Diagnose

Gravide og rusmiddel

Gravide som drikk alkohol, bruker andre rusmiddel eller vanedannande medisinar i svangerskapet kan vere i ein sårbar livssituasjon. Mors medisin- og rusbruk under graviditeten kan gi barnet auka risiko for komplikasjonar i nyføddperioden og verke uheldig på vidare utvikling. Vi gir den gravide/foreldra tilpassa utgreiing, behandling og oppfølging både før, under og etter fødselen.

Tidleg hjelp

Det ufødde barnet kan bli utsett for risiko eller skade lenge før du som er gravid har eit avhengnadsproblem. For å kunne gi både deg og barnet best mogleg støtte, vil vi gjerne komme i kontakt med deg så tidleg som mogleg i svangerskapet. Målet er å gi deg tidleg og rett hjelp, samtidig som vi ønskjer å verne det ufødde barnet mot uønskte følgjer av rus- eller medisinbruk.

Alkohol er rusmiddelet med størst risiko for dei mest alvorlege skadane for barnet og kan påverke utviklinga av sentralnervesystemet gjennom heile svangerskapet. Det finst inga nedre grense for bruk av alkohol som med tryggleik ikkje utset det ufødde barnet for risiko. Ved bruk av andre rusmiddel eller vanedannande medisinar, er det type, mengd og tidspunkt i svangerskapet som avgjer kor stor risikoen er for at barnet kan bli påverka negativt.

Dei fleste gravide får hjelp både på sjukehus og i kommunen der dei bur. Ulike helsetenester samarbeider for at overgangane mellom dei skal vere trygge og føreseielege, og for at kvaliteten på behandling og oppfølging skal vere god. Helsedirektoratet har utarbeidd nasjonalt pasientforløp for gravide og rusmiddel.

Tilvising og vurdering

Ta kontakt med kommunejordmor eller fastlege så tidleg som mogleg i svangerskapet for å snakke om bruk av alkohol, andre rusmiddel eller medisinar. Du kan sjølv kontakte jordmortenesta i kommunen din for å få time.

Tilvising til utgreiing og behandling/oppfølging bør om mogleg gi informasjon om:

  • kva kvinna ønskjer hjelp til
  • graviditet og antatt lengde på svangerskapet
  • rusmiddelbruk og avhengnadsproblematikk (inkludert alkohol, tobakk, vanedannande medisinar og illegale rusmiddel)
  • fysiske og psykiske helsevanskar/sjukdom og medisinbruk
  • vurdering av overdoserisiko, valdsrisiko og sjølvmordsfare
  • svar på eventuelle blodprøvar og rusmiddelscreening
  • familie og nettverk, med spesielt fokus på barnefar/partnar, omsorg for barn, nettverk elles og eventuell bruk av rusmiddel i familie/nettverk
  • eventuelle instansar kvinna har kontakt med
  • behov for tolk og på kva språk, eller andre spesielle omsyn

Utgreiing

Utgreiing av risikofylt bruk av alkohol, andre rusmiddel eller vanedannande medisinar i svangerskapet kan skje fleire stader. Vi tilrår at du tek tidleg kontakt med fastlegen din eller andre du har tillit til i helse- og omsorgstenesta og at du kjem tidleg til kontroll på gynekologisk-/fødepoliklinikk ved sjukehuset du høyrer til.

Slik skjer utgreiinga

I utgreiing av alkohol-, rus- og medisinbruk i svangerskapet, er samtalen mellom deg som er gravid og helsepersonell det viktigaste. Formålet er at helsepersonell skal få vite mest mogleg av det dei treng for å gi deg den beste oppfølginga i svangerskapet, hjelpe deg til å verne barnet i magen og planleggje oppfølging av deg og barnet etter fødselen. Utgreiinga omfattar både psykiske, medisinske og sosiale forhold.

Bruk av ulike kartleggingsskjema kan vere til hjelp i samtalen

Her kan du bli greidd ut

Behandling

Behandlinga du får blir tilpassa utfordringane dine, ønske og behov, og vil skje i eit tett samarbeid med deg. Målet er at du skal oppleve å få hjelp som er nyttig, og at du skal bli i stand til å avstå frå alkohol og andre rusmiddel i svangerskapet. Utgreiing, behandling og oppfølging går i stor grad «hand i hand» og omfattar svangerskapsomsorg, samtalar og medisinske undersøkingar.

 

Behandling i kommunen

 

Behandling i spesialisthelsetenesta for psykisk helse og rus

Behandlinga skjer mellom anna ved distriktspsykiatriske senter (DPS), psykiatriske sjukehus og avdelingar som tilbyr tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB).

