Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Kladribin-behandling ved multippel sklerose
Kladribin er et medikament som brukes i behandlingen av MS. Behandlingen fører til at flere typer immunceller (B-celler og noen T-celler) i kroppen blir midlertidig redusert, og at de senere delvis endrer virkemåte. Denne behandlingen fører også til at MS-aktiviteten dempes drastisk. Etter gjennomført behandling vil man vanligvis oppnå en langvarig beskyttelse mot aktivitet i MS-sykdommen.
Behandling med kladribin kan startes etter at du og legen din har funnet indikasjon. Før du kan starte med behandlingen må du ta blodprøver. Dette er blant annet for å undersøke om du har gjennomgått vannkopper, tuberkulose, hepatitt B og C og HIV. Nevrologen din lager en behandlingsplan og lager resept på tablettene du skal ta, dosert etter vekt.
Under
Du får resept på medikamentet fra legen din og en plan for hvor mange tabletter du skal ta i de aktuelle behandlingsukene.
Du skal ta medikamentet som to korte tablettkurer over to uker. Se fremgangsmåte nedenfor.
Første år
Måned 1:
1 tablettkur den første uken
3 uker pause uten tabletter
Måned 2:
1 tablettkur den første uken
3 uker pause uten tabletter
Måned 3 – 12:
Ingen tablettkur
Andre år
Måned 1:
1 tablettkur den første uken
3 uker pause uten tabletter
Måned 2:
1 tablettkur den første uken
3 uker pause uten tabletter
Måned 3 – 12:
Ingen tablettkur, behandlingen er ferdig
Du skal ikke ta andre medikamenter samtidig som kladribin-tabletter. Du skal heller ikke ta på selve tablettene, ettersom virkestoffet kan trenge gjennom huden.
Pass godt på tablettene, slik at ikke uvedkommende inntar medikamentet.
Vaksiner
Vi anbefaler at du unngår vaksiner som inneholder levende smittestoff (for eksempel gulfebervaksine) under behandlingen og frem til lymfocyttnivået i blod er >0.8 x109/L. Vanlig influensavaksine er ikke basert på levende smittestoff og vi anbefaler at du mottar influensavaksinen årlig i forkant av influensasesongen. Vi anbefaler pneumokokkvaksine hvert 6. år til deg over 65 år. Se egen informasjon om koronavaksiner ved MS (https://www.ous-research.no/nevrovax). Snakk med nevrologen din om eventuelt behov for andre vaksiner. Det kan være lurt å vente et par dager mellom vaksine og kladribin-tablett-inntak for å forhindre forveksling av bivirkninger.
Graviditet
Snakk med nevrologen din om du planlegger å bli gravid. Medikamentet har vist fosterskadelige effekter i dyreforsøk og derfor anbefaler vi å vente seks måneder fra siste tablett med kladribin til befruktning for både kvinner og menn som forsøker å bli gravide. Vi anbefaler å vente minst to uker etter fødsel med reoppstart med behandling etter fødsel. Det er ukjent om kladribin går over i morsmelk de første dagene etter tablett inntak, derfor anbefaler vi å ikke amme før en uke etter siste tablett.
Forskning
Vi ønsker å registrere personer som behandles med kladribin i Nasjonalt MS Register og Biobank og du vil bli forespurt om å delta i forskning for at vi skal lære mer om både MS og MS-behandling.
Oppfølging
Du blir kalt inn til regelmessige radiologiske undersøkelser (MR av hjernen og ev ryggmarg) for å kunne vurdere behandlingens effekt. Den første undersøkelsen etter behandling er aktuell etter 3-6 måneder, deretter vanligvis årlig.
Sykepleier ved nevrologisk poliklinikk følger deg opp i etterkant av behandlingen. Du kalles inn til blodprøver etter behandlingen og i forkant av hver nye tablettbehandling. Behandlingsplan lages individuelt, men de fleste tar blodprøver etter 3, 6 og 11 måneder etter oppstart og året etter. Deretter tar man ofte blodprøver frem til lymfocytter er innenfor normalområdet.
Du blir kalt inn til legekontroll i løpet av de første 3-6 måneder etter oppstart av behandling og senere årlig, eller oftere ved behov.
Bivirkninger
De fleste får ingen bivirkninger av tablettinntaket og lever som vanlig. Noen vil merke litt økt slitenhet omtrent 3 måneder etter oppstart. Vanligvis er dette forbigående.
Kladribinkan gi økt risiko for reaktivering av noen virusinfeksjoner, som herpes simplex (munn- eller genitalsår) og herpes zoster (helvetesild). Det skyldes at kladribin midlertidig undertrykker noen typer immunceller.
Hvis du har vært mye plaget av munn- eller genitalsår, kan du få forebyggende behandling mot nye utbrudd. Hvis du få utbrudd etter behandlingen, skal legen ha lav terskel for å behandle deg med tabletter.
Noen typer virusinfeksjoner kan bli mer alvorlige med kladribin-behandling. Hvis du ikke har hatt vannkopper, bør du vaksineres mot vannkopper før oppstart. Legen din vil kontrollere dette med en blodprøve.
Hvis den dempende effekten på immunsystemet blir for sterk, kan produksjonen av blant annet hvite blodlegemer og andre celler fra benmargen bli lavere enn vanlig. Det kan medføre sår i munnen og økt risiko for infeksjoner (se over). Blodprøvekontroller vil påvise om den dempende effekten på immunsystemet er for sterk.
Fordi legemidlet er utprøvd i begrenset omfang ved nevrologiske sykdommer, er bivirkninger ved lengre tids bruk ikke tilstrekkelig klarlagte. Det er til nå ikke sett økt risiko for kreftsykdom ved denne behandlingen, men det kan ikke utelukkes at langtidsbehandlingen med kladribin kan påvirke utviklingen av kreftsykdommer.
Ver merksam
Hvis du har eller har hatt vannkopper, tuberkulose, hepatitt B, C eller HIV-infeksjon, kan den blusse opp igjen under kladribin-behandling. Dette kontrolleres før oppstart og du må si fra om du utsettes for smitte.
Ved pågående eller mistenkt infeksjon må planlagt tablettbehandling utsettes. Hvis en operasjon er planlagt innenfor 6 måneder etter siste infusjon, bør tidspunktet vurderes i forhold til kladribin-behandlingen. Snakk med legen din om dette.
Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.
Parkeringshuset har tre ladeuttak.
Reserverte parkeringsplassar
Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.
Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.
Parkeringsavgift
Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på p-automatane.
Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.
Du kan endre timen din inntil 48 timar før oppmøte. Dette kan du gjere på helsenorge.no eller ved å kontakte oss på telefon 52 73 90 00. Kontaktsenteret vårt er opent kl. 07.30 – 15.30.
På helsenorge.no finner du informasjon om timen din i innkallingsbrevet.
Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.
Opningstider:
Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.
Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det.
Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.
Kantina i 6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.
Opningstider: Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.
Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.
Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.
Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.
Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La verdisaker vere igjen heime.
Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.
Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, krykker, rullator og rullestol.
God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.
