

Ved samtidige symptom på moderat til alvorleg psykisk liding og/eller rus- og avhengnadsliding, bør det sendast parallelltilvising til psykisk helsevern eller TSB.

Noen ganger er det behov for medisinsk behandling med hormoner. Det skal da gjennomføres en basisutredning i det regionale senteret. Det regionale senteret skal sammen med pasient og foresatte gjøre en kartlegging og vurdering av pasientens psykososiale situasjon og funksjonsnivå, og en grundig utforskning av kjønnsidentitet og seksualitet. Når dette er gjort, kan det sendes en henvisning til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet).

Sjekkliste for tilvising - regionale sentrum viser til utgreiing

NBTK barn og unge har eigne etablerte tilvisingskriterium i samsvar med forskrift- og rettleiar for nasjonale behandlingstenester i spesialisthelsetenesta.

Følgjande utgreiing av barnet/ungdommen er ønskeleg før tilvising til Teamet for kjønnsidentitetsutredningar av barn og unge (KID-teamet):  

  • Utviklingsanamnese inklusive familieforhold og opplysningar om den somatiske statusen, inkluderte BMI og  pubertetsstadiet til pasienten.  Det er vanleg å bruke Tanners stadium som deler inn pubertetsutviklinga. Sjå link til Helsebibliotekets sider om normal pubertet: https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=144406&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5964 
  • ASEBA (barn/ungdom, føresette, lærer)
  • Semistrukturert intervju (Kiddie-SADS, CAS)
  • Utgreiing av kognitiv funksjon om aktuelt (WISC, pedagogisk utgreiing eventuelt andre observasjonar)
  • Utgreiing med tanke på sosialt samspel og autismespekterliding. Forsking viser overhyppigheit av autismespekterlidingar hos pasientar med kjønnsinkongruens (opp mot 30 %). Det er derfor viktig å screene for dette. Det finst ikkje mange screeningsverktøy som er pålitelege nok, men vi kan tilrå desse frå «Retningslinje for utgreiing av ASD i Helse Sør-Øst".
  • Rus-screening der det er mistanke om pågåande misbruk.
  • Utforsking av kjønnsidentitet, kropp og seksualitet er svært viktig og heilt nødvendig FØR ei tilvising til NBTK barn og unge. Tema som er nyttig og utforske er ulike kjønnsidentitetsvariasjonar som finst, kroppsleg kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsroller, seksualitet generelt, forholdet til kropp og pubertetsutviklinga, utvikling av kjønnsidentitet (pasienten kan gjerne skrive ned si eiga historie), relasjonar til jamaldra og familie.

Under følger punkt som bør dekkast i ei slik utforsking:

Kartlegging av kjønnsidentitet/dysfori

Kjønnsidentitet/dysfori i barndommen og ungdomstid:  

  • Klesstil: Kjønnsuttrykk; klede, hår, farge, stil
  • Rolleleikar/fantasileikar
  • Preferanse for leikar, aktivitetar, leiketøy
  • Leikekameratar/sosialt samspel
  • Ønske om å tilhøyre eit anna kjønn
  • Misliker sin eigen kjønnsanatomi/ønske om å ha nokre andre kjønnssærdrag
  • Tankar ang. puberteten/utviklinga vidare
  • Liding/dysfori:
  • Mobbing/kjensle å vere annleis
  • Traume
  • Tissa sittande/ståande

Puberteten:

  • Alder/oppstart pubertet
  • Menarke (hos jentefødde)? Auka hyppigheit av ufrivillige ereksjonar (hos gutefødde) – spesielt om natta og tidleg om morgonen? Ufrivillig sæduttømming på natta? Korleis opplever den unge desse vanlege endringane i puberteten?
  • Kroppsdysfori/kjønnsdysfori (inkl., forhold til kropp: gå på do, dusje, hygiene, sjå seg sjølv naken i spegelen, vere naken med andre)
  • Psykiske vanskar i samband med puberteten
  • Sosial situasjon/fungering med jamaldra/ sosialt samspel
  • Mobbing/ kjensle å vere annleis
  • Traume

