Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Matvareallergi og matvareoversensibilitet hos barn og unge
Matvareprovokasjonar er den einaste metoden der vi med stor sikkerheit kan stille diagnosen matvareoversensibilitet/matallergi, og er dermed rekna som gullstandard i utgreiinga av matvareallergi.
Før tilvising er det viktig å avklare med barnet/ungdommen og dens foreldre at dei har ein intensjon om å introdusere gjeldande matvaresubstans i kosten, under dette å ete denne regelmessig.
Tilvisingsbrevet bør også innehalde at familien bekreftar dette. Barn/ungdommar som tidlegare har vore til kostprovokasjon, fått påvist toleranse og likevel ikkje har introdusert aktuell matvare i kosten, vil oftast ikkje bli innkalla til nye kostprovokasjonar.
Vi håpar at de kan hjelpe oss med dette ved å sikre at tilvisinga inneheld følgande opplysningar om aktuelle matvare slik at vi betre kan planlegge utgreiing og behandling:
Siste eksponering
Kor lenge sidan?
Type matvare, oppvarma/uoppvarma, anslått mengde.
Type eksponering (oral, direkte på hud).
Tid frå eksponering til reaksjon.
Lokalisering av symptom: Hud, mage/tarm, luftvegar, konjunktiva, systemiske.
Symptomvarigheit etter eksponering.
Behandling gitt ved reaksjon?
Reproduserbarheit
Har barnet/ungdommen opplevd liknande reaksjon på same matvare tidlegare? Har barnet/ungdommen inntatt aktuelle matvare utan symptom?
Sensibiliseringstestar av mistenkt matvare – tidlegare testar og nye som er maksimalt 3 månader gamle:
S-Ige – gjerne inkludert relevante komponent analysar (t.d. Ara h2/h8 ved spørsmål om peanøttallergi, Cora 1, Cora 9, Cora 14 ved hasselnøttallergi og ovomucoid ved egg-allergi.)
Prikktest – inkludert resultat av histamin kontroll.
Spirometri med reversibilitetstest.
Andre atopiske sjukdommar, ev behandling av desse (eksem, astma), og bekrefting på at desse er velkontrollerte.
Faste medisinar.
Andre sjukdommar som kan gjere gjennomføring av kostprovokasjon utfordrande.
Annan relevant informasjon.
Utredning
Matvareprovokasjonar blir utførte for å avklare toleranse mot enkelte matvarer.
Behandling
Matvareprovokasjonar/matvareutvidingar blir utførte som dagbehandling i trygge rammer. Provokasjonane blir utførte av sjukepleiar og matvaren blir vanlegvis gitt i opptrappande dosar. Provokasjonen går føre seg under overvaking for raskt å kunne oppdage reaksjonar og med akuttberedskap for behandling av eventuelle alvorlege reaksjonar.
Matvareprovokasjonar blir gjorde som:
Open provokasjon
Her veit både barnet/ungdommen, foreldre og helsepersonell kva matvare som blir gitt.
Enkel blind provokasjon
Provokasjonen går over to dagar, oftast etter kvarandre, der barnet/ungdommen får maten som skal undersøkast (aktiv dag) og den andre dagen mat som smaker likt, men ikkje inneheld den aktuelle matvara (placebo dag). Barnet/ungdommen får først etter at undersøkinga er gjennomført vite kva dag som var aktiv dag, mens helsepersonellet har visst dette.
Dobbelt blind provokasjon
Provokasjonen går over to dagar, oftast etter kvarandre kor barnet/ungdommen éin dag får matvara som skal undersøkast (aktiv dag) og den andre dagen mat som smaker likt, men ikkje inneheld den aktuelle matvaren (placebo dag). Verken barnet/ungdommen eller helsepersonellet får vite kva dag som er aktiv dag før etter at provokasjonen er gjennomført.
Matvareutvidingar
Blir utført dersom foreldre av ulike årsaker ikkje innfører enkelte matvarer heime. Fleire matvarer kan testast ut på same dag og det er vanlegvis ikkje behov for opptrapping i dosar.
Dobbel blind provokasjon på mjølk/gluten i heimen
Denne metoden blir brukt dersom ein mistenker at symptoma kjem seint, eller etter fleire dagars eksponering. Barnet/ungdommen får da med ein matpakke (oftast muffins) frå sjukehuset som inneheld mjølk/gluten eller placebo, og et maten heime i 3 periodar à 5 dagar. Familien registrerer sjølv symptoma heime. Knyt til blir symptoma samanlikna i dei tre periodane, og ein får avklart om plagene er knytt til inntak av mjølk/gluten eller ikkje.
Behandlinga av matvareallergi er å unngå den eller dei matvarene som barnet eller ungdommen er allergisk eller overfølsam for. De får grundig informasjon om kor matvara finst og ved behov om kva erstatningsprodukt de bør bruke.
Ein viktig del av behandling av matvareallergiar er også å introdusere i kosten dei matvarene det er påvist toleranse for.
Oppfølging
Kontrollar og nye provokasjonar blir avtalte for kvart enkelt barn/ungdom etter behov.
Du finn oss i 3. etasje på Haugesund sjukehus. Ta trappene eller heisen ved Narvesen kiosken i 1. etasje for å kome til oss. Då kjem du rett til avdelinga vår i 3. etasje. Meld deg i skranken vår når du kjem.
