Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Diagnose
Multippel sklerose (MS)
Multippel sklerose (MS) er ein betennelsessjukdom i hjernen og ryggmergen som kan oppstå i alle aldrar. Forløpet hos dei fleste er attakkprega dei første åra, det vil seie at du kan få periodar med forverring. Eit mindretal har ei gradvis forverring av sjukdommen frå byrjinga av.
Multippel sklerose er en nevrologisk sykdom hvor forløpet kan variere betydelig fra person til person. Det finnes en rekke legemidler som kan bremse sykdommen.
Både fastlegar og kliniske spesialistar kan vise til Nevrologisk avdeling for utgreiing og behandling av MS.
Pasientar med nevrologiske symptom som gir mistanke om MS skal tilvisast for utgreiing:
aktuelle nevrologiske symptom og eventuelle nevrologiske utfall
sjukehistorie
MR-bilete av hjerne og ryggmerg
medikament
andre relevante sjukdommar
Utgreiing
For å stille MS-diagnosen må du (som hovudregel) ha hatt både symptom som passar med eit MS-attakk (forverring) og typiske funn i MR-undersøkinga av hjernen. Vi må også utelukke andre årsaker til plagene. Utgreiinga inneber gjennomgang av sjukehistoria og ei grundig nevrologisk undersøking, MR av hjernen, og oftast av ryggmergen, blodprøver og spinalvæskeundersøkingar. Av og til blir fleire undersøkingar gjorde.
Sjukehistoria får nevrologen greie på gjennom å intervjue deg. Temaet blir sjølvsagt dei aktuelle plagene dine og eventuelle tidlegare plager som kan med MS å gjere. Målet for legen blir å få ei klar framstilling av arten og utviklinga til symptoma over tid.
Legen vil i løpet av samtalen kunne spørje deg om:
du har kraft i, og er førleg, i armar og bein
du har balanseproblem
du har vanskar med styringa i armar og/eller bein
du skjelv
du har krampar
du har forstyrringar i synet
dei andre følesansane er intakte i ulike område av kroppen
korleis det er med vasslating/avføring og seksualfunksjon
du har problem med utmatting, minne og konsentrasjon
korleis det fungerer for deg på jobben og i dei daglege gjeremåla
Tenk gjennom desse spørsmåla før du møter legen. Det kan gjere det lettare for deg å svare på spørsmål, og du kan gi meir nøyaktige opplysningar. Det vil i sin tur bidra til at legen lettare finn fram til rett diagnose og behandling.
Enkeltbehandlingar/undersøkingar som inngår i utgreiinga
Det finst ikkje blodprøvar som stadfestar diagnosen. Vi tek blodprøvar for å utelukke andre årsaker til symptoma dine og for å samanlikne funn i blod og spinalvæska.
I nokre tilfelle blir undersøking gjord av synsbanane (synsstimuleringstest – visuelt framkalla responsar, VER).
Kor lang tid tek utgreiinga?
Tida det tek for å gjennomføre utgreiing vil vere avhengig av kor uttalte symptom og plager du har. Utgreiinga kan gjerast i løpet av nokre dagar, men det kan ta opp mot 10 dagar før ein har svar på spinalvæskeundersøkinga.
Behandling
Målet med behandlinga er å redusere talet på episodar med forverring (attakk). Ved å redusere talet på attakk, aukar sjansane for å halde oppe funksjonsnivået ditt over tid.
Førebyggjande behandling
Ved MS kan attakk og betennelse i hjerne/ryggmerg blir førebygd med medisinar som påverkar immunapparatet. Desse medisinane har ulik effekt og ulike biverknadar.
Dei nyare medisinane som blir brukte i dag gjer at vi kan bremse utviklinga og førebyggje varig funksjonssvikt, spesielt hos yngre pasientar og tidleg i sjukdomsforløpet. Med aukande alder, lang sjukdomsvarigheit og uttalt funksjonssvikt, minkar effekten betydeleg.