Pasientens historie ang. utvikling av kjønnsidentitet:

  • Kjønnsidentitet som barn/peripubertal/postpubertal- utvikling
  • Kjønnsdysfori/inkongruens
  • Korleis fann pasienten ut at det er mogleg å endre kjønn/ få kjønnsbekreftande behandling/alder/omstende
  • Korleis har prosessen med å komme ut vore? (når kom den unge ut, til kven, kulturelle aspekt/ religion)
  • Kontakt med andre i same situasjon/kontakt med brukarorganisasjonar og foreiningar/ skeivt miljø (andre som definerer seg/ lever som lesbiske, homofile, skeive, trans, akseuelle, ikkje- binære etc.)
  • SRLE (Social Real Life Experience/ Sosial verkelegheitserfaring i opplevd kjønn (funksjonsauke etterpå eller vart det verre?)
  • Tiltrekking seksuelt og romantisk
  • Seksuell erfaring (sjølvstimulering/onani og med andre?). Gjerne normaliser dette som ein normal, sunn og fin måte å bli kjend med sin eigen kropp og seksualitet

Ønske/forventninger til KID-teamet:

  • Ønske om pubertetsblokkere
  • Ønske om kjønnsbekreftande hormonell behandling (testosteron eller østrogen)
  • Ønske om mastektomi (maskulinisering av brystkassa)
  • Ønske om gentialkirurgi
  • Ønske om hysterektomi og/eller ooforektomi? Informert om bioteknologilova?
  • Forventningar til kva kjønnsbekreftande behandling skal ha av betydning for/ endre i den unges liv og kva for nokre fysiske endringar som er forventa

Komparentopplysningar som blir innhenta frå føresette

Kjønnsidentitet/dysfori i barndommen/ tidlege teikn?

  • Klesstil
  • Generelt åtferdsuttrykk («gutejente»/ «feminin gut»)
  • Rolleleikar/fantasileikar
  • Preferansar for leikar, aktivitetar, leiketøy
  • Leikekameratar/ sosialt samspel
  • Uttrykt ønske å tilhøyre noko anna kjønn
  • Uttrykt mistrivsel med sin eigen kjønnsanatomi/ønske om å ha nokre andre kjønnssærdrag
  • Uttrykt angst /tankar ang. puberteten/ utviklinga vidare
  • Liding/dysfori
  • Mobbing/kjensle å vere annleis
  • Traume

Puberteten:

  • Alder
  • Uttrykt kroppsdysfori/ kjønnsdysfori
  • Psykiske vanskar i samband med puberteten
  • Endring i åtferd, humør før/ under/ etter pubertet?
  • Sosial situasjon/fungering med jamaldra/ sosialt samspel
  • Mobbing/ uttrykt kjensle av å vere annleis
  • Traume

Komme ut-prosessen:

  • Prosessen i samband med å komme ut (når, til kven, kulturelle aspekt/ religion)
  • SRLE (funksjonsauke etterpå eller forverring?)
  • Reaksjonar frå familien, søsken
  • Sosial støtte

Ønske/forventingar til KID-teamet

Egen nedskriven skildring av oppleving av kjønnsidentitet i barndom, pubertet og ungdomstid skal leggast ved tilvisinga;  

  • Når starta pasienten å merke at noko var annleis?
  • Når oppstod ubehag knytt til det å oppleve seg sjølv som annleis og når forstod den unge kva dette betydde?
  • Kven fortalde pasienten det til først?
  • Korleis var det å komme inn i puberteten?
  • Korleis opplever pasienten eventuell kjønnsdysfori; start, kva forverrar/gjer det enklare?
  • Korleis fann pasienten ut at det var mogleg å få kjønnsbekreftande behandling?
  • Korleis var pasienten sin prosess med å komme ut?
  • Kva tankar har pasienten om framtida som det å leve som mann/kvinne eller noko midt i mellom (ikkje- binær identitet, ev. trans), eventuelle utfordringar?
  • Kva kjem til å bli lettare/betre med kjønnsbekreftende behandling?
  • Kva tankar har pasienten om ev. å skulle komme til å angre på kjønnsbekreftande behandling, og kvar vil pasienten i så fall hente støtte?   

