Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Korleis hjelpe barnet ditt ved undersøkingar og behandlingar som kan gjere vondt

Alle barn vil i løpet av oppveksten gå gjennom ulike undersøkingar og behandlingar, for eksempel å få vaksine, behandle sår eller å ta blodprøve. Dersom barnet ditt har ein sjukdom, må det kanskje gå gjennom fleire undersøkingar og behandlingar som kan vere smertefulle og/eller som framkallar angst både hos foreldre og barn. Her får du nokre råd som kan vere med på å gjere slike situasjonar mindre smertefulle og angstframkallande.

Når barn er i ein situasjon som framkallar stress og angst vil dei søke hjelp hos foreldra sine for å forstå kva som skjer og korleis dei skal handtere situasjonen. Forsking viser at sjølv enkle ting som foreldre seier eller gjer, kan påverke opplevinga til barnet av smerte. Undersøkingar og behandlingar som vaksne synest er ufarlege/uproblematiske, kan for barn vere veldig skremmande.

Hugs at all smerte er fysisk og psykisk, og smerteopplevinga blir styrt av hjernen. Kjensler og tankar kan derfor både auke og redusere smerteopplevinga.

Før

Før ei smertefull undersøking eller behandling anbefaler vi:

  1. lokalbedøvande krem/plaster (EMLA)
  2. sukkervatn/amming (0–1 år)
  3. ei trygg stilling for barnet
  4. avleiing

Dersom dette ikkje er tilstrekkeleg, kan vi gi ein avslappande medisin eller lystgass. I sjeldne tilfelle legg vi barnet i narkose.

Forklar kva som skal skje på ein måte som barnet forstår

Bruk tid på å fortelje at du vil vere til stades og at du og legen/sjukepleiaren er der for å hjelpe.

Spør barnet om det har nokre spørsmål

Usikkerheit og misforståingar kan forverre opplevinga av smerte. Det er derfor viktig at du prøver å finne ut kva slags tankar barnet gjer seg om det som skal skje og kva han/ho er redd for eller fryktar mest.

Gi ærlege svar

Dersom barnet spør om det vil gjere vondt, svarer du at det kan vere ubehageleg eller litt vondt, men at vi vil gjere alt vi kan for at det skal bli så lite vondt som mogleg.

Gi barnet realistiske valmoglegheiter

La gjerne barnet velje kva bamse eller leike det vil ha med under undersøkinga eller behandlinga, om han/ho skal sitte aleine på ein stol, i fanget ditt eller ligge i ei seng. Barnet kan likevel ikkje avgjere om vi skal gjennomføre undersøkinga eller behandlinga.

Sei at du er sikker på at barnet klarer å gjennomføre undersøkinga eller behandlinga

Det er veldig viktig for opplevinga til barnet av smerte (og seinare sjølvkjensle og åtferd) at foreldra viser tillit til at barnet vil meistre ein vanskeleg situasjon. Gi tydeleg uttrykk for dette.

Ver roleg og meistre angsten du sjølv eventuelt kjenner

Ver merksam på eige ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Kjenner du at du begynner å miste kontrollen, fokus på å puste djupt og roleg. Roa di er viktig for å roe barnet ditt.

Fortel personalet om dine eigne erfaringar

Vi vil gjerne ha kjennskap til dine og barnets erfaringar med tidlegare undersøkingar og behandlingar. Vi kjenner undersøkinga/behandlinga, du kjenner barnet ditt. Saman kan vi legge ein plan for korleis vi løyser oppgåva på ein best mogleg måte.

Under

Fysisk kontakt hjelper

Dei minste barna kan sitte på fanget. Forsøk å oppmuntre barnet til å samarbeide med personalet. For mykje trøyst signaliserer til barnet at det som kjem til å skje er noko å vere redd for.

Ver merksam på negative tankar og språkbruk

Forsøk å uttrykke deg positivt. Sei for eksempel «du klarer det» i staden for «du treng ikkje å vere redd».

