Dersom du har kreft eller forstadium til kreft, planlegg vi no kva behandling som er best for deg. Ei avgjerd om behandling tar vi i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit multidisiplinært teammøte.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
For pasientar med peniskreft vil behandlinga stort sett vere operasjon. Enkelte ganger brukar ein cellegift i forkant av operasjon, såkalt neoadjuvant kjemoterapi. Forstadium til peniskreft vil bli behandla medikamentelt.
Kirurgisk inngrep på penis kan vere alt fra eit mindre inngrep som å fjerne forhuden eller laserbehandle, til større inngrep som amputasjon. Det er i dag mange kirurgiske teknikker som gjer god organsparing, og organsparing er eit av dei viktigste prinsippa i dag ved kirurgisk behandling av peniskreft. I nokre tilfelle vil ein da kunne oppretthalde seksuell funksjon. Biverknadar kan inkludere tap av penislengde og nedsatt kjensle i penis. Det gjerast også ei vurdering av din vannlatingsfunksjon i forkant av kirurgi for å bevare best mogeleg vannlatingsfunksjon i det enkelte tilfelle.
Mistanke om spreiing
Dersom peniskreften spreier seg, vil dette skje via lymfebanar til lymfeknutar i lysken. Det er derfor viktig å få undersøkt disse skikkeleg. Ved mistanke om spreiing til lymfeknutar i lysken gjer vi ein såkalla vaktpostlymfeknute-diagnostikk (sentinel node). Dette er eit mindre inngrep kor ein bare fjerner ein eller nokre få lymfeknutar.
Ved bekrefta spreiing til fleire lymfeknutar i lysken vil ein fjerne alle lymfeknutane i lysken (lyske glandeltoilett).
Ved vaktpostlymfeknutediagnostikk blir den lymfeknuta eller dei lymfeknutane som ligg nærmast svulsten fjerna. Du får sprøyta inn ein liten mengde av et radioaktivt stoff ved siden av svulsten eller såret på penis. Dette stoffet vil så hjelpe kirurgen til å finne dei eller den lymfeknuta («vaktpostlymfeknuta») kor det er mest sannsynleg at det fins spreiing av kreftcellar. Denne lymfeknuta kan så bli fjerne med kirurgi.
Dersom det er spreiing til lymfeknutar i lysken, vil vi operere bort alle lymfeknutane i lysken på denne sida. Dette blir kalla lyskeglandeltoalette. Dette gjer vi for å forsøke å hindre at kreftcellar spreier seg videre i kroppen, og for å kartleggje kor mange lymfeknuter som innehalder kreftceller.
Ved påvist spreiing til lymfeknutar i lysken avheng det av kor omfattande spreiinga er. Nokre pasienter må da også fjerne lymfeknutar i bekkenet. I tillegg skal ein bli vurdert for kjemoterapi. Strålebehandling gjer vi vanlegvis ikkje med mindre det er snakk om palliasjon, altså symptomlinding.
Langtkomme sjukdom
Cellegift og/eller strålebehandling er aktuelle behandlingsalternativ ved langtkomme sjukdom, og kor ein ikkje kan kurere kreften, såkalla palliativ behandling.