Send aktuelle dokument med tilvisinga for å sikre ei god vurdering og forkorte utgreiingsprosessen. Søknadene blir vurderte fortløpande og det blir gitt raskt beskjed viss søknaden ikkje blir teken imot.

 

Effekt og tryggleik av behandlinga

Det har den siste tida kome mange spørsmål til Oslo universitetssjukehus om medisinsk behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens. Dette mellom anna på grunn av uvisse rundt effekt og tryggleik av behandlinga. Oslo universitetssjukehus fekk i 2024 i oppdrag av Helse Sør-Øst å greie ut korleis det kan leggast til rette for at utprøvande medikamentell behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens kan gjennomførast gjennom ein klinisk behandlingsstudie. Målet med ein klinisk studie er å få auka kunnskap om kjønnsinkongruens, om behandlinga er den beste og om ho er sikker. Dette er vanleg når det gjeld all medisinsk behandling der effekt og tryggleik ikkje er tilstrekkeleg dokumentert. Rammene for deltaking i den kliniske studien er ikkje bestemt. Det er derfor viktig no å presisere at behandling både med pubertetsblokkere, testosteron og østrogen framleis er tilgjengeleg gjennom den Nasjonale behandlingstenesta for kjønnsinkongruens (NBTK). Det gjeld både for dei som i dag står på behandlinga, dei som er under utgreiing eller for dei som er i ein prosess når det gjeld ei tilvising til NBTK.

Utgreiing

Teamet for kjønnsidentitetsutredningar av barn og unge (KID-teamet) består av barne- og ungdomspsykiatri, psykologspesialistar og barnelege. Teamet samarbeider tett med barnelege som er ekspert på hormon (barneendokrinolog). Det er også plastikkirurg og gynekolog knytt til teamet. Utgreiinga består av samtalar, semi-strukturerte intervju og sjølvutfyllingsskjema.

Samtalar i KID-teamet

På det første møtet får du informasjon om kva utgreiinga inneber. Kor lang tid utgreiinga tek varierer frå person til person. Utgreiinga består av ulike kartleggingar, og nøyaktig kva som inngår og kor lang tid utgreiinga tek er avhengig av behova dine, og kva som er gjort før du kjem til oss.

Utgreiinga kan ta lengre tid dersom du sjølv eller utgreiingsteamet er usikre på om kjønnsbekreftande behandlinga med pubertetsblokker, hormon og/eller kirurgi er nødvendig for å kunne ha det bra. Nokre gonger er det behov for innhenting av ytterlegare utgreiingar frå regionalt senter, lokal BUP, eller behandling av andre vanskar parallelt med utgreiinga i KID-teamet.

Samtalane har som mål å greie ut kjønnsinkongruens og behandle kjønnsdysfori. Samtidig vil utgreiinga kartlegge eventuelle andre biologiske, psykologiske eller sosiale utfordringar.

Teamet gjer også ei vurdering av om du har det tilstrekkeleg bra for å kunne gjennomføre ei krevande utgreiing. Dei fleste treng hjelp og støtte ved sida av utgreiinga. Om du har det veldig dårleg kan du ha behov for ein pause i utgreiinga. Du har rett til å bli teken inn til utgreiing sjølv om du ikkje har det bra. Derimot kan andre tiltak vere nødvendig før du kan fullføre utgreiinga.

