Muskelknutar på livmora

Livmorknutar (myomer) er vanlegvis ufarlege og gir ofte få symptom. Hos nokon kan dei forårsake smertefulle eller store menstruasjonsblødingar, men plagene blir vanlegvis betre etter overgangsalderen. Det finst effektiv behandling for livmorknutar.

Livmorknutar er vanlegvis ikkje farleg og gir som oftast ingen symptom. Hos enkelte kan dei likevel gi smertefulle eller kraftige menstruasjonsblødingar eller trykksymptom i nedre del av magen.

Les meir på helsenorge.no

Symptom

Mindre enn halvparten av alle kvinner med livmorknutar får symptom. Men sit livmorknutane spesielle stader i livmorveggen, eller blir store, kan dei forårsake problem som:

store blødingar eller menstruasjonssmerter
smerter eller trykkjensle i magen
at kvinna ofte må på toalettet
smerter under samleie
problem med å bli gravid (sjeldan)
spontanabortar

Tilvising og vurdering

Det er fastlegen eller den private gynekologen din som tilviser deg til utgreiing ved mistanke om muskelknutar på livmora.

Utgreiing

Det er fleire faktorar som avgjer kor lang tid ein utgreiingsfase vil vare. Om du har store plager og blødingar, kan utgreiingsfasen bli kortare fordi du vil prioriterast framfor andre pasientar med mindre plager. Blir det nødvendig med fleire undersøkingar som eit ledd i utgreiinga di, vil dette gjere at utgreiingsfasen blir lengre. Til tider kan det vere mange pasientar som ventar på same behandling, dette kan også påverke ventetida.

Undersøkingar

Det er vanleg å få innkalling til ei undersøking på sjukehuset før eventuell behandling startar. Du vil bli undersøkt av ein lege som utfører ei gynekologisk undersøking og tar vaginal ultralyd. Andre tilleggsundersøkingar kan vere nødvendige for å bestemme kva slags behandling som vil vere best for deg.

Før du kjem til undersøking

Tenk igjennom kva plager du har og korleis dei hemmar deg i kvardagen.
Dersom du er plaga med vaginale blødingar er det fint om du kvar dag kan telje talet på bind du bruker og beskrive kor mykje du blør.
Dersom du har smerter, er det nyttig for oss å vite om du tar smertestillande og eventuelt kor mykje.
Ta gjerne med ei oversikt over dei faste medisinane dine og informer om eventuelle allergiar.

Følgande undersøkingar kan vere ein del av utgreiinga:

Gynekologisk undersøkelse

Ultralydundersøking

MR-undersøking

Behandling

Medisinar som behandling

Av og til kan livmorknutar bli behandla med medisinar. Det er fornuftig å prøve ut ulike medisinar for å sjå om det kan hjelpe før operasjon blir eit alternativ. Om livmorknutane dine skal behandlast med medisin, er det ikkje nødvendig å vere innlagd på sjukehus. Du vil da bli følgt opp med legetime på poliklinikken for å sjå om medisinane har ønskt og tilstrekkeleg effekt.

Operasjon som behandling

Dersom operasjon er den rette behandlinga for deg, vil du bli kalla inn på nytt til operasjonsførebuingar. Du vil da få snakke med tilsette som er involvert i behandlinga du skal gjennom; det kan vere sjukepleiar, lege, anestesilege eller fysioterapeut. Du vil få både skriftleg og munnleg informasjon om inngrepet, og du kan stille spørsmål.

Det finst ulike typar operasjonar som kan hjelpe. Nokre operasjonar blir gjorde som dagbehandling, og du kan reise heim same dag som operasjonen. Andre operasjonar krev innlegging og overnatting på sjukehus i 1–3 dagar etter operasjonen.

Ulike typar operasjonar

Ein operasjon der ein berre fjernar muskelknutar på livmora heiter myomektomi. Da beheld du livmora og du kan framleis få barn. Ikkje alle livmorknutar (myomer) er eigna for denne typen operasjon. Av og til kan muskelknutar ligge slik til at det ikkje er mogleg å fjerne berre muskelknuten. Da er andre operasjonsmetodar aktuelle:

kikhòlskirurgi (laparoskopi)
open kirurgi (laparotomi)
reduksjon av livmorslimhinna (endometrieseksjon)
embolisering

Samval

Når du har blitt sjuk eller har eit helseproblem, finst det ofte fleire ulike moglegheiter for både undersøkingar og behandling.