 

Behandling på sjukehus

Gravide blir følgde opp ved gynekologisk avdeling/poliklinikk, svangerskapspoliklinikk, fødeavdeling og det nyfødde barnet eventuelt på barneavdeling.

Oppfølging

Nokre av tilboda dersom du/familien treng oppfølging er:

  • oppfølging hos fastlege
  • forsterka tilbod på helsestasjonen
  • ulike tilbod i kommunen: rustiltak/nav/psykisk helseteneste for vaksne/psykisk helseteneste for barn
  • barnevern
  • sentrum for foreldre og barn (familiesenter). Søknad om plass må sendast av barneverntenesta.
  • lokale tilbod som likemannsstøtte, lågterskeltilbod til småbarnsfamiliar, homestart familiekontakt og anna. Spør på helsestasjonen eller andre kommunale kontaktar om tilboda i lokalmiljøet ditt.
  • oppfølging og behandling i spesialisthelsetenesta for psykisk helse og rus, til dømes ved DPS (Distriktspsykiatrisk senter) eller BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)
  • opphald ved familieeining under tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB)

Helsesjukepleiar og fastlege er viktige i oppfølginga av mor/foreldre og barnet etter fødsel.  Når dei kjenner til at familien er i ein sårbar situasjon, kan dei gi eit tilpassa oppfølgingstilbod. Dei kan også vise deg/dykk vidare til anna oppfølging og behandling. Snakk med dei om kva du, barnet og familien har behov for.

I mange tilfelle er det aktuelt å vidareføre eller forlengje behandlinga i spesialisthelsetenesta. Dersom du blir behandla for rus- eller avhengnadsproblematikk, er det ofte lurt å halde fram ei god stund etter at du har blitt rusfri. Snakk med behandlaren din om dette.

Elles er det store forskjellar på kva oppfølgingstilbod kvar enkelt har behov for. Somme kan trenge hjelp til å endre livssituasjon og øve på å leve eit liv utan alkohol/rus. Andre kan trenge psykisk helsehjelp, økonomisk rådgiving eller hjelp til å finne bustad.

Mange vil trenge støtte og rettleiing som nye foreldre og oppfølging retta mot kontakten med og omsorga for barnet.

Meir informasjon om nokre av oppfølgingstilboda

Kontakt

  • Kontakt Føde og barsel, Stord sjukehus

    Oppmøtestad

    Hovudinngang, Stord sjukehus.


    Visittider barselavdeling:

    Kviletid, mor og barn: Alle dagar kl. 13.00-15.00. Vi tar ikkje i mot besøk i kviletida.

    Alle dagar kl. 16.30-17.30.
    Pappavisitt alle dagar kl. 18.00-20.00.

    Av omsyn til mor og barn tillet vi fire besøkande om gongen.

    En bygning med trær og biler foran seg

    Stord sjukehus

    Tysevegen 64, 5416 Stord

    Transport

    ​Kystbussen har terminal i Leirvik sentrum, sjå www.kystbussen.no for ruteinformasjon. Herfrå går det lokalbuss til sjukehuset og DPS-et. Meir informasjon om rutetider for lokalbuss finn du på www.skyss.no. OBS: Ved søk i reiseplanleggaren må du skrive «Fylkessjukehuset» dersom du skal til/frå Stord sjukehus eller Stord DPS, då dette er Skyss sitt haldeplassnamn for dette busstoppet.

    Praktisk informasjon

    ​Det er ikkje publikumsapotek på sjukehuset, men det er fleire apotek i og rundt Leirvik sentrum.

    Måndag-sundag: 17.00-18.30

    Det er eigne besøkstider og reglar for føde og barsel.

    Oppdatert informasjon finn du på sida om besøkstider

    ​Nærmaste daglegvare er Spar Ådland, Olvikvegen 52, 5416 Stord. 1.5 km med bil, 500 m til fots på gangsti bak ambulansestasjonen.

    Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
     
    Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

    Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

    ​Publikumskantine finn du i underetasjen.
    Opningstider:
    Måndag-fredag kl. 11.00-14.00.
    Stengt i helger og heilagdagar.

    ​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

    Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

    Ta med behagelege klede.

    Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

    Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

    God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

    ​Det er ikkje minibank ved sjukehuset. Nærmaste minibank Stord sjukehus: Sparebanken Vest, Leirvik sentrum.

    ​Parkeringsplass for pasientar og besøkande ligg like utanfor sjukehuset, det er kort avstand for gåande. Parkering mot avgift, sjå oppslag ved parkeringsautomat.

    Det er mogleg å køyre heilt fram til hovudinngangen for å sleppe av passasjerar ved behov.

    Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.​

    Sjukehusområdet er røykfritt.

    Inneliggande pasientar kan ta kontakt med helsepersonell ved si avdeling ved behov for nikotinprodukt.