Dersom du ikkje har det heilt bra, ser vi ikkje bort ifrå moglegheita for feminiserande/maskuliniserande hormon eller kirurgi, men den heilskaplege psykiske helsetilstanden må varetakast før eller samtidig med ei behandling av kjønnsdysforien. Di evne til å gi opplyst og informert samtykke til medisinske behandlingar må alltid vurderast. Målet er at du skal komme deg best mogleg igjennom ein eventuell kjønnsbekreftande behandling.

Du blir kalla inn til fleire samtalar, men kor ofte er avhengi av alderen din og kva du sjølv har behov for. Du og dine føresette, regionalt senter og eventuell behandlar frå BUP, vil få råd og rettleiing om korleis utfordringar knytt til kjønnsidentitet kan handterast.

Foreldra dine blir spurde om kjønnsidentiteten din, om den tidlegare utviklinga din, og om korleis du fungerer psykisk, fysisk og sosialt.

Behandling

Det er ikkje uvanleg at barn har ein kjønnsatypisk veremåte. Det er heller ikkje uvanleg at barn uttrykker at dei vil vere, eller at dei har tilhøyrt, det motsette kjønnet. Eit beståande ønske om å tilhøyre det motsette kjønnet er likevel uvanleg. Det er derfor viktig å diskutere dei sosiale konsekvensane med dykk foreldre og med barnet, og vere klar over at majoriteten av dei yngre barna ikkje kjem til å ha eit beståande ønske om kjønnsbekreftande behandling. For det fåtalet som sidan tidleg alder lever i det opplevde kjønnet blir prosessen følgd, med vekt på å formidle moglegheita å gå tilbake til den opphavlege kjønnstilhøyrselen sin. KID-teamet kan hjelpe dykk i familien med å ta avgjerder med omsyn til tidspunkt, og med omsyn til eventuelle endringar i kjønnsrolla barnet deira skal fungere i. KID-teamet bidreg med informasjon og hjelp til foreldre med å vege potensielle fordelar og utfordringar ved ulike val.

Barn og unge under 16 år

For nokre barn og unge er det mogleg å minimere uønskt pubertetsutvikling ved hjelp av pubertetsstoppande hormon. Meininga med denne behandlinga er å unngå utvikling av bryst hos dei med tildelt jentekjønn ved fødsel, og behåring, mørk stemme og penisvekst hos dei som er tildelte gutekjønn ved fødsel.

Pubertetsstoppande behandling

Pubertetsstoppende hormonbehandling ved kjønnsdysfori inneber behandling med GnRH analoger som stoppar puberteten. Når ein stoppar behandlinga startar den biologiske puberteten opp igjen. Behandlinga kan innleiast først når det er fysiologiske teikn på at puberteten din har starta. Ei strikt aldersgrense ikkje kan derfor ikkje settast. Det er viktig at pubertetsutviklinga har starta, dels for å vere sikker på at pubertetsutviklinga fungerer som ho skal, og dels for at ho gir verdifull informasjon om korleis du reagerer på den kroppslege utviklinga. Hos barn eller ungdom med kjønnsdysfori aukar oftast ubehaget med eigen kropp når puberteten trer inn. Det er barnendokrinologar som vurderer kor langt du har kome i puberteten. 

Pubertetsutsetting kan halde fram i nokre få år. På eit tidspunkt blir det bestemt om ein anten skal avslutte all hormonbehandling eller gå over til feminiserande/maskuliniserande hormon. Pubertetsutsetting fører ikkje nødvendigvis til vidare kjønnsbekreftande behandling.

Langtidseffektar av denne behandlinga er lite kjend. Moglege biverknader er vektauke, redusert beinmineralisering og effekt på psykologisk modning. For dei som har komme langt i pubertet kan biverknader i form av humørsvingingar og heitetokt vere svært plagsame. Ofte vil ein kunne foreslå andre alternativ som behandling med p-piller for å stanse menstruasjonsbløding.

