Diagnose
Snorking og søvnapné
Ved søvnapné oppstår det korte pustepausar når ein søv. Det er ikkje unormalt å pusta litt uregelmessig under søvn, men er pustepausane langvarige (minst 10 sekund) og hender hyppig (over 5 gonger per time) har dette helsemessige konsekvensar og blir definerte som sjukdom dersom tilstanden gir nedsett søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved meir enn 15 pustestoppar per time blir diagnosen stilt uavhengig av symptom.Det finst to hovudtypar av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).
Hyppigheit, symptom, årsaker og konsekvensar
Obstruktiv søvnapné (OSA)
Behandlingstrengande OSANE finst hos 1 av 10 vaksne personar i Noreg. Personar med OSANE er vanlegvis også snorkere. Snorkelyden blir skapt av vibrasjonar i svelget ved innpust når ein søv. Når sugekrefter ved innpust påverkar strukturar klappar dei saman inntil musklane i svelget igjen blir aktiverte og luftvegane blir opna. I denne perioden, som kan vara lengre enn eitt minutt, blir oksygennivået redusert i blodet og kvaliteten på søvnen blir redusert.
Sentral søvnapné (CSA)
CSA er langt sjeldnare enn OSA. Ved CSA går pustestopp-episodane utan at pasienten gjer forsøk på å trekke pusten. Årsaka sit vanlegvis i dei områda av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasientar har som regel sjukdom i hjernen, til dømes tidlegare hjerneslag, eller forstyrringar i reguleringa av hjernen av pusterytmen sekundært til kronisk hjartesvikt.
Utgreiing
Diagnosen søvnapné blir stilt etter måling av pustemønsteret om natta. Søvnregistreringsutstyret består av ein liten boks som er tilkopla forskjellige leidningar som måler luftstraumdraga gjennom nase og munn, snorkelyd, pustebevegelsane i brystkasse og mage, surstoffinnhaldet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Eit slikt polygrafi-utstyr kan koplast på om ettermiddagen og ein kan deretter sove med utstyret på, gjerne i heimen eller på sjukehotell.
Av og til ønsker ein ei fullverdig søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til dei same målingane som ved polygrafi, undersøker ein òg søvnstadium ved hjelp av leidningar festet til hovudet, i tillegg til leidning til beina for å måla uroleg søvn på grunn av hyppige beinbevegelsar.
Behandling
Generelle råd/ livsstilsendring
Alle med OSA bør gå ned i vekt og/eller auke aktivitetsnivået dersom dei er overvektige. Sovemedisinar, alkohol og røyking forverrar sjukdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når dei ligg på ryggen. I slike tilfelle kan tiltak som forhindrar ryggleige gi mindre plager. Å endre sovestilling er svært vanskeleg utan mekaniske tiltak som hindrer ryggleie.
Anna behandling
Kirurgisk behandling
Spesielt er fjerning av mandler hos barn effektivt. Nesetetthet behandles ofte effektivt med kortisonspray, men større skjevheter i nesen, polypper og forstørrede nesemuslinger kan nødvendiggjøre mindre kirurgiske inngrep. Dette kan også være nødvendig som supplement til CPAP-behandling, for at luftstrømmen skal kunne passere nesehulrommet uten for stor motstand.
For øvrig gjøres ulike plastiske operasjoner på den bløte ganen med laser eller radiobølgekniv. Effekten er variabel ved obstruktiv søvnapné og ikke endelig klarlagt. Det er viktig med høy kompetanse, grundig utvelgelse og oppfølging. Trakeotomi (hull på luftrøret) eller kirurgisk framflytting av kjeven kan løse problemet dersom pasienten har alvorlig OSA og annen behandling ikke har ført fram.
Kontakt
Odda sjukehus
Søvnpoliklinikken
Oppmøtestad
Resepsjon, hovudinngang 1. etasje.![En bygning med et fjell i bakgrunnen](/4aaa6b/contentassets/4f1f315579854d2992e2786b9f8e3535/odda-sjukehus.jpg?format=webp&width=512&height=293&quality=80)
Odda sjukehus
Sjukehusvegen 10, 5750 Odda