Her finn du samvalsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valet.

Du skal ikkje utføre intimbarbering 6 veker før operasjonen. Dette for å unngå at du lagar små sår i huda som kan auke faren for infeksjon etter operasjonen.
Før du drar heimanfrå, må du dusje (same morgon eller kvelden før) med vanleg såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men det må vere tørt før operasjonen startar for å unngå at du frys.
Ikkje ta på deg body lotion / hudkrem eller sminke etter du har dusja.
Fjern all naglelakk, smykkar, ringar og piercingar.
Ta med deg dei faste medisinane dine. Legen vurderer om det er nokre av dei du skal ta på operasjonsdagen.
Du må faste før operasjonen.

Faste

Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.

De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Du kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før, og pusse tenner og skylje munnen når som helst.

Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Skal stoppast 2 timer før

Dersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk. Strengare regler kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om.

Når du kjem til sjukehuset for å bli operert, blir du møtt av ein sjukepleiar som gjer deg klar til operasjon. Du får tildelt pasienttøy og ei seng å ligge i mens du ventar på å bli operert. Sjukepleiaren vil fjerne kjønnshåra slik at det ikkje er hår på operasjonsområdet. Du vil også bli stilt nokre spørsmål for å kvalitetssikre at alle førebuingane er gjorde rett. Avhengig av kva slags operasjon du skal gjennom, vil du få narkose eller ryggbedøving (spinal anestesi) før operasjonen begynner.

Kikholsoperasjon (laparoskopi)

Ein fordel med kikholsoperasjon er at du vil komme deg mykje fortare etter operasjonen enn om det blir gjort med open kirurgi. Eit laparoskop er eit tynt kamera som blir ført inn via ein 10 mm opning i navlen. Instrument med diameter på 5 og 10 mm blir handterte via små snitt i huda. Dei indre organa blir vurderte gjennom laparoskopet. Kirurgen opererer muskelknuten/-eine laus frå livmora, og tar dei ut i ein pose gjennom ein av dei småopningane i huda, som blir utvida til 3–4 cm. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1–2 timar. Det er vanleg å reise heim same dag, eller dagen etter operasjonen.

Open kirurgi (laparostomi)

Ved open kirurgi blir det enten laga eit tverrsnitt nedst på magen («bikinisnitt») eller på langs frå under navlen og nedover. Det er legen som avgjer kva type snittar du får. Kirurgen som opererer deg løyser muskelknuten/-eine frå livmora, og fjernar henne gjennom snittet på magen. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1–2 timar. Det er vanleg å bli på sjukehuset i 2–3 dagar etter operasjonen.

Reduksjon av livmorslimhinna (endometriereseksjon)

Inngrepet blir utført via eit instrument som blir ført inn i livmora via skjeden, og så blir muskelknuten/-eine fjerna eller brunne bort. Om ein berre fjernar ein muskelknute, vil du framleis ha menstruasjonar og ha moglegheita for å bli gravid. Om heile livmorslimhinna blir fjerna, er moglegheitene for å bli gravid sterkt redusert. Operasjonen blir enten utført i full narkose eller med ryggbedøving, inngrepet tar 5–15 minutt. Reduksjon av livmorslimhinna blir oftast utført som dagkirurgi, du kan reise heim same dag.

Embolisering

Dette er eit inngrep som blir utført på Radiologisk avdeling. Små partiklar blir injiserte i blodkar som forsyner muskelknuten/-eine i livmora, og lagar ein kunstig blodpropp. Knutane får ikkje blodtilførsel og vil krympe. Inngrepet blir utført med bedøving og smertestillande. Smertene kan variere i styrke i etterkant av inngrepet.

Etter operasjonen blir du liggande på oppvakningsavdelinga i nokre timar. Legen vil informere deg om korleis operasjonen har gått. Når du er vaken og narkosen eller ryggbedøvinga har gått ut, blir du enten flytta over til sengepost eller kan reise heim, avhengig av kva slags operasjon du har gått gjennom. Du kan oppleve å vere svimmel og kvalm i starten, og du vil få tilbod om kvalmestillande. Du vil også få smertestillande etter behov.

Det er viktig å komme seg raskt på beina igjen etter operasjonen. Du bør ha følge første gong du skal opp av senga etter operasjonen. Dette kan sjukepleiarane hjelpe deg med.