Du har fleire samtalar i KID-teamet fram mot 16-årsalder før diagnose eventuelt blir sett.  Du vil treffe fleire behandlarar i utgreiingsteamet, og i dialog med deg blir diagnose og behandlingspotensiale diskutert. NBTK samarbeider tett med dei regionale sentera, så ein del av oppfølginga skjer der.

Ungdom over 16 år

Endokrinologisk behandling

Dersom du oppfyller kriteria for diagnosen kjønnsinkongruens, og har det bra psykisk, fysisk og sosialt, blir du anbefalt endokrinologisk vurdering tidligst ved 16-årsalder. I dag ventar mange med medisinsk behandling til etter fylte 18 år. Det er behov for samtykke frå dine føresette fram til du er 18 år. Det vil ved behov bli gjennomført individuell vurdering av modnad. Ideelt sett bør avgjerda om behandling blir teken av deg, familien din og behandlingsteamet saman. Personar registrert som jente ved fødselen får tilbod om behandling med testosteron. Personar registrert som gut ved fødsel får tilbod om østrogen og dessutan  antiandrogen  behandling. Dette blir sett inn i ei forsiktig opptrapping for å etterlikne den fysiologiske puberteten. Du vil få oppfølging av barneendokrinolog når du har starta behandlinga.

Fysiske effektar av hormonbehandling

Feminiserende/maskuliniserande hormonbehandling vil framkalle fysiske endringar som er meir samanfallande med kjønnsidentiteten din. Desse endringane er irreversible.

Hos personar registrert som jente ved fødsel er det forventa følgande fysiske endringar:

  • djupare stemme
  • forstørring av klitoris (variabel)
  • auka hårvekst i ansiktet og på kroppen
  • opphøyr av menstruasjon
  • svinn av brystvev
  • auka #libido
  • redusert mengd kroppsfeitt i forhold til muskelmasse

Hos personar registrert som gut ved fødsel er det forventa følgande fysiske endringar:

  • vekst av bryst (variabel)
  • reduksjon av libido og ereksjonar
  • nedsett testikkelstorleik
  • meir kroppsfeitt i forhold til muskelmasse

Kirurgisk behandling

Etter minimum 1 år på hormon, der du har vore stabilt psykososialt fungerande, blir du  vurdert med tanke på kirurgisk behandling. Aldersgrense for å gjennomføre kirurgisk kjønnsbekreftande behandling er 18 år. Det finst ingen øvre aldersgrense. Du blir vurdert individuelt.

Pasientar med pågåande rusmisbruk og/eller overvekt (BMI over 30) kan ikkje få tilbod om kirurgi. Dei som røykar eller snusar, må vere nikotinfri før operasjon.

Det kirurgiske tilbodet består av:

  • Registert mann ved fødsel: Brystforstørrande kirurgi, reduksjon av strupehovudet, genital konstruksjon.
  • Registrert kvinne ved fødsel: Brystfjerning, fjerning av eggstokkar og livmor, genital konstruksjon.

Du blir under ventetida på kirurgi kalla inn til kontrollar hos lege, psykolog og sjukepleiar ved Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV). Som oftast blir desse kontrollane samkøyrde med timane hos endokrinolog.

På grunnlag av lovendringane rundt juridisk kjønn frå 1. juli 2016 er det ikkje lenger påkravd at personar som ønsker å skifte juridisk kjønnsstatus først må gå gjennom sterilisering.

Fertilitet

Det er ikkje nok kunnskap om korleis evna til å få barn blir påverka av hormonell behandling. Dette vil pasientane få informasjon om.

Personar registrert som jente ved fødsel

Bioteknologilova er endra og i framtida vil det bli mogleg å tilby m.a. nedfrysning av egg og eggdonasjon i det offentlege helsevesenet. Endringane trer i kraft gradvis, og vi kjem til å informere om nye tilbod når det er etablert hos Reproduksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssjukehus, og når dei er klare til å ta imot tilvising.

Personar tildelt kjønn kvinne ved fødsel kan oppsøke ein privat klinikk i Noreg og fryse ned egg.

