Diagnose

Egglederkreft

Egglederkreft er en kreftform som kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-års alderen. Unge kan også rammes. De vanligste behandlingsformene er operasjon og cellegift.

Symptomer

Unormal blødning fra skjeden, magesmerter og vandig utflod kan være symptomer på egglederkreft. Ved avansert sykdom er symptomene oftest diffuse: endret avførings- og vannlatingsmønster, redusert allmenntilstand, dårlig appetitt, kvalme og tretthet. Opphopning av væske i bukhulen (ascites) kan være første tegn på sykdommen. 

Vi kjenner i dag ikke årsaken til kreft i egglederen, men i noen tilfeller kan arv spill en rolle.
 

Egglederkreft deles inn i 4 stadier

  • Stadium I: Svulsten er lokalisert  i en eller begge eggledere.
  • Stadium II: Svulsten har vokst utenfor egglederne til livmoren, eggstokkene eller andre organer i bekkenet.
  • Stadium III: Svulsten har  spredt seg til bukhulen eller til lymfekjertler i bukhulen, langs hovedpulsåren eller i lyskene.
  • Stadium IV: Svulsten har spredt seg til andre steder i kroppen.

Utredning

Ved mistanke om egglederkreft henviser fastlegen din deg til gynekologisk avdeling eller privatpraktiserende gynekolog for videre utredning.

Dette innebærer gynekologisk undersøkelse og ultralyd av eggstokkene og livmoren, samt bestemte blodprøver: blodprøver for eggstokkreft (CA125)  og HE4) og blodprøver for tarmkreft (CEA).

Hvis det ut fra disse undersøkelsene gir begrunnet mistanke til eggstokk/ egglederkreft, henvises du til spesialisthelsetjenesten gjennom pakkeforløpet for eggstokkreft.

Utredningen innebærer:

  • CT av lunger, mage og bekken for å gi informasjon om utbredelse av sykdommen
  • Hvis det er mistanke m spredning ønsker man ofte å ta prøve til biopsi for å stadfeste utbredelsen av sykdommen.
  • Det kan være aktuelt å tappe væske fra buken eller lungesekken din. Dette kan stadfeste celletype og bidra til stadieinndeling av sykdommen.
  • Det blir også gjort en kartlegging av annen sykdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel være undersøkelse av hjerte/lungefunksjon.

For noen kvinner vil undersøkelsene avkrefte mistanke om kreft.



​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekt dine individuelle behov for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Les meir på helsenorge.no:

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​



Behandling

Hvordan forløpet vil arte seg avhenger av hvor utbredt sykdommen er. 

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

Les meir om samval på helsenorge.no


Egglederkreft behandles primært med operasjon, oftest i kombinasjon med cellegift. I noen tilfeller vil operasjon være nok, men for de fleste vil det være et lengre behandlingsforløp.

Operasjon

Hvis sykdommen er i tidlig stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon. I de fleste tilfeller gjøres åpen kirurgi, vanligvis med midtlinjesnitt. Noen ganger kan man velge kikkhullskirurgi. Som regel fjernes eggstokkene med eggledere, livmoren, fettforkle og lymfeknuter i bekkenet samt lymfeknuter langs hovedpulsåren. Vi vil videre fjerne synlig tumorvev ellers i buken.

 
Det kan bli aktuelt med tarmkirurgi dersom tumor affiserer tarm, og i noen tilfeller blir det også nødvendig å legge ut tarmen permanent eller midlertidig ved en stomi (utlagt tarm). Målet vil være å fjerne alt synlig tumorvev, eventuelt så mye som mulig dersom det ikke er mulig å fjerne alt.
 
En slik operasjon kan vare fra 90 minutter til 5-6 timer, noen ganger også lengre tid. Det vil være minst to leger som opererer deg.

Cellegiftbehandling

Noen ganger er det nødvendig å gi cellegift før operasjonen. Da prøver vi å krympe svulsten slik at den er lettere å operere bort.

Cellegift gis til nesten alle etter operasjonen. Dette gjøres enten for å fjerne eventuelle svulstrester som er igjen, eller som tilleggsbehandling selv når alt synlig svulstvev er fjernet for å redusere risiko for tilbakefall.
Første kur gis i de fleste tilfeller 3 - 4 uker etter åpen operasjon, evt. raskere ved kikkhulls operasjon.

Cellegift er også aktuelt når sykdommen har spredt seg til andre steder i kroppen eller dersom den skulle dukke opp senere.

Cellegiftbehandling ved egglederkreft er vanligvis 6 cellegiftkurer som gis med 3 uker mellom hver kur.

Strålebehandling

Ved egglederkreft er strålebehandling sjelden aktuelt, men kan forekomme.

Hormonbehandling

Forskjellige former for hormonbehandling kan i noen tilfeller ha gunstig virkning på sykdommen og kan brukes når cellegiften ikke har hatt den ønskede virkning.

Spredning til bukhulen - Avastinbehandling

Egglederkreft har en tendens til å spre seg til bukhinnen, noe som lett fører til væskeopphopning i bukhulen (ascites). Mange merker at magen blir stor og opplever generell sprengfølelese. Dette kan behandles ved tapping av væsken og deretter eventuelt sette cellegift direkte i bukhulen. Man kan også anvende et stoff ( Avastin) som hindrer dannelse av væske.


Oppfølging

Når du er ferdigbehandlet for eggstokkreft, vil du bli innkalt til jevnlige kontroller

  • de to første årene: Kontroll hver 3. måned
  • fra det tredje til og med det femte året: Kontroll hver 6. måned
  • etter fem år: Kontroll årlig

Kontrollen hos legen går vanligvis ut på

  • samtale med legen
  • generell undersøkelse med fokus på mage og lymfeknutestasjoner
  • gynekologisk undersøkelse
  • blodprøve (på CA-125) er vanlig for å oppdage eventuelt tilbakefall
  • ved mistanke om tilbakefall bestiller legen gjerne CT undersøkelse eller gjør ytterligere utredning der det finnes nødvendig.

I og med at denne sykdommen ofte har diffuse plager og dermed oppdages sent, er tilbakefall av sykdommen ikke uvanlig. Da vil man kunne tilby ny runde med cellegiftkurer eller operasjon.

Mange lever lenge med sykdommen og vil ha symptomfrie perioder. Noen ganger kan siktemålet med behandlingen være å holde sykdommen i sjakk og prøve å oppnå best mulig livskvalitet.


 


 

Kontakt

Haugesund sjukehus Gynekologisk sengepost

Kontakt Gynekologisk sengepost

Oppmøtestad

Oppmøtested gynekologisk sengeposter i 3.etg i nybygget Sydvest. Vi held til sammen med fødeavdelinga.

En høy vinkel av en bygning

Haugesund sjukehus

Karmsundgata 120, 5528 Haugesund

Transport

Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.

www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)

www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

Praktisk informasjon

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.

Opningstider:

Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

​Kantina i  6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.

Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.

Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.

Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00 




​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

​Det er ikkje minibank ved sjukehuset. Narvesen i første etasje har bankterminal med moglegheit for uttak av pengar ved kjøp. Det er bank og minibank i Haugesund sentrum.

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har tre ladeuttak.

Reserverte parkeringsplassar

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Parkeringsavgift

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på  p-automatane. 

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​