Støtt barnet i måten det ønsker å gjennomføre undersøkinga eller behandlinga på

Nokre barn vil sjå på, andre vil ikkje. Nokre barn vil høyre ei historie, andre vil blåse såpebobler eller sjå på eit nettbrett.

Nytt evna barnet har til å fantasere

Mange barn liker å fantasere, noko som kan bidra til at det klarer å gjennomføre undersøkinga eller behandlinga. Det kan vere ei form for fantasireise. Ei fantasireise er ei forteljing som du startar og som barnet kan delta i. Det kan vere ei reise til ein stad barnet liker seg veldig godt, ønsker å reise til eller ei verd barnet er opptatt av.

Be barnet gå i detaljar og beskrive kva det opplever (fargar, stemmer, lyder, lukter, smak og kjensler). Bruk gjerne humor. Personalet hjelper også gjerne til.

Kroppsspråket ditt er viktig!

  • Få augekontakt med barnet ditt
  • Fysisk kontakt kan verke roande
  • Slapp av i kroppen

Hvilket kroppsspråk bruker du for å få barnet ditt til å smile?

Språk og åtferd som kan hjelpe

  • Snakk om noko anna enn undersøkinga/behandlinga
  • Bruk humor
  • Hjelp barnet ditt med å meistre smerta

Eksempel:

«Tenk om du er Supermann, og dette er ei styrkeprøve»

«Kva kake skal eg bake til bursdagen din?»

«Trekk pusten djupt!»

«Skal vi spele Angry Birds?»

«Vil du synge ein song?»

«Skal vi dra innom leikeplassen på veg heim?»

«Hugsar du da vi var på ferie…?»

Språk og åtferd som kan forverre

  • kritikk
  • unnskyldningar
  • overdriven medkjensle
  • avdemping og/eller forsikringar

Eksempel:

«Oppfør deg!»

«Nå er dei snart ferdige!»

«Er du ferdig?»

«Eg veit at det er vondt!»

«Eg synest også at dette er forferdeleg/fælt!»

«Eg kjøper ei gåve til deg om du sit stille»

«Ikkje ver redd!»

Tankar hos litt større barn

Negative eller positive tankar? Nedanfor viser vi nokre eksempel på vanlege negative tankar og korleis dei kan snuast til positive tankar:

  • Det hjelper garantert ikkje! → Eg har klart smerte før. Eg klarer det igjen!
  • Eg vil ikkje meir! → Snart er eg på veg heim!
  • Eg hatar det! → Eg kan klare det!
  • Eg vil ikkje! → For kvar gong eg klarer dette, går det litt betre!

Etter

Ros barnet for å ha klart å gjennomføre undersøkinga eller behandlinga. Fortel kor stolt du er og kor flink barnet ditt har vore. Vi har også ein liten premie som ventar.

Hugs!

  • Det kan vere nødvending å gjenta undersøkinga eller behandlinga som eit ledd i oppfølginga av barnet.

  • Ikkje la undersøkinga eller behandlinga få for stor merksemd. Forsøk å vende tilbake til normale rutinar så raskt som mogleg.

  • Nokre barn vil ha behov for å snakke om det som har skjedd seinare eller sette ord på kva det opplevde gjennom å teikne.

  • Bevar ein positiv og optimistisk innstilling.

  • Både barn, foreldre og personalet kan lære å forandre åtferda si.

Vi som jobbar med barn og ungdom gir gjerne råd dersom du lurer på korleis du skal forhalde deg under undersøkinga eller behandlinga som barnet ditt skal gå gjennom.

Innhaldet på denne sida er basert på informasjon frå Videnscenter for Børnesmerter ved Rigshospitalet i Danmark, og godkjent for bruk i Noreg.

Sist faglig oppdatert 26.09.2025

Kontakt

  • Kontakt Barn og ungdom poliklinikk

    Oppmøtestad

    Du finn oss i 3. etasje på Haugesund sjukehus. Ta trappene eller heisen ved Narvesen kiosken i 1. etasje for å kome til oss. Då kjem du rett til avdelinga vår i 3. etasje. Meld deg i skranken vår når du kjem.

