Buohcciviesus čađahuvvojit iskkadeamit, ja doppe váldet earret eará njunne-dahje čottaiskosiid (nie movt korona iskkadeamis) geahččan dihte leago RS dahje eará virus mii lea sivvan buozanvuhtii. Muhtun háviid lea áigeguovdil váldit varraiskosiid earret eará geahččat CO2 dási varas, ja geahpesrøntgengova.
Respiratorisk syncytial-virus (RS-virus)
Rs-virus er eit vanleg forkjølingsvirus hos både barn og vaksne om vinteren. Vaksne og store barn får lite symptom, og blir fort friske ved Rs-virus-infeksjonar. Dette gjeld også dei aller fleste små barna. Hos nokre små barn kan sjukdommen gi infeksjon i dei små luftvegane (bronkiane) eller lungebetennelse som gir hoste og pustevanskar. Dette gjeld særleg hos dei yngste under eitt år, og spesielt barn under tre månader. For nokre få er det nødvendig med innlegging i sjukehus, og for nokon vil det også vere nødvendig med ulike typar pustehjelp.
Rs-virus smittar gjennom dropar som blir frigjorde ved at ein person som har infeksjon hostar, nys eller snakkar i nærleiken av deg. Smitte kan også overførast dersom du tar på ein stad ein sjuk har ramma, hosta eller nose på, og du deretter gnir deg i auga eller tar deg i nasen.
Det er derfor viktig å halde oppe god handhygiene også heime og mellom sjuke og friske barn.
Vidare blir det anbefalt
- å halde sjuke barn heime frå barnehagar og sjuke vaksne heime frå jobb
- at store søsken vaskar hender når dei kjem heim frå barnehagen før dei helsar på spedbarn i familien
- at storesøsken som blir sjuke ikkje er for tett på spedbarn i familien, spesielt dei første dagane av ein luftvegsinfeksjon
- at familiar med nyfødde og spedbarn avgrensar besøk. Dersom familien har behov for støtte, omsorg og avlasting, bør dette likevel varetakast
- at småbarnsfamiliar bør unngå besøk av vaksne og barn som har luftvegssymptom
- at barnehagebarn som er sjuke skal haldast heime frå barnehagen til allmenntilstanden er betre og barnet har vore feberfri i minst 24 timar
Dei vanlegaste symptoma er som ved forkjøling med hoste, nysing og rennande nase. Hos små barn kan sjukdommen gi hoste, pustevanskar og pipande pust. Pusten blir raskare og barnet bruker mykje krefter på å puste. Barnet kan bli bleikt og få ein blåleg farge rundt leppene. Barnet kan få feber, bli sliten, ete lite og vise mindre interesse for omgivnadene. Dei minste barna under 1-2 månader kan i begynninga ha pustepausar av 5-10 sekunds varigheit som einaste symptom.
Tilvising og vurdering
Dersom fastlegen eller legevakten meiner pasienten kan ha behov for innlegging på sjukehus, vil dei tilvise til oss.
Čielggadeapmi
Dikšu
Iešalddis virusa vuostá ii gávdno dálkun, dan ferte rumaš ieš oažžut eret. Dan dihte lea dikšu nu ahte dávdamearkkaid dikšut dan bokte ahte doalahit njuni ja vuoiŋŋahatbohcciid rabas, addit liige oksygena dárbbu mielde, ja veahkehit mánáid borrat. Muhtumin ožžot mánát biepmu seakka dipmabohcci čađa, mii manná njunis čoavjái (sonde).
Jus mánná rahčá vuoigŋat, de sáhttit mii addit oksygena mas lea muhtun muddui lassi deatta (highflow dahje cpap/bipap), mii addá lassi veahki doalahit vuoigŋanbohcciid rabas. Jus lea ollu šliivvi de sáhttit mii addit fysiologalaš sáltečáhcerišavuoigŋama.
Čuovvoleapmi
Eanas mánáin lea gosahat mii bistá vahkkus gitta guovtti vahkku rádjai maŋŋel olggosčáliheami. Muhtun mánát dárbbašit muhtun beivviid vel ovdal dearvvašnuvvet áibbas, maŋŋelgo bohtet ruoktot. Eanas mánát dearvvašnuvvet ollásit, ja eai dárbbaš čuovvoleami maŋŋel.

