Primær skleroserende kolangitt

Primær skleroserende kolangitt (PSC), er en sykdom som gir arrdannende (skleroserende), kronisk betennelse i gallegangene (kolangitt). Dette kan gi forsnevring av gallegangene med dårlig drenasje og opphopning av galle i leveren.  Kombinasjonen av betennelse og galleopphopning gir arrdannelse på leveren som med tiden kan føre til skrumplever (levercirrhose) og leversvikt.

Årsaker

Årsaken til PSC er ukjent, men tilstanden skyldes sannsynligvis et samspill mellom genene dine, ulike miljøfaktorer og feil-regulert eller "overivrig" immunforsvar. Dette medfører betennelse i en del av kroppens eget vev, såkalt autoimmun sykdom.
 
Typisk oppdages sykdommen hos voksne som er 30-50 år, men sykdommen forekommer i alle aldre, også hos barn. Det er noe flere menn enn kvinner som får sykdommen. Ca. 80 % har samtidig inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt eller crohns sykdom) og rundt en av fem har en annen autoimmun sykdom. 
 
PSC gir økt risiko for utvikling av kreft i galleveier, galleblæren og i tykktarmen. Ved levercirrhose er det også økt risiko for leverkreft. Du blir derfor fulgt nøye opp. 

Symptomer

Mange har ingen plager når de får diagnosen, men smerter under høyre ribbensbue, tretthet, vekttap, gulsott (gulfarge på øynene eller huden) og/eller kløe kan være til stede. Av og til oppdages sykdommen i forbindelse med en akutt bakteriell betennelse i gallegangene (bakteriell kolangitt) som kan gi magesmerter, gulsott og feber. Det er sjelden det foreligger leversvikt ved diagnosetidspunkt. 

Utredning

Man kan få mistanke om diagnosen utfra blodprøver som viser forhøyede lever- og galleprøver. PSC diagnostiseres som regel ved hjelp av MR av lever og galleveier (MRCP). Undersøkelsen viser typiske funn med uregelmessige galleganger inne i og/eller utenfor leveren. I ca. 10% av tilfellene ses ikke PSC på MR fordi bare de helt små gallegangene er affisert. Det kan da være nødvendig å ta en vevsprøve fra leveren (leverbiopsi) for å påvise sykdommen. I noen tilfeller diagnostiseres sykdommen ved ERCP, se mer om ERCP under behandling. 

MR av galle og bukspyttkjertel (MRCP)



Behandling

Det finnes foreløpig ingen medisiner som kan bremse utviklingen av sykdommen. Målet blir å behandle plagsomme symptomer og komplikasjoner som kan oppstå. Dette kan inkludere medisiner ved kløe og antibiotika ved infeksjoner i galleveiene. 

Hvis et parti i gallegangene blir svært trangt kan dette utvides («blokkes») via ERCP. ERCP er en undersøkelse av galleveiene der legen fører en bøyelig slange gjennom munnen, ned til tolvfingertarmen. Fra tolvfingertarmen kan man føre små instrumenter opp i galleveiene og bl.a. blokke trange partier med en ballong og eventuelt legge inn et tynt rør (stent) for å holde gallegangene åpne. Legen kan også ta prøver fra gallegangene for å se etter celleforandringer. 

Hvordan utvikler sykdommen seg?

Det er vanskelig å si hvordan PSC vil utvikle seg hos den enkelte pasienten. Det er stor variasjon fra pasient til pasient. Sykdommen er kronisk og vil oftest gi gradvis økende skade på gallegangene og leveren. Med tiden kan dette gi levercirrhose og svikt i leverens funksjoner. Det kan da bli aktuelt med levertransplantasjon. Gjennomsnittlig tid fra diagnosetidspunkt til levertransplantasjon varierer fra 10-22 år i ulike studier. Som oftest utføres levertransplantasjon for PSC pga. leversvikt, men det kan også gjøres ved ondartet sykdom i lever/galleveier, ved hyppige bakterielle betennelser eller ved ekstrem kløe som ikke lar seg behandle. Resultatene etter transplantasjon på grunn av PSC er meget gode og de fleste får god livskvalitet etter transplantasjon. 

Kliniske studiar

1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.

Sjå fleire kliniske studiar

Oppfølging

Oppfølging er en spesialistoppgave, vanligvis med kontrolltime årlig, oftere ved behov. Det anbefales regelmessige blodprøver (hver 3. - 6.mnd). En gang i året tas det bildeundersøkelse, MR eller ultralyd, av lever, galleveier og galleblære samt stivhetsmåling av leveren for å vurdere grad av arrdannelse og sykdomsutvikling. Hvis du har inflammatorisk tarmsykdom anbefales koloskopi årlig eller annethvert år, mens de uten tarmsykdom anbefales koloskopi hvert. 5 år. På grunn av økt risiko for å utvikle benskjørhet anbefales bentetthetsmåling, oftest hvert. 5 år

Kontakt

Haugesund sjukehus Gastromedisinsk poliklinikk

Kontakt Gastromedisinsk poliklinikk

Oppmøtestad

Du finn oss i 1. etasje på Haugesund sjukehus. Gå til ventesone 7 når du har registrert deg.

Sjølvbetent innsjekk og betaling - Helse Fonna HF

Avbestilling av time/om du ikkje møter - Helse Fonna HF

En høy vinkel av en bygning

Haugesund sjukehus

Karmsundgata 120, 5528 Haugesund

Finn fram

Transport

Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.

www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)

www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

Praktisk informasjon

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har tre ladeuttak.

Reserverte parkeringsplassar

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Parkeringsavgift

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​

Parkering i Haugesund sentrum

Sjå P-kart - Haugesund Parkering

 

Du kan endre timen din inntil 48 timar før oppmøte. Dette kan du gjere på helsenorge.no eller ved å kontakte oss på telefon 52 73 90 00. Kontaktsenteret vårt er opent kl. 07.30 – 15.30.

På helsenorge.no finner du informasjon om timen din i innkallingsbrevet.

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.