Befolkning, behov og bemanningsutvikling mot 2041

Aktivitetsframskriving

Framskrivingane mot 2040 viser at Helse Fonna vil få eit aukande behov for helsetenester, blant anna som følgje av ei aldrande befolkning. Dette vil påverke både omfanget av tenester, behovet for kapasitet og krava til omstilling i føretaket.

Hovudtal:

• Somatiske liggedøgn: +13,9 %
• Somatisk poliklinikk: +16 %
• Psykisk helsevern og rus liggedøgn: +3 %
• Psykisk helsevern og rus poliklinikk: +1 %

Veksten er størst innan somatiske tenester. Somatiske liggjedøgn er framskrivne til å auke med 13,9 prosent, frå 92 000 liggjedøgn i 2025 til 104 000 i 2040.

Somatisk poliklinikk aukar med 16 prosent, frå 204 000 konsultasjonar i 2025 til 236 800 i 2040.

Framskrivingane viser også at behovet for somatisk sengekapasitet kan auke til opp mot 338 senger i 2040, avhengig av føresetnadene som blir lagde til grunn.

Innan psykisk helsevern og rus er utviklinga meir stabil.

Talet på liggjedøgn er stabilt fram mot 2040, med 34 400 liggjedøgn i 2025 og 35 600 i 2040.

Poliklinisk aktivitet innan psykisk helsevern og rus aukar litt, frå 82 283 konsultasjonar i 2025 til 82 825 i 2040.

Aktivitetsveksten blir særleg driven av auka behov innan somatiske fagområde. Framskrivingane peikar blant anna på auke innan hjarte- og karsjukdommar, lungesjukdommar, fordøyingssjukdommar, kreft og augesjukdommar.

Dette inneber at føretaket må planleggje for auka aktivitet samtidig som tilgangen på helsepersonell blir ei tydelegare avgrensing.

Fleire sentrale yrkesgrupper har høg pensjonseksponering, og bemanningssituasjonen vil derfor vere ei viktig ramme for utviklinga av tenestene.

Kva driv veksten?

Veksten i somatiske liggedøgn er særleg driven av hjarte- og lungesjukdommar og kreft. I somatisk poliklinikk er kreft og hjartesjukdommar dei viktigaste drivarane for veksten.

Samla viser framskrivingane at behovet for helsetenester aukar raskare enn dei tilgjengelege ressursane.

Dette gjer det nødvendig å utvikle tenestene slik at kapasitet, kompetanse og teknologi blir utnytta betre.

For å sikre berekraftige og gode helsetenester fram mot 2040 må Helse Fonna arbeide målretta med effektiv ressursbruk, betre pasientforløp, meir formålstenleg oppgåvedeling og nye måtar å organisere tenestene på.

Yrkesaktivitet

Forsørgjarforholdet, det vil seie forholdet mellom personar i yrkesaktiv alder og eldre, illustrerer alvoret i utviklinga for Helse Fonna. I 2025 er det 2,9 yrkesaktive per innbyggjar over 65 år, mens dette forholdstalet er venta å bli redusert til 2,1 innan 2040. Samtidig ligg nivået under landsgjennomsnittet (2,7–3,0) gjennom heile perioden, noko som inneber at føretaket går inn i denne utviklinga med eit meir krevjande demografisk utgangspunkt.

Ei stadig mindre yrkesaktiv befolkning skal understøtte ein aukande andel eldre, samtidig som behovet for helse- og omsorgstenester aukar. Dette vil få konsekvensar for tenestebehov, kapasitet og tilgang på personell.

Samla understrekar dette at framtidig kapasitet ikkje kan vurderast isolert, men må sjåast i samanheng med utvikling av arbeidsformer, betre pasientflyt, meir målretta bruk av døgnkapasitet og styrkt samhandling mellom nivåa.

Bemanning

Arbeidskraft blir ei stadig tydelegare strategisk avgrensing. Fleire sentrale yrkesgrupper i Helse Fonna har høg pensjonseksponering. Analysane viser at 111 legeårsverk, 352 sjukepleiarårsverk og 148 ABIOK-årsverk inngår i grupper med høg andel tilsette over 50 år. Fleire kritiske spesialsjukepleiargrupper har over 50 prosent tilsette over 50 år.

Når befolkninga i yrkesaktiv alder samtidig blir redusert, aukar risikoen for mangel på kompetanse og tap av nøkkelkompetanse innan fagområde som allereie er sårbare. Rekruttering, stabilisering, kompetanseutvikling og betre bruk av den samla kompetansen blir derfor avgjerande for å sikre kvalitet, kapasitet og beredskap i tenestene.

Utfordringsbiletet peikar samla sett på behovet for tydelege vegval i utviklingsplanen. Helse Fonna må møte ei framtid der fleire eldre vil ha behov for helsetenester, samtidig som tilgangen på arbeidskraft blir meir avgrensa. Det vil krevje sterkare prioritering, betre samhandling med kommunane, meir aktiv oppgåvedeling, systematisk kompetanseplanlegging og målretta bruk av teknologi og nye arbeidsformer.

Utviklingsplanen må derfor leggje til grunn at berekraftige tenester ikkje kan skapast gjennom auka aktivitet åleine. Føretaket må utvikle tenester som bruker kapasitet og kompetanse klokare, styrkjer pasientforløpa og gjer det mogleg å gi trygge, nære og likeverdige helsetenester også når behova aukar og personellressursane blir knappare.