Før kikhòlsoperasjon og open kirurgi vil det bli lagt inn eit blærekateter og eventuelt eit dren under operasjonen. Desse blir som oftast fjerna same dag eller dagen etter.

Alvorlege komplikasjonar er sjeldne, men det kan skje:

bløding under eller etter inngrepet
infeksjon i blæren, såra eller djupare i magen
skade på urinleiar, blære eller tarm (sjeldan)
nerveskadar som gir endringar i kjensla i huda (sjeldan)
blodpropp (sjeldan)
problem med bedøvinga (svært sjeldan)

Oppfølging

Kva behandling du får, vil avgjere behovet ditt for oppfølging etter behandlinga. Ofte er det tilstrekkeleg å bli følgt opp av fastlegen eller den private gynekologen din. Andre gonger vil du få ei innkalling til time på sjukehuset for å bli sett på av ein spesialist. Legen som behandlar deg, vil bestemme korleis du skal følgast opp etter avslutta behandling.

I tida etter operasjonen er det viktig at du tilpassar aktiviteten etter korleis kroppen fungerer. Her får du ei oversikt over omsyn ein må ta etter dei ulike operasjonane:

Du kan forvente smerter etter operasjonen. Kor sterke smerter er avhengig av kva slags operasjon du har hatt. Du vil få smertestillande jamleg gjennom heile døgnet når du er på sjukehuset, og ein resept på smertestillande du kan bruke når du kjem heim.
Ved dagkirurgi, det vil seie at du reiser heim same dag som operasjonen, er det vanlegvis lite smerter. Du må likevel ha smertestillande (Paracetamol, Naproxen eller Ibuprofen) heime, slik at du har smertestillande tilgjengeleg ved behov. Dette får du kjøpt reseptfritt på apoteket.
Ved kikhòlsoperasjon kan det oppstå smerter i skuldrer og i mellomgolvet på grunn av CO2-gassen som blir brukt til å «blåse» opp magen under operasjonen. Å vere i rørsle hjelper mot luftsmerter.
Det er viktig at du gir beskjed om du får smerter som ikkje lèt seg lindre av dei smertestillande du får. Det er individuelt kor sterke smerter ein har etter operasjon, og ein vil derfor ha individuelle behov for smertestillande tablettar.

Ved open kirurgi vil operasjonssåra enten bli sydd igjen med tråd som løyser seg opp av seg sjølv, eller såret vil bli stifta igjen.

Vi legg bandasje over såra som berre skal skiftast om det kjem blod gjennom. Dei fleste bandasjane som blir brukte, toler vatn og du kan dusje utan å måtte skifte bandasje etterpå. Bandasjen og eventuelle stiftar skal fjernast etter 10–12 dagar. Om det er brukt stiftar under operasjonen, skal du bestille time hos fastlegen din for å få fjerna desse.

Om du må hoste eller kaste opp dei første dagane etter operasjonen, er det viktig å halde handflata eller ei pute mot såret. Dette skånar såret fordi sårflatene blir pressa saman.
Du bør unngå fysisk trening av magemusklane og tunge løft i 4–6 veker etter operasjonen. Unngå å løfte tunge bereposar, golvvask, snømoking, støvsuging og liknande. Det du klarer å løfte med strak arm, er greitt.
Har du små barn og er avhengig av å løfte dei, tenk over kva musklar du bruker. Det går greitt å løfte barnet opp på fanga i sittande stilling med armmusklane. Bruk lårmusklane når du skal plukke opp noko frå golvet.
Ved kikhòlskirurgi vil operasjonen etterlate seg fire små arr som er cirka 1–2 cm lange, det eine er i navlen.

I navlen og i midtlinja over skambeinet blir det sett eit sting med tråd som løyser seg opp av seg sjølv. Dei minste sårflatene blir som oftast trekt saman med «strips», og det blir lagt ein vernande bandasje over.

Bandasjen skal ikkje skiftast, men om den ikkje har losna etter ei veke, kan du sjølv fjerne henne. Bandasjen skal berre skiftast om det kjem blod gjennom eller han har blitt våt etter dusj eller liknande.

Infeksjon

Av og til kan det oppstå infeksjon i operasjonssåra. Om såret væskar, må du reinse det. Utstyr til dette kan du kjøpe på apoteket. Om infeksjonen ikkje går over etter ei veke med behandling, eller infeksjonen blir verre, bør du ta kontakt med sjukehuset.

