Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Primær skleroserende kolangitt

Primær skleroserende kolangitt (PSC), er ein sjukdom som gir arrdannende (skleroserende), kronisk betennelse i gallegangane (kolangitt). Dette kan gi forsnevring av gallegangane med dårleg drenasje og opphoping av galle i levra. Kombinasjonen av betennelse og galleopphoping gir arrdanning på levra som med tida kan føre til skrumplever (levercirrhose) og leversvikt.

Årsaker

Årsaka til PSC er ukjent, men tilstanden kjem sannsynlegvis av eit samspel mellom gena dine, ulike miljøfaktorar og feil-regulert eller «overivrig» immunforsvar. Dette medfører betennelse i ein del av kroppen sitt eige vev, såkalla autoimmun sjukdom .

Typisk blir sjukdommen oppdaga hos vaksne som er 30–50 år, men sjukdommen førekjem i alle aldrar, også hos barn. Det er nokre fleire menn enn kvinner som får sjukdommen. Rundt 80 prosent har samtidig inflammatorisk tarmsjukdom (ulcerøs kolitt eller Crohns sjukdom) og rundt éin av fem har ein annan autoimmun sjukdom.

PSC gir auka risiko for utvikling av kreft i gallevegar, galleblæra og i tjukktarmen. Ved levercirrhose er det også auka risiko for leverkreft. Du blir derfor følgt nøye opp.

Symptom

Mange har ingen plager når dei får diagnosen, men smerter under høgre ribbeinsboge, trøyttleik, vekttap, gulsott (gulfarge på auga eller huda) og/eller kløe kan vere til stades. Av og til blir sjukdommen oppdaga i samband med ein akutt bakteriell betennelse i gallegangane (bakteriell kolangitt) som kan gi magesmerter, gulsott og feber. Det er sjeldan det ligg leversvikt føre ved diagnosetidspunktet.

Utgreiing

Ein kan få mistanke om diagnosen utor blodprøver som viser forhøgde lever- og galleprøver. PSC blir som regel diagnostisert ved hjelp av MR av lever og gallevegar (MRCP). Undersøkinga viser typiske funn med uregelmessige gallegangar inne i og/eller utanfor levra.

I rundt 10 prosent av tilfella sest ikkje PSC på MR fordi berre dei heilt små gallegangane er affiserte. Det kan da vere nødvendig å ta ei vevsprøve frå levra (leverbiopsi) for å påvise sjukdommen. I nokre tilfelle blir sjukdommen diagnostisert ved ERCP, sjå meir om ERCP under behandling.

Behandling

Det finst foreløpig ingen medisinar som kan bremse utviklinga av sjukdommen. Målet blir å behandle plagsame symptom og komplikasjonar som kan oppstå. Dette kan inkludere medisinar ved kløe og antibiotika ved infeksjonar i gallevegane.

Dersom eit parti i gallegangane blir svært trongt kan dette utvidast («blir blokka») via ERCP. ERCP er ei undersøking av gallevegane der legen fører ein bøyeleg slange gjennom munnen, ned til tolvfingertarmen.

Frå tolvfingertarmen kan ein føre små instrument opp i gallevegane og mellom anna blokke tronge parti med ein ballong og eventuelt legge inn eit tynt røyr (stent) for å halde gallegangane opne. Legen kan også ta prøver frå gallegangane for å sjå etter celleforandringar.

Korleis utviklar sjukdommen seg?

Det er vanskeleg å seie korleis PSC vil utvikle seg hos kvar enkelt pasient. Det er stor variasjon frå pasient til pasient. Sjukdommen er kronisk og vil oftast gi gradvis aukande skade på gallegangane og levra. Med tida kan dette gi levercirrhose og svikt i funksjonane til levra. Det kan da bli aktuelt med levertransplantasjon.

Gjennomsnittleg tid frå diagnosetidspunkt til levertransplantasjon varierer frå 10–22 år i ulike studiar. Som oftast blir levertransplantasjon utført for PSC på grunn av   leversvikt, men det kan også gjerast ved vondarta sjukdom i lever/gallevegar, ved hyppige bakterielle betennelsar eller ved ekstrem kløe som ikkje lèt seg behandle.

Resultata etter transplantasjon på grunn av PSC er svært gode og dei fleste får god livskvalitet etter transplantasjon.

Oppfølging

Oppfølging er ei spesialistoppgåve, vanlegvis med kontrolltime årleg, oftare ved behov. Det blir anbefalt regelmessige blodprøver (kvar 3.–6. md). Éin gong i året blir det tatt bildeundersøking, MR eller ultralyd av lever, gallevegar og galleblære og dessutan stivleiksmåling av levra for å vurdere grad av arrdanning og sjukdomsutvikling.

Om du har inflammatorisk tarmsjukdom blir koloskopi anbefalt årleg eller annakvart år, mens dei utan tarmsjukdom blir anbefalte koloskopi kvart femte år. På grunn av auka risiko for å utvikle beinskjørheit blir det anbefalt beintettleiksmåling, oftast kvart femte år.

Kontakt

Haugesund sjukehus Gastromedisinsk poliklinikk

Kontakt Gastromedisinsk poliklinikk

Oppmøtestad

Du finn oss i 1. etasje på Haugesund sjukehus. Gå til ventesone 7 når du har registrert deg.

Sjølvbetent innsjekk og betaling - Helse Fonna HF

Avbestilling av time/om du ikkje møter - Helse Fonna HF

En høy vinkel av en bygning

Haugesund sjukehus

Karmsundgata 120, 5528 Haugesund

Transport

Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.

www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)

www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

Praktisk informasjon

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har tre ladeuttak.

Reserverte parkeringsplassar

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Parkeringsavgift

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​

Parkering i Haugesund sentrum

Sjå P-kart - Haugesund Parkering

 

Du kan endre timen din inntil 48 timar før oppmøte. Dette kan du gjere på helsenorge.no eller ved å kontakte oss på telefon 52 73 90 00. Kontaktsenteret vårt er opent kl. 07.30 – 15.30.

helsenorge.no finner du informasjon om timen din i innkallingsbrevet.

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.