Alle personar som har korte episodar (under 2-3 minutt) med nevrologiske symptom, bør mistenkjast for å ha epilepsi. Desse bør visast til nevrolog, eller barnelege med kompetanse på nevrologiske sjukdommar.
Utgreiinga startar med samtale og undersøking hos nevrolog eller barnelege. Ei grundig sjukehistorie frå pasient og pårørande er aller viktigast. Video-opptak av anfalla på ein mobiltelefon kan vere nyttig. Dersom det er mistanke om epilepsi, skal pasienten visast til EEG. Ved nokre epilepsitypar vil også MR av hjernen vere indisert for å sjå om ein kan finne årsak til anfalla.
Epilepsidiagnosen er ein klinisk diagnose. Den blir først stilt når pasienten har hatt to sikre, uprovoserte epileptiske anfall. Unntak blir gjort for dei som får påvist sikker epileptisk aktivitet i EEG og/eller strukturelle avvik på MR, som ofte er assosiert med anfall. I slike tilfelle kan diagnosen stillast etter berre eitt epileptisk anfall.
Det må understrekast at ein person kan ha epilepsi sjølv om verken EEG- og MR-undersøkinga viser noko galt.