Du kan få bløding frå skjeden dei førstedagane, dette er normalt. Du skal da bruke bind og ikkje tampong.
Ved reduksjon av livmorslimhinna (endometrieseksjon) minkar blødingen i stor grad dei førstedagane. Det er vanleg med utflod som kan vare i 4–6 veker. Utfloda er brunleg på farge og kan lukte litt. Unngå samleie og bruk av tampongar i 4–6 veker etter inngrepet eller til utfloda er normal.

Du kan dusje etter eit døgn. Karbad og basseng bør du unngå til såra har grodd.

Dersom du røyker eller snusar, må du vere merksam på at det gjer deg uvel etter operasjonen på grunn av narkosen. Du bør derfor vente med å røyke eller snuse til du kjem heim.

Det som blir fjerna under inngrepet blir sendt til mikroskopisk undersøking. Svaret er vanlegvis klart etter nokre veker. Du blir kontakta per telefon eller brev. Fastlegen og gynekologen ved lokalsjukehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet.

Som oftast er det ikkje nødvendig med kontroll etter at du har fjerna livmora. Om det er nødvendig, vil legen informere deg om dette før du reiser heim.

Hugs at du som er nyoperert treng ro og kvile. Trening som aerobic og liknande bør du vente med i minst 6 veker, og helst lenger ved open kirurgi.

Det er smerteterskelen som styrer kor fysisk aktiv du klarer å vere i tida etter operasjonen. Du skal ikkje gjere noko som gjer vondt.
Unngå samleie 8 veker etter kikhòlsoperasjon og open kirurgi, 4–6 veker etter reduksjon av livmorslimhinna.

Lengda på sjukmeldinga er avhengig av kva slags operasjon du har gått gjennom. Ved reduksjon av livmorslimhinna er det vanleg med 3–7 dagar, ved kikhòlsoperasjon 14 dagar etter operasjon og ved open kirurgi er det vanleg med rundt 4 veker sjukmelding avhengig av kor fysisk krevjande arbeid du har.

Ver merksam

Ved kikhòlsoperasjon eller open kirurgi:

Ta direkte kontakt med sjukehuset på avdelinga som opererte deg dersom:

du har feber over 38 grader
operasjonssåra ser raudt og hovent ut
du har smerter som ikkje lèt seg lindre av smertestillande medisin
du får smerter/hevelse i beina eller svært tung pust
det blør gjennom fleire gonger om dagen

Ved reduksjon av livmorslimhinna:

Ta kontakt med lege dersom du får utflod kombinert med sterke smerter og feber over 38 grader.

Kontakt

Ventetid: 16 - 32 uker
Kontakt Gynekologisk sengepost, Haugesund
Oppmøtestad

Gynekologisk sengepost finn du i 3. etasje i nybygget Sydvest på Haugesund sjukehus. Vi held til saman med fødeavdelinga.

Haugesund sjukehus

Karmsundgata 120, 5528 Haugesund

Finn fram
Besøkstider Haugesund sjukehus

I dag 17:00 - 18:30

Måndag - Søndag 17:00 - 18:30
Transport

Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.
www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)
www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

Ventetid

16 uker til utredning
16 uker til dagbehandling (32 totalt)
16 uker til innleggelse (32 totalt)

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har tre ladeuttak.

Reserverte parkeringsplassar

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Parkeringsavgift

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på p-automatane.

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.

Parkering i Haugesund sentrum

Sjå P-kart - Haugesund Parkering

Du kan endre timen din inntil 48 timar før oppmøte. Dette kan du gjere på helsenorge.no eller ved å kontakte oss på telefon 52 73 90 00. Kontaktsenteret vårt er opent kl. 07.30 – 15.30.

På helsenorge.no finner du informasjon om timen din i innkallingsbrevet.

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.
Opningstider:
Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.

Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det.

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.

Kantina i 6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.
Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.
Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.
Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje
Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00

Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, krykker, rullator og rullestol.

God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.
Ventetid: 16 - 32 uker
Kontakt Svangerskap og gynekologisk poliklinikk, Haugesund

Oppmøtestad

Du finn oss 3. etasje i nybygget ved Haugesund sjukehus. Gå inn resepsjonen i 1. etasje, deretter gjennom dei doble dørene ved Narvesen kiosken og ta heis eller trapp opp til vår avdeling.

