MRSA (meticillin-resistente staphylococcus aureus)
MRSA høyrer til ei gruppe bakteriar som blir kalla gule stafylokokkar. Mange har gule stafylokokkar i nasen, på huda og i halsen.
MRSA er motstandsdyktig mot fleire typar antibiotika
Normalt behandlar vi bakterieinfeksjonar med antibiotika. Nokre infeksjonar er vanskeleg å behandle fordi bakteriane er motstandsdyktige mot antibiotika. MRSA (meticillin-resistente staphylococcus aureus) er ein slik bakterie og er motstandsdyktig mot fleire typar antibiotika. Sjølv om antibiotika ikkje verkar, kan vi behandle infeksjonen som MRSA forårsakar.
Før
Menneske med alvorleg sjukdom og/eller nedsett immunforsvar (for eksempel kreft) er mest utsette for å bli sjuke av MRSA. Derfor er det viktig å hindre smitte i sjukehus.
Smitten blir vanlegvis overført ved kontakt/berøring. God handhygiene er det viktigaste tiltaket for å unngå smitte. Smittegrada aukar dersom personen har sår med puss, hudlidingar, luftvegsinfeksjonar eller innlagde kateter. Bakteriane finst på flater som mobiltelefon, nattbord, sengetøy, dørhandtak og på inventar på baderom/toalett. Dei som berører desse områda, kan bli smitta.
Bakteriane finst i lufta i nærleiken av ein som er smitta.
MRSA er vanlegare utanfor Norden og sjansen for å bli smitta er derfor større om du blir innlagd på sjukehus utanfor Norden.
MRSA lever som regel fredeleg på kroppen utan at ein sjølv blir sjuk. Denne tilstanden kallar ein «MRSA‐berarskap». Ved berarskap kan bakterien forsvinne av seg sjølv.
Under
Det viktigaste er at du vaskar og spritar hendene godt. Det kan av og til vere aktuelt med «sanering» av heile kroppen (vaske heile kroppen, nasesalve, skylle munn og hals m.m.) for å prøve å bli kvitt MRSA. Det kan vere nødvendig å undersøke dei som bur saman med deg for å vurdere om dei også må få full kroppsvask (bli sanerte).
Sjølv om mange antibiotika ikkje verkar, vil det som regel vere mogleg å behandle infeksjonar med MRSA.
På sjukehuset vil du få einerom og eige toalett. Dei som møter deg har smittefrakk, hanskar og munnbind. Vi samlar skittentøy i ein eigen gul sekk på rommet.
I utgangspunktet må du vere på rommet heile tida. Du kan spørje om å få lov til å forlate rommet.
Du kan få besøk, men dei som besøker deg må følge alle reglane som står her.
Dei som besøker deg, må:
- kontakte personalet før dei går inn på pasientrommet
- kontakte personalet om dei må på toalettet
- ha på seg smittefrakk, hanskar og munnbind (gjeld vanlegvis ikkje om dei bur saman med deg heime)
- vaske og sprite hendene grundig når dei går ut av rommet
Dei som besøker deg, må ikkje:
- bruke personlege eigedelar (for eksempel mobiltelefon) i pasientrommet.
- ha med mat og drikke
- sitte i pasientsenga
- røre maten på sengeposten
- ete eller drikke i pasientrommet, i kafeen eller kantina
- bruke toalettet på pasientrommet
- besøke andre pasientar
Be personalet om meir informasjon. Det finst to brosjyrar, éin brosjyre med informasjon til pasientar og éin brosjyre med informasjon til besøkande.
Etter
Når du har komme heim, kan du leve som normalt, men du må framleis vere nøye med hygienen for å hindre smitte.
- Du og dei du bur saman med må vaske hendene ofte, spesielt etter toalettbesøk, før matlaging og før du et.
- Du og dei du bur saman må ha eigne handkle og vaskeklutar.
- Vask undertøy, handkle og sengetøy på minst 60 °C.
- Om du og dei du bur saman med som har kontakt med helsetenesta, må de informere dei om at du har hatt MRSA.