Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Divertikulitt

Divertikkelsykdom i tarm (divertikulitt)

Divertiklar er små utposingar på tarmen som finst hos veldig mange menneske. I desse lommene kan det samle seg avføring og bakteriar, som igjen kan føre til ein betennelse.

Divertiklar oppstår i vaksen alder og nær 60 prosent av dei over 60 år har divertiklar. Dei kan førekomme i heile tarmsystemet, men dei er vanlegast å finne i tjukktarmen, spesielt den siste delen av tjukktarmen. Betente divertiklar, såkalla divertikulitt kan gi ubehag med magesmerter, feber og sjukdomskjensle. Den vanlegaste behandlinga er antibiotika, men i somme tilfelle kan det bli nødvendig med operasjon.

Et par øredobber

Illustrasjon av tjukktarmen. Til høgre utsnitt av tjukktarm med divertiklar.

Tilvising og vurdering

Fastlegen din kan undersøke deg og ta blodprøver, som kan seie noko om grada av betennelse i kroppen. Dette kan vere tilstrekkeleg til å stille diagnosen og starte behandling.

Dersom grada av betennelse er høg eller det er usikkerheit rundt diagnosen, blir du tilvist til sjukehuset for vidare utgreiing og behandling.

Sjekkliste for utgreiing

  • god klinisk undersøking
  • tidlegare episodar med divertikulitt?
  • eventuell tidlegare utgreiing (koloskopi), inkludert spesialistundersøkingar og bildediagnostikk
  • medisinliste
  • tidlegare sjukdommar og funksjonsnivå

Utgreiing

Ein divertikulitt-episode kan variere frå mild sjukdom til alvorleg infeksjon og skade på tarmen. Du opplever magesmerter, som oftast er på venstre side i nedre del av magen. Du kan også få feber og forhøgde blodprøver. Nokon opplever at det kan komme blod i avføringa.

I dei aller fleste tilfella dreier det seg om ein enkel og ufarleg betennelse. For ein sikker diagnose kan det vere nødvendig med ei CT-undersøking. Ved hjelp av CT og den kliniske undersøkinga vil kirurgen kunne fastslå grada av betennelse.

Behandling

Akutt divertikulitt

Ved akutt divertikulitt er det ofte tilstrekkeleg med smertelindring i milde tilfelle. For dei moderate tilfella med feber, sterke smerter og forhøgde infeksjonsprøver i blodet (CRP), må ein i tillegg ha antibiotika.

Somme pasientar må opererast som akutthjelp under innlegginga. Da har betennelsen ført til hol i tarmveggen. Ved operasjon blir den sjuke tarmdelen fjerna og det blir ofte lagt ein stomi, det vil seie ein pose på magen. Stomien kan ofte leggast tilbake seinare.

Gjentatte anfall/episodar med divertikulitt

Om du har gjentatte anfall/episodar med divertikulitt kan det vere aktuelt å vurdere operasjon i kald fase, altså når du ikkje har ein aktiv betennelse. Med kikhòlsteknikk fjernar vi del delen av tjukktarmen som blir betent. Da treng ein som oftast ikkje ein mellombels stomi. Vi syr saman tarmen (anastomose) i staden.

Samval

Det finst fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell komme fram til saman. Dette blir kalla samval. Å vere med og bestemme er ein rett du har.

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

Les meir om samval på helsenorge.no

Oppfølging

Pasientar med divertikulitt for første gong blir ved nokre sjukehus tilviste for ei tjukktarmsundersøking, såkalla koloskopi, etter at sjukdommen har roa seg. Vanlegvis vil dette vere etter 6–8 veker. På denne måten får du ein kontroll og samtidig utgreiing for andre sjukdommar i tjukktarmen.

Før du reiser heim får du informasjon. Du får med deg nokre smertestillande tablettar og eventuelt resept og sjukmelding.

Ver merksam

Oppsøk lege dersom du har sterke magesmerter på venstre side av magen og blod i avføringa.

Kontakt

Haugesund sjukehus Akuttmottak, Haugesund

Kontakt Akuttmottak, Haugesund

Oppmøtestad

Felles akuttmottak ligg i underetasjen til Haugesund sjukehus, i nybygget mot sørvest.

Blir du transportert med ambulanse eller av portør vil du automatisk bli registrert hos akuttmottaket. 

Viss du kjem sjølv, må du gå inn hovudinngangen til Haugesund sjukehus. Deretter går du forbi Narvesen-kiosken og innover gangen i nybygget. Du kan ta heis eller trapp ned til underetasjen. Du må registrere deg i ekspedisjonsluka før du kan kome inn til venteområdet til akuttmottaket.  

Hovudinngangen til Haugesund sjukehus er alltid open. 

En høy vinkel av en bygning

Haugesund sjukehus

Karmsundgata 120, 5528 Haugesund

Opningstider for ekspedisjon

  • I dag 08:00 - 22:00

Transport

Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.

www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)

www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

Praktisk informasjon

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har tre ladeuttak.

Reserverte parkeringsplassar

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Parkeringsavgift

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​

Parkering i Haugesund sentrum

Sjå P-kart - Haugesund Parkering

 

Du kan endre timen din inntil 48 timar før oppmøte. Dette kan du gjere på helsenorge.no eller ved å kontakte oss på telefon 52 73 90 00. Kontaktsenteret vårt er opent kl. 07.30 – 15.30.

helsenorge.no finner du informasjon om timen din i innkallingsbrevet.

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.