Diagnose
Depresjon hos barn og unge
Særtrekk ved depresjon hos barn og ungdom er tristheit og/eller at barnet eller ungdomen er irritabel det meste av dagen, nesten kvar dag samanhengande i minst 14 dagar. Det er også vanleg at dei mistar interessa for aktivitetar dei likte før. Det kan vere teikn på depresjon dersom barn eller ungdom trekker seg tilbake frå kontakt med andre på skulen eller på fritida, deltek mindre i aktivitetar eller gjeremål, og har lite energi.
Depresjon kan vere mild, moderat eller alvorleg. Graden av alvor blir vurdert ut frå kor mange av teikna på depresjon barnet eller ungdomen opplever, og kor myke teikna på depresjon verkar inn på deltaking i kvardagslivet.
Kva som blir vektlagt mest er avhengig av alderen. Søvnvanskar, redusert eller auka matlyst, kroppslege plagar (magesmerter, hovudpine), og konsentrasjonsvanskar er vanlege trekk i alle aldersgrupper.
Tilvising og vurdering
Tilvisinga blir vurdert av psykologspesialist eller barnepsykiater innan 10 arbeidsdagar frå den er motteken på ein poliklinikk for psykisk helsevern barn og unge (BUP). Helsedirektoratet har laga ein prioriteringsvegleiar i psykisk helsevern for barn og unge som gir BUP retningslinjer for ventetid.
Milde depressive tilstandar skal kunne få god hjelp frå helsetenesta i sin kommune, for eksempel av fastlege, helsesøster elle kommunepsykolog.
Mistanke om moderat til alvorleg depresjon gir rett til hjelp i BUP, og det kan vere opptil åtte veker ventetid frå motteken tilvising til eit tilbod startar. I ventetida skal barnet/ungdommen bli fulgt opp i kommune- eller bydelshelsetenesta. Om det oppstår forverring i løpet av denne tida skal BUP blir informert, slik at barnet eller ungdommen kan få fremskynda sin time i BUP.
Dei som kan tilvise til BUP er lege, psykolog og barnevernsleiar. Helsesøster, PPT, eller barne- og familieteneste er ofte med og tilvise.
Utredning
Når du kjem til BUP første gang startar vi alltid med ei utgreiing. Den er vanlegvis ferdig innan seks veker frå oppstart, eller seinast innen tolv veker frå oppstart. Utgreiinga består av ulike kartleggingar med barnet eller ungdomen og foreldre/føresette. Det blir som regel samla informasjon ved bruk av klinisk og diagnostisk intervju, observasjon og spørjeskjema. Det er viktig at opplysningar kjem fram tidleg om utvikling, oppvekst og familieliv, samt korleis barnet eller ungdomen fungerer i barnehage eller skule.
For å avklare graden av alvor i ein eventuell depressiv tilstand, vil ein på BUP vere oppteken av å kartlegge endringar i matlyst, søvnmønster og energinivå hos barnet eller ungdomen. Typiske spørsmål som vil bli stilt handlar om regulering av kjensler, overdriven skuldkjensle, oppleving av å vere verdilaus, konsentrasjonsvanskar og vanskar med å ta avgjersle. Ved depresjon vil angstsymptom ofte opptre samtidig og dermed er det vanleg at det gjerast vurdering av begge tilstandane.
Det vil også bli kartlagt om barnet eller ungdomen har vore utsett for skremmande opplevingar som framleis plagar dei. Det blir også kartlagt kva for sterke sider barnet eller ungdomen har, eller som finst i familien og nettverket rundt.
Det er vanleg å kartlegge sjølvmordsrisiko hos eldre barn og ungdomar. BUP følgjer då tilrådingar frå Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (pdf).
Det vil bli vurdert om testing skal gjennomførast. Det vanlegaste er å gjere evnetesting. Nokre gongar blir det gjort andre testar for å undersøke vanskar med konsentrasjon og merksemd, språk, minne, psykomotorisk utvikling, finmotorikk med meir. Behandling blir sett i gong så snart tilstanden er avklart.
Behandling
Behandlinga vil bli planlagt i samråd med barnet eller ungdomen og familien. Etter utgreiing er det mest vanleg å setje i gong samtalebehandling individuelt, i gruppe eller saman med familien. Det kan også blir vurdert foreldre- eller nettverksarbeid, samarbeid med barnehage eller skule, og i nokre tilfelle medisinering.
Kor ofte og lenge ein skal møtast til behandling blir vurdert i kvar enkelt tilfelle. Målsettinga med behandlinga er å auke mestring og legge til rette for at barnet eller ungdomen igjen fungerer i barnehage eller skule, på fritid og heime.
Sjølvhjelp
Nokon vil ha god nytte av sjølvhjelp ei periode. Under finn du sjølvhjelpssider for barn og unge som kan vere nyttig.
- Enkle råd når livet er vanskelig (ung.no)
- Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp for barn og unge, pdf (Norsk forening for kognitiv terapi)
Sjølvhjelpssider på engelsk
- MoodGYM (velg norsk språk i nedtrekksmenyen)
- Dealing with depression - Antidepressant Skills for Teens (kognitiv.no, pdf)
Oppfølging
Etter at behandlinga hos BUP er avslutta, vil familien ofte halde kontakten med samarbeidande instansar på kommunalt nivå som barnehage eller skule, helsestasjon, fastlege, PPT, kommunepsykolog, barne- og familietenesta, barnevern eller andre.
For barn eller ungdom med samansette vanskar vil det ofte vere etablert ei ansvarsgruppe som følger opp og koordinerer tilbodet, også etter at BUP er ferdig med sin del av behandlinga. Eit slikt tilbod kan for eksempel bli gitt dersom barnet har store lærevanskar eller har ei gjennomgripande utviklingsforstyrring, i tillegg til depresjonen.
Ver merksam
Etter behandlinga bør foreldra eller føresette vere ekstra merksame dersom dei opplev at barnet eller ungdomen brått endrar seg. I slike tilfelle bør ein drøfte situasjonen med for eksempel lærar, helsesøster eller andre i førstelinjetenesta som kjenner familien.
Fastlege, psykolog eller barnevernsleiar vil kunne vurdere om det bør sendast ny tilvising til BUP.