Buohcciviesus čađahuvvojit iskkadeamit, ja doppe váldet earret eará njunne-dahje čottaiskosiid (nie movt korona iskkadeamis) geahččan dihte leago RS dahje eará virus mii lea sivvan buozanvuhtii. Muhtun háviid lea áigeguovdil váldit varraiskosiid earret eará geahččat CO2 dási varas, ja geahpesrøntgengova.
Respiratorisk syncytial-virus (RS-virus)
RS-virus er eit vanleg virus hos både barn og vaksne om vinteren.Vaksne og store barn får i liten grad symptom, og blir fort friske ved RS-virus-infeksjonar. Dette gjeld også dei aller fleste små barn. Hos nokre små barn kan sjukdomen gi infeksjon i dei små luftvegane (bronkiar) eller lungebetennelse. Det gir hoste og pustevanskar. Dette gjeld særleg hos dei yngste under eitt år, og spesielt barn under tre månadar. For nokre få er det nødvendig med innlegging i sjukehus, og for nokon vil det også vere nødvendig med forskjellige typar pustehjelp.
Råd for å redusere smitte av RS-virus
RS-virus smittar gjennom dråpar som blir frigjorde ved at ein person som har infeksjon hostar, nys eller snakkar i nærleiken av deg. Smitte kan også overførast dersom du tar på noko ein smitta person har hosta, nyst eller tatt på, og deretter gnir deg i auga eller tar deg i nasen.- å holde sjuke barn heime frå barnehage og sjuke vaksne heime frå jobb. Viss det er mogleg, prøv å halde avstand mellom spedbarn og eldre søsken når dei er sjuke.
-
at storesøsken må vaske hender når dei kjem heim frå barnehage eller skule førdei helser på spedbarn i familien
-
at barnehagebarn som er sjuke skal vere heime frå barnehagen til allmenntilstanden er betre og barnet har vore feberfri i minst 24 timar
-
at dei som har små barn, bør unngå besøk av vaksne og barn som harluftvegssymptom
-
at i familiar med nyfødde og spedbarn, bør ein ikkje ha så mykje besøk heime. Erin skal likevel ta omsyn til at familien kan trenge støtte, omsorg og avlasting
-
at dersom storesøsken blir sjuke, bør foreldre passe på at dei ikkje er tett påspedbarnet, sjølv om det kan vere vanskeleg i praksis. Dette er særleg viktig idei første dagane av ein luftvegsinfeksjon når du er mest smittsam.
Tilvising og vurdering
Dersom fastlegen eller legevakten meiner pasienten kan ha behov for innlegging på sjukehus, vil dei tilvise til oss.
Čielggadeapmi
Dikšu
Iešalddis virusa vuostá ii gávdno dálkun, dan ferte rumaš ieš oažžut eret. Dan dihte lea dikšu nu ahte dávdamearkkaid dikšut dan bokte ahte doalahit njuni ja vuoiŋŋahatbohcciid rabas, addit liige oksygena dárbbu mielde, ja veahkehit mánáid borrat. Muhtumin ožžot mánát biepmu seakka dipmabohcci čađa, mii manná njunis čoavjái (sonde).
Jus mánná rahčá vuoigŋat, de sáhttit mii addit oksygena mas lea muhtun muddui lassi deatta (highflow dahje cpap/bipap), mii addá lassi veahki doalahit vuoigŋanbohcciid rabas. Jus lea ollu šliivvi de sáhttit mii addit fysiologalaš sáltečáhcerišavuoigŋama.
Čuovvoleapmi
Eanas mánáin lea gosahat mii bistá vahkkus gitta guovtti vahkku rádjai maŋŋel olggosčáliheami. Muhtun mánát dárbbašit muhtun beivviid vel ovdal dearvvašnuvvet áibbas, maŋŋelgo bohtet ruoktot. Eanas mánát dearvvašnuvvet ollásit, ja eai dárbbaš čuovvoleami maŋŋel.

