Psykiske lidelser hos barn og unge

Det første BUP vil gjere er å prøve å forstå kva du strevar med og kva slags hjelp du treng. Dette blir kalla utgreiing. Utgreiinga  begynner alltid med samtalar for å:

• bli kjent
• gå gjennom tilvisinga  og bli einige om kva du treng
• få vite korleis plagene dine har utvikla seg
• få vite kva du og foreldra dine tenkjer om kva som er problemet og årsaka til det 
• gi informasjon om utgreiiinga 
• vurdere om det er fare for sjølvmord og/eller vald
• spørje om søsken og kva dei treng
• finne ut om kroppen din treng å bli undersøkt for sjukdommar
• snakke om kva hjelp du og familien din kan trenge

I tillegg til fleire samtalar med deg og foreldra dine, kan det hende at BUP vil be deg om å svare på spørjeskjema eller gjere forskjellige oppgåver, for eksempel på pc. Det kan også hende at dei vil snakke med ein lærer eller andre vaksne som er viktige for deg. Dette får du i så fall vite om.

Den utgreiinga som BUP startar med blir kalla  for basisutgreiing. Ei basisutgreiing skal gjerast ferdig i løpet av seks veker frå din første samtale på BUP. For mange vil denne utgreiinga vere nok. Treng BUP lenger tid, kan dei bruke seks veker ekstra på ei utvida  utgreiing som består av fleire samtalar og undersøkingar.

Etter utgreiinga vil BUP tenke grundig gjennom korleis dei oppfattar det du strevar med og bestemme seg for kva som bør gjerast. Viss dei finn ut at du har ei psykisk liding vil dei setje ein diagnose, det vil seie eit «namn» på dei teikna du viser på psykisk liding. Diagnosen hjelper dei å finne ut:

• om du treng behandling
•  om du treng oppfølging frå andre enn BUP

Dei tilsette på BUP vil heile vegen samarbeide med deg og lytte til kva du opplever som problemet og kva du meiner er det viktigaste målet for deg.

Behandling vil seie at du og foreldra dine jobbar saman med BUP for at du skal få det betre. De planlegg behandlinga med utgangspunkt i kva akkurat du treng.

Kva som skal skje, når og kvifor blir skrive  ned i ein behandlingsplan. Behandling kan for eksempel vere:

• Samtalar med deg åleine, med deg og familien din eller i gruppe med andre ungdommar som har liknande opplevingar
• At du gjer forskjellige oppgåver, som å trene på triks som kan hjelpe 
• At dei vaksne rundt deg får tips og råd om korleis dei kan hjelpe og støtte deg
• Medisinar

Å få behandling betyr ikkje alltid at ein  kan ta vekk det som er vondt eller vanskeleg. Nokon gongar handlar det også om å lære seg lure triks som kan hjelpe når kjenslene  eller tankane blir plagsame.

Viss du har fleire hjelparar kan det vere nyttig med samarbeidsmøte. Då kan alle samarbeide for at du skal få det best mogleg. BUP inviterer berre til slike møte dersom det er bra for deg og du og foreldra dine sjølve vil det. Viss du får hjelp frå fleire kan det bety at du kan få ein individuell plan. Det er ein plan over kven som skal gjere kva.

Kva skjer når behandlinga er ferdig?

Før behandlinga blir avslutta, skal BUP snakke med dykk om korleis utgreiinga og behandlinga har vore. Då kan dei lære av det de fortel og bli endå betre på å gi god hjelp.

De vil også snakke om kva du og familien din kan gjere framover viss ting blir vanskeleg. Og om du treng  vidare hjelp og støtte etter at behandlinga på BUP er avslutta, lagar de ein plan for det.

Til slutt skriv BUP ei melding som blir sendt til fastlegen. Denne meldinga blir kalla epikrise og fortel kva som er gjort, kva du treng framover og kven som gjer kva. Når du er ferdig på BUP vil det vere legen din, helsesøster eller andre som følgjer med på korleis du har det.

Rettane dine

Er du 16 år er du helserettsleg myndig. Det vil seie at du må vere einig i helsehjelpa du skal få. Du kan også velje kor mykje foreldra dine (dei som har ansvar for deg) skal involverast i det som skjer.

Er du over 12 år har du rett til å få informasjon og til å bli høyrt når du seier meininga di.  Er det spesielle grunnar til at du ikkje vil at foreldra dine skal involverast eller informerast, bør dette respekterast. Dei kan likevel ha krav på informasjon, viss det er nødvendig for at dei skal kunne ta vare på deg. Dette gjeld også sjølv om du er over 16 år. I så fall vil dei tilsette på BUP snakke med deg for å finne ut kva som er riktig, mogleg og trygt i ditt tilfelle. Skal foreldra dine få informasjon mot din vilje, skal du få vite kva som vil bli sagt og få moglegheit til å bli med i planlegginga av korleis det skal bli sagt.