Forsking har vist at behandling med testosteron i lita grad vil påverke fertiliteten din. Det er likevel uvisse rundt testosteronbehandlinga sin innverknad på kvaliteten på egga.

Pasientar som skal fryse ned egg, må gå igjennom ein refeminiserende prosess der dei går av testosteronbehandling, noko som kan opplevast som vanskeleg for pasientgruppa med kjønnsinkongruens.

I tillegg må pasientane ha gått gjennom ein biologisk pubertet, og dei må ta fleire gynekologiske undersøkingar.

Personar registrert som gut ved fødsel

Det er etablert tilbod om nedfrysning av sæd før oppstart med østrogenbehandling. Dette blir gjort på Andrologisk laboratorium ved Oslo universitetssjukehus.

Hos personar registrert som gut ved fødsel, som har gått gjennom puberteten, viser eit litteratursamandrag at hormonell behandling reduserer sædkvalitet slik at det er lurt å fryse ned sæd før østrogenbehandling. Pasientar som seinare ønsker å fryse ned sæd må gå gjennom ein remaskuliniserende prosess.

Hjelpemiddel

Viss du oppfyller kriteria for kjønnsinkongruens, har du rett på behandlingshjelpemiddel.

  • Logoped (fastlegen kan vise til lokal PPT)
  • Hårreduserende tiltak (ulikt tilbod avhengig av kva helseføretak du tilhøyrer)
  • Brystprotesar, vulvaprotese
  • Parykk

NBTK eller regionalt senter kan søke om hjelpemiddel på vegne av pasienten. Enkelte hjelpemiddel kan du søke om via fastlegen (erigert protese, glidemiddel, saltvassbelg, kvinnekateter).

Ofte stilte spørsmål frå pasient/pårørande

  • Når er min neste time?
    Neste time blir nokre gonger tildelt direkte etter konsultasjonen, men ofte er det slik at utgreiingsforløpet blir fortløpande diskutert i tverrfagleg team slik at time blir ettersendt til helsenoreg.no eller per post.
  • Kva skal skje i neste time?
    Nokre gonger vil du få informasjon om kva som skal skje i neste time under konsultasjonen, andre gonger vil dette bli diskutert fortløpande i utgreiingsteamet og ikkje vere klart. Då vil vi ringe til deg når vi har det klart.
  • Kvifor er det så langt utgreiingsforløp?
    Utgreiingsforløpet varierer etter alder, kor langt ein har komme i prosessen, om ein har andre tilleggsutfordringar og også tilgjengelege ressursar i teamet.
  • Kan eg få bu på pasienthotellet?
    NBTK barn og unge har pasientar som kjem reisande frå heile landet. Pasientar med lang reiseveg kan eventuelt bu på Rikshospitalets sjukehotell.
  • Kan eg få dekt utgifter i samband med reiser til NBTK barn og unge?
    Gjeldande reglar for kva som blir dekt og eventuell eigendel finn du på pasientreiser.no
  • Kan to føresette få dekt reise gjennom pasientreiser?
    Gjeldande reglar for kva som blir dekt og eventuell eigendel finn du på pasientreiser.no
  • Korleis endrer eg den oppsette timen min?

Gå inn på www.minjournal.no. Du kan også ringe +47 23 07 49 40

  • Korleis kan eg og mine føresette få tilsendt oppmøtestadfesting i ettertid?

Først og fremst ber vi om at ein melder inn behov for oppmøtestadfesting samtidig med oppmøte i ekspedisjonen på Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP), inngang «Barn og kvinner», E3 og 4 etasje på Rikshospitalet. Då slepp du å kontakte oss for ettersending av dette. Ring elles til +47 23 07 49 40.

