Undersøkingar
Mange av symptoma på bronkiektaser er diffuse og kan opptre ved ulike andre tilstandar. Du skal vere ekstra merksam på dagleg våt hoste som varer lenger enn fire veker og tjukt, gult eller grønt slim. Har du gjentatte lungebetennelsar som er vanskelege å behandle er det grunn til å vurdere om du utviklar bronkiektasiar. Dersom du har «astma» som ikkje responderer på behandling, bør du også greiast ut vidare.
I tillegg til klinisk undersøking startar vi ofte med følgande undersøkingar:
Spirometri
Dette er ei undersøking som måler lungefunksjonen din. Den gir primært informasjon om tilstanden til luftvegane. Vi måler mengda (volum) luft du pustar ut, og samtidig farten til lufta du pustar ut (flow).
Slimprøve av luftvegane til dyrking av bakteriar og sopp
Dette kan gjerast ved at du hostar opp slim til prøva sjølv, eller ved å suge med eit lite sugekateter bak i svelget.
Røntgen av lungene
Dette kan i somme tilfelle vere nok til å stille diagnosen, men som oftast ser bilda normale ut ved bronkiektasiar. Røntgenbildet kan også vise teikn på lungebetennelse, samanfall av delar av lunga (atelektase) for eksempel på grunn av slimproppar, eller andre ting som påverkar luftvegane.
CT-bilete av lungene
Dette er standard-testen for å stille diagnosen bronkiektasiar. Da tar vi CT om vi har sterk mistanke om bronkiektasiar, sjølv om røntgenbilde av lungene er normalt. Eit CT-bilde gir eit meir detaljerte bilde av lungene, og viser tydelegare kva delar av lunga som er påverka.
Alle som har fått påvist bronkiektasiar på CT-bilete av lungene bør greiast ut vidare med følgjande undersøkingar:
Sveittetest
Personar med cystisk fibrose har eit høgare saltinnhald i sveitten enn andre. For å finne ut om du har cystisk fibrose samlar vi ei lita mengde frå underarmen din, og målar og klorverdien i sveitten din.
Nasal NO
I denne testen måler vi mengda gassen nitrogenoksyd frå nasen din. Dette er ein test for å finne ut om du har primær ciliedyskinesi.
Blodprøvar
Blodprøver tar vi for å undersøke om du har cystisk fibrose eller primær ciliedyskinesi. Da bruker vi blod for å ta ein genetisk test av deg. Ei blodprøve kan også avdekke om du har teikn på immunsvikt eller autoimmune sjukdommar, eller om du har teikn på allergisk reaksjon mot muggsoppen Aspergillus.
Røntgen av matrøyr og magesekk
Dette tar vi om vi mistenker at det lekker mat eller drikke til lungene (aspirasjon). Vi tar også røntgen om vi mistenker ein direkte passasje mellom matrøyr og luftrøyr (fistel).
24-timars pH-registrering
Denne testen tar vi om det er mistanke om sur refluks frå magesekken. Du får ein sonde som går frå nasen, gjennom matrøyret og ned i magesekken. Da kan vi måle om det er for mykje magesyre som kjem opp i matrøyret ditt i løpet av eit døgn.
Bronkoskopi
Av og til blir denne testen gjord som inneber at du blir undersøkt i full narkose. Under undersøkinga bruker vi eit tynt røyr med kamera i enden (bronkoskop) for å sjå på luftvegane inni lunga. Det kan vere nyttig for å sjå etter framandlekam, for å sjå korleis luftrøyra ser ut, og for å ta bakterieprøver frå slimet lenger ned i luftvegane.