    Sjølvbetent innsjekk og betaling - Helse Fonna HF 

    Besøkstider

    • I dag 17:00 - 18:30
    En høy vinkel av en bygning

    Haugesund sjukehus

    Karmsundgata 120

    5528 Haugesund

    Finn fram

  • Kontakt Akuttmottak, Haugesund

    Oppmøtestad

    Felles akuttmottak ligg i underetasjen til Haugesund sjukehus, i nybygget mot sørvest.

    Blir du transportert med ambulanse eller av portør, vil du automatisk bli registrert på akuttmottaket. 

    Viss du kjem sjølv, må du gå inn hovudinngangen til Haugesund sjukehus. Deretter går du forbi Narvesen-kiosken og innover gangen i nybygget. Du kan ta heis eller trapp ned til underetasjen. Du må registrere deg i ekspedisjonsluka før du kan kome inn til venteområdet på akuttmottaket.  

    Hovudinngangen til Haugesund sjukehus er alltid open. 

    En høy vinkel av en bygning

    Haugesund sjukehus

    Karmsundgata 120

    5528 Haugesund

    Finn fram

    Opningstider for ekspedisjon

    • I dag 08:00 - 22:00

    Transport

    Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.

    www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)

    www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

    Praktisk informasjon

    Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

    Opningstider:

    Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

    Ordinære besøkstider (visittider) er kl. 17.00 - 18.30 alle dagar.

    Sjå retningslinjer for besøk

    Du kan endre timen din inntil 48 timar før oppmøte. Dette kan du gjere på helsenorge.no eller ved å kontakte oss på telefon 52 73 90 00. Kontaktsenteret vårt er opent kl. 07.30 – 15.30.

    På helsenorge.no finner du informasjon om timen din i innkallingsbrevet.

    Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
     
    Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

    Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

    ​Kantina i  6.etasje er open for pasientar, besøkande og tilsette.

    Opningstider kantine

    Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt i helger og på heilagdagar.

    Pasientkantine i 4 og 5.etasje er kun open for pasientar.

    Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med avdelinga du høyrer til.

    Du finn ein Narvesen kiosk i 1.etasje

    Opningstider kiosk

    Måndag-fredag: 06.30-21.00 
    Laurdag: 09.00-20.00
    Søndag: 10.00-20.00 

    ​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

    Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

    Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

    Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

    God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.

    Haugesund

    • Måndag til onsdag kl. 07.30 - 14.15
    • Torsdag kl. 07.30 - 16.30.
    • Fredag kl. 07.30 - 13.00.

    Oppmøtestad: Haugesund sjukehus.

    Telefon: 52 73 22 81.  

    Blodbanken Haugesund

    Stord

    Måndag til fredag kl. 08.30 - 15.00. 

    Oppmøtestad: Stord sjukehus.

    Telefon: 53 49 10 90.  

    Blodbanken Stord

    Odda

    Måndag til fredag kl. 08.00 - 15.00. 

    Oppmøtestad: Odda sjukehus.

    Telefon: 91 24 59 96 / 53 65 11 23.  

    Blodbanken Odda

    Sauda

    Vi har ein tappestasjon i Sauda. Kontakt oss på telefon: 52 73 22 81.

    Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

    Parkeringshuset har tre ladeuttak.

    Reserverte parkeringsplassar

    Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

    Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

    Parkeringsavgift

    Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

    Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​

    Parkering i Haugesund sentrum

    Sjå P-kart - Haugesund Parkering

     

    Sjukehusområdet er røykfritt.

    Inneliggande pasientar kan ta kontakt med helsepersonell ved si avdeling ved behov for nikotinprodukt.

    Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.

    www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)

    www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

    Slik gjer du:

    1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
    2. Opne nettlesaren og godta vilkår for bruk 

    Bruk av trådlaust nett er gratis.
     
    Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

    God surfing.