Ofte stilte spørsmål frå henvisere/lokal behandlar

  • Kva trengst for å sende ei tilvising?
    Sjå «Sjekkliste for tilvising»
  • Kor detaljert skal ei tilvising vere?
    Sjå «Sjekkliste for tilvising»
  • Når kan pasienten forvente å bli teken inn til ein førstegongssamtale?
    Vi har ventetid på 3-9 månader, avhengig av alder på pasient og kapasitet i teamet.
  • Kan pasienten bli avvist viss det kjem fram at ein har fleire tilleggsutfordringar?

Ved vurdering av tilvisinga kan det vere forhold som gjer at ein i utgreiingsteamet saman med tilvisar kan foreslå at pasienten blir stabilisert på lokalt nivå før ei ny tilvising eventuelt blir sendt. I nokre tilfelle blir berre tilvisar innkalla, eventuelt saman med pasient og føresette, til ein vurderingssamtale der ein saman vil konkludere om utgreiing er tilrådeleg. Teamet gjer også ei vurdering av om ein er tilstrekkeleg psykisk stabil for å orke å gjere ei utgreiing.

Dei fleste treng hjelp og støtte ved sida av utgreiinga. Om ein har det veldig dårleg kan ein trenge ein pause i utgreiinga, men ein har rett til å bli teken inn til utgreiing sjølv om ein ikkje har det bra.

Andre tiltak vere nødvendig før ein kan fullføre utgreiinga. Forhold som handlar om psykisk helse utelukkar ikkje moglegheita for feminiserande/maskuliniserande hormon eller kirurgi, men desse må forvaltast optimalt før eller samtidig med ei behandling av kjønnsdysforien. Dette er svært viktig. I tillegg må ein alltid vurdere pasienten si evne til å gi eit opplyst og informert samtykke til medisinsk behandling.

  • Korleis stiller vi oss til at pasienten startar med behandling privat?
    Reglar for nasjonale behandlingstenester inneber at det kun er dei helseføretaka som er tillagde ansvar for ein nasjonal eller fleirregional behandlingsteneste som skal drive høgspesialisert pasientbehandling innanfor det fagområdet som tenesta er godkjent for. Alle andre sjukehus og helseføretak er forplikta å tilvise pasientar til det behandlingstilbodet den nasjonale/fleirregionale behandlingstenesta er tillagd ansvar for. (Jmf. «Rettleier for Nasjonale tenester i spesialisthelsetenesta (jan 2017)» kapitel II «utfyllande kommentarar til kapittel 4 i forskrift», punkt 2. Nasjonale og fleirregionale behandlartenester: § 4-2 Nasjonale og fleirregionale behandlingstenester.) Utgreiing og diagnostisering av diagnosen kjønnsinkongruens blir påverka av at pasienten startar kjønnsbekreftande hormonell/kirurgisk behandling utanfor NBTK. NBTK har ikkje høve til å stille sikker diagnose når denne typen behandling er/blir starta før ein er ferdig med utgreiinga ved NBTK. Påbegynt kjønnsstadfestande hormonell/kirurgisk behandling set NBTK i ein svært vanskeleg situasjon, fordi vi då ikkje kan vite kva som er riktig etterfølgande behandling for den aktuelle pasienten. Oppstart av hormonell/kirurgisk behandling på feil indikasjon kan få alvorlege irreversible konsekvensar. På bakgrunn av dette har NBTK bedt helsestyresmaktene om ei avgjerd knytt til situasjonen.
  • Kan pasienten starte med hormonbehandling før fylte 16 år?
    Nei, i Noreg er ein helserettsleg myndig når ein fyller 16 år. Då behandlinga er irreversibel, og dette dermed er ei alvorleg avgjerd, innhentar vi også samtykke frå føresette når pasienten er under 18 år.
  • Må eg som lokal behandlar vere med til førstegongssamtale eller er telefonkontakt/videokonferanse godt nok?
    Vi ønsker at lokal behandlar møter til første samtale for å sikre optimal oppfølging av pasienten. Vi har teke i bruk videokonferanse for dei som føretrekker dette.

Oppfølging

Etter fylte 18 år får du vidare oppfølging hos NBTS voksen.