Attakkprega MS – behandling ved forverring
Ved attakkprega MS har ein episodar med tydeleg forverring, ofte med nye MS-symptom. Forverringa skjer oftast over dagar til få veker, etterfølgd av ei betring over veker og månader. Plutselege forverringar kan også sjåast ved uttalt varme, infeksjonar etc. Infeksjonar skal alltid utelukkast før det er aktuelt å vurdere behandling.
Den vanlegaste behandlinga av eit MS-attakk er å bruke eit betennelseshemmande medikament (methylprednisolon) i 3-5 dagar. Dette kan givast som tablettar (eventuelt intravenøst (i ei blodåre)) ved ei nevrologisk avdeling. Det er lege ved nevrologisk avdeling som må vurdere om behandlinga skal givast, og om det skal givast som tablettar eller som intravenøs behandling.
MS - Kva no?
«MS – hva no?» er eit nytt digitalt kurs for personar som nyleg har fått diagnosen, og for deira pårørande.
Studiar viser at låge nivå av vitamin D tidleg i livet kan vere ein av fleire risikofaktorar for å utvikle multippel sklerose (MS) og for sjukdomsaktiviteten målte ved MR. Vitamin D-kalkulatoren er eit verktøy som kan hjelpe klinikarar med å rettleie pasientar, og justere vitamin D-nivået heile året ved ei enkelt måling.
Det er mange ting du kan gjere for å halde deg så frisk som mogleg, og meistre utfordringar som multippel sklerose (MS) kan gi. Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose gir deg råd på vegen. For å leve med sjukdommen på best mogleg måte, er det viktig å skaffe seg informasjon og kunnskap.
Dersom ein har vorte behandla med standard førebyggjande MS-behandling, og dette ikkje har hatt ein god effekt i å stoppe utviklinga av MS-attakk, vil behandlande nevrolog i samarbeid med pasienten vurdere anna førebyggjande behandling som er mindre grundig/omfattande dokumentert, men som har gitt god effekt i mindre studiar.
Dette vil inkludere om det er grunn for å tilby autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT).
Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose har laga to nettstader med mykje nyttig informasjon til barn og ungdom som er pårørande når foreldre har MS. Du finn også ei lenkje til sjølvhjelpsprogram for barn og foreldre saman (SPIRIT Barn) på barnesida, og eit sjølvhjelpsprogram for ungdom (SPIRIT Ungdom) på ungdomssida.
Alle som har MS bør til jamleg kontroll hos nevrolog, og det er også ønskjeleg med regelmessige MR-kontrollar. Kontrollhyppigheita avheng av kor mykje symptom og MR-funn du har, kva medikament du bruker, alderen din, og sjukdomsvarigheit. Du bør kallast inn til kontroll minst 1 gong per år. I spesielle tilfelle kan det avtalast sjeldnare kontroll.
Dersom du får behandling med immundempande MS-medisinar kan det vere behov for hyppigare kontrollar, dette avheng av behandlinga du får. I tillegg til førebyggjande behandling er symptombehandling aktuelt for å lindre eventuelle plagsame symptom (til dømes spastisitet, blære- og tarmproblem). Ved kontrollar vurderer vi behov for tilvising til fysioterapeut, sosionom, hjelpemiddel/ergoterapeut, rehabilitering etc.
MS-sjukepleiar
MS-sjukepleiar har ein nøkkelfunksjon i oppfølginga av pasientane, mellom anna med rettleiing i bruk av medisinar, handteringa av biverknadar av disse og informasjon om korleis ein skal leve med dei ulike utfordringane sjukdommen gir.
Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.
Opningstider:
Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.
Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det.
Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.
Kantina i 6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.
Opningstider: Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.
Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.
Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.
Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.
Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La verdisaker vere igjen heime.
Ta med behagelege klede.
Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.
Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, krykker, rullator og rullestol.
God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.
Det er ikkje minibank ved sjukehuset. Narvesen i første etasje har bankterminal med moglegheit for uttak av pengar ved kjøp. Det er bank og minibank i Haugesund sentrum.
Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.
Parkeringshuset har 3 ladeuttak.
Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.
Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar utanfor inngang C som ligg ut mot Karmsundsgata. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.
Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på p-automatane.
Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.