Haugesund sjukehus

Karmsundgata 120, 5528 Haugesund

Finn fram

Transport

Det er fleire busstopp like ved og i nærleiken av Haugesund sjukehus.
www.kystbussen.no - Ruteinformasjon for Kystbussen (Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger)
www.kolumbus.no - Ruteinformasjon om lokalbussar i Rogaland

Ventetid

16 uker til utredning
16 uker til dagbehandling (32 totalt)
16 uker til innleggelse (32 totalt)

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

Parkeringshuset nord for sjukehuset er reservert pasientar og besøkande. Alle må betale for parkering. Dette gjer du på p-automatane enten med kort eller kontanter. I tillegg kan du benytte EasyPark appen.

Parkeringshuset har tre ladeuttak.

Reserverte parkeringsplassar

Reserverte plassar for HC-parkering er utanfor hovudinngangen. Hugs å legge parkeringsbeviset godt synleg i frontruta.

Det er reserverte plassar for blodgivarar og dialysepasientar på toppen av parkeringshus. Du vil få utlevert parkeringsbevis frå avdelingen dersom du har rett til å bruke dessa plassane.

Parkeringsavgift

Det er Haugesund Parkering Drift as som har oppfølging av parkeringshuset og parkeringane foran hovudinngangen. Eventuelle klager på p-avgift meldast til dei. Dette finn du også informasjon om på p-automatane.

Pris for å parkere på sjukehus i Helse Fonna er 25 kroner i timen. Makspris for eit døgn er 155 kroner.

Parkering i Haugesund sentrum

Sjå P-kart - Haugesund Parkering

Du kan endre timen din inntil 48 timar før oppmøte. Dette kan du gjere på helsenorge.no eller ved å kontakte oss på telefon 52 73 90 00. Kontaktsenteret vårt er opent kl. 07.30 – 15.30.

På helsenorge.no finner du informasjon om timen din i innkallingsbrevet.

Apoteket ligg i første etasje, like bak resepsjonen.
Opningstider:
Måndag-fredag kl. 08.00-16.30.

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.

Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det.

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.

Kantina i 6.etasje er open for tilsette, pasientar og besøkande.

Opningstider:
Måndag - fredag kl. 09.30-15.30. Stengt helger og heilagdagar.
Pasientkantine i 4-og 5.etasje er kun open for pasientar.
Fleire av sengepostane har eigne spiserom med enkel sjølvbetening for inneliggande pasientar. Ta kontakt med di avdeling.
Det ligg ein Narvesen kiosk i 1.etasje
Opningstider:
Måndag - fredag kl. 06.30-21.00
Laurdag: 9.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00

Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Dessverre kan tjuveri finne stad på sjukehuset. La verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede og gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Ta med toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. Hugs også hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, krykker, rullator og rullestol.

God hygiene er ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane.

Muskelknutar på livmora

Informasjon frå Helsenorge

Symptom

Tilvising og vurdering

Utgreiing

Utgreiing Vis meir

Undersøkingar

Før du kjem til undersøking

Følgande undersøkingar kan vere ein del av utgreiinga:

Behandling

Behandling Vis meir

Medisinar som behandling

Operasjon som behandling

Ulike typar operasjonar

Samval

Førebuingar før operasjonen

​​Faste

Operasjonsdagen

Under operasjonen

Kikholsoperasjon (laparoskopi)

Open kirurgi (laparostomi)

Reduksjon av livmorslimhinna (endometriereseksjon)

Embolisering

Etter operasjonen

Komplikasjonar

Oppfølging

Oppfølging Vis meir

Smerter

Operasjonssår

Infeksjon

Bløding

Dusj og hygiene

Røyk og snus

Svar på prøvar

Kontroll

Restitusjon og sjukmelding

Ver merksam

Kontakt

Haugesund sjukehus Gynekologisk sengepost, Haugesund Ventetid: 16 - 32 uker

Oppmøtestad

Haugesund sjukehus

Besøkstider Haugesund sjukehus

Transport

Transport Haugesund sjukehus

Ventetid

Ventetid: 16 - 32 uker

Praktisk informasjon

Parkering Haugesund sjukehus

Reserverte parkeringsplassar

Parkeringsavgift

Parkering i Haugesund sentrum

Endring av time

Apotek Haugesund sjukehus

Foto og film

Kantine og kiosk Haugesund sjukehus

Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

Haugesund sjukehus Svangerskap og gynekologisk poliklinikk, Haugesund Ventetid: 16 - 32 uker