Fagleg samarbeidsutval (FSU) for barn og unge i Helsefellesskapet arrangerte Samhandlingsdagen 2026. Utvalet har representantar for alle tenestene som jobbar med barn og unge. Dagen samla tilsette frå heile Helse Fonna sitt nedslagsfelt – både frå kommune- og spesialisthelsetenesta.

I fellesskap tok dei opp dei viktige satsingsområda for å nå det overordna målet: Få til samhandling i praksis for at barn og unge skal få gode forløp på tvers av kommune- og spesialisthelsetenesta.

Høie trakk fram Barn og unges helseteneste i Helse Fonna og betydninga av prosjektet for etablering av Helsefellesskap i heile landet.

Han understreka også at veldig mange barn og unge har heilt normale reaksjonar på veldig unormale livssituasjonar, og at det er vår oppgåve å samarbeide for at dei skal få det best mogleg.

– Vårt store, felles mål er at vi skal få til samhandling i praksis. Alle skal gjere si oppgåve, men vi skal også strekke oss og sette oss til bords for å finne løysingar og møte barn og unge sine behov, seier Ester Marie Stornes Espeset, psykologspesialist på BUP Haugesund.

Espeset sitt i Arbeidsutvalet for FSU barn og unge og er med å arrangerer Samhandlingsdagen. Ho seier at det er fleire og fleire som har lyst til å vere med.

Espeset beskriv psykiske plagar hos barn og unge som ei av våre største samfunnsutfordringar.

– Å komme tidleg inn kan spare oss for store ressursar, seier Espeset.

Også Høie trekk fram at dette må bli tatt tak i tidleg.

– Det å ikkje få skapt sin eigen identitet, vere med venner, det er så mykje av dette dei ikkje har moglegheit til å ta igjen seinare. Vi veit at det å fullføre vidaregåande er ein enkeltfaktor som betyr mykje for korleis livet blir framover. Derfor må vi ta tak i psykisk uhelse tidleg.

Høie understrekar også at teieplikta ikkje er til hindring for samarbeid.

– Oftast kan helsepersonell som behandlar pasienten snakke saman om kva som er best å gjere framover. Nokre tilfelle kan krevje samtykke, men dette er ofte uproblematisk å få.

Og skulle du stå i ein situasjon kor du er redd teieplikta kan vere til hinder for samarbeid, er Statsforvaltaren til for nettopp å rettleie slike vanskelege situasjonar.

– Står de fast på eit spørsmål om teieplikta, kan de ringe til Stasforvaltaren i Rogaland så vil vi hjelpe.

– Vi opplev å få saker der det ikkje har gått bra, og då er det ofte fordi vi ikkje har lykkast med å samarbeide, seier Høie.

Samarbeid mellom barnevern og helsetenester

Hovudtema for samhandlingsdagen var “Sårbare barn og unge – vårt felles ansvar”. Kjersti Bratberg Gautvik frå Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og Kristine Misvær Stenbeck frå Helsedirektoratet, presenterte arbeidet med Nasjonalt forløp barnevern.

– Dette er eit rammeverk som skal bidra til meir heilskaplege og koordinerte tenester for barn, unge og familiar som er i kontakt med barnevernet. Målet er å styrke kvaliteten i tenestene, tydeleggjere ansvar og bidra til at barn og familiar opplever samanheng og kontinuitet i oppfølginga.

Forløpet tek utgangspunkt i at mange barn og unge i barnevernet har samansette behov, inkluderer behovet for helsehjelp. Barneverntenestene på Stord og Karmøy har starta implementering av forløpet.

Tverretatleg satsing for barn og unge i risiko

– Ei lita gruppe ungdom, ofte med samansette utfordringar knytt til rus, psykisk helse og oppvekstvilkår, står for mykje av den alvorlege kriminaliteten, påpeika visepolitimeister Gøril Våland i Sør‑Vest politidistrikt.

Ho presenterte ei ny satsing retta mot barn og unge som gjer gjenteken eller alvorleg kriminalitet. Der blir behovet for samarbeid på tvers understreka.

– Vi har laga ein forpliktande samarbeidsavtale mellom politiet, fleire kommunar, Bufetat, Konfliktrådet, Helse Stavanger og Helse Fonna. Saman skal vi hindre at barn og unge blir utnytta av kriminelle nettverk og får betre, samordna oppfølging.

Fleire samhandlingsprosjekt blei presentert

Hovudmålet med STIM er å utvikle, implementere og evaluere trinnvise intervensjonsprogram for barn og unge med psykiske helseplager på tvers av kommune og spesialisthelseteneste.

– Dette skal gi fleire barn og unge målretta støytte tidlegare – før psykiske plager utviklar seg til lidingar, og derfor forebygge fråfall, utanforskap og negative konsekvensar for den enkelte, forklarar Ester Marie Stornes Espeset.

Barn og unge som har ein medfødt tilstand har også mange andre utfordringar som kjem i tillegg.

– Det er mykje nytt som skjer når desse ønskjer å vere med på fritidsaktivitetar, eller kanskje får seg kjæraste. Dette er nye ting som barn og unge treng rettleiing på, men som ingen i helsevesenet er eigar av. Vi ville lage ei livslinje som gjeld for alle. Dette resulterte i ein habiliteringsmodell med sjekklister til overgangane, seier Helene Sjøen frå habilitering i Helse Fonna.

Eit samarbeidsprosjekt med Tysvær kommune som skal sjå etter varige løysingar for eit helskapleg tilbod.

– Vi ønskjer å sjå på korleis vi kan bevare jordmødrer og utvikle ein omsorgsmodell som er berekraftig for brukarane sine behov og for ressursane vi har i helsepersonellet. Vi kan ikkje skissere opp noko vi trur er bra, om vi ikkje har helsepersonell til å gjennomføre arbeidet, seier prosjektleiar Monica Tverfjell, jordmor i Helse Fonna.

Helsestasjonane tek i mot mange bekymra og stressa foreldre som var utfordrande å møte med eit godt tilbod.

– Derfor ønskja vi å halde kurs for foreldre med mål om å gi dei eit betre utgangspunkt for å meistre foreldrerolla. Og for å stimulere til ei sunn utvikling og god psykisk helse hos barnet sitt, seier Ingvild Sundfør Rasmussen, prosjektleiar og psykologspesialist BUP Haugesund.

– Vi opplevde at det var mange foreldre – både kvinner og menn – frå mange samfunnslag som kom. Tilbakemeldingane vi fekk var at mange fekk senka stressnivået sitt, betre relasjon til barnet sitt og eit endra syn på barnet sin oppførsel. Mange har blitt meir bevisste og endra åtferda si som forelder, og for nokre foreldre blei dette ein døropnar for å oppsøke anna psykisk helsehjelp dei såg dei trengte.

Eit prosjekt i oppstartsfasa som ønskjer likt tilbod uavhengig av kven som er behandlar.

– Eg som har jobba i mange år på føden i Haugesund veit godt kven eg kan ringe når eg no sitt som jordmor i kommunen og møter ei mor som er psykisk sjuk. Men det veit ikkje nødvendigvis min vikarkollega i nabokommunen. Derfor treng vi eit skjema vi kan bruke i slike tilfelle, og vi vil utarbeide eit prosjekt som ser på dette, seier Inger Lise Ekkjestøl frå Sveio kommune.