Bestill og endre time for blodgiving
Du kan enkelt bestille eller endre time når du skal gi blod.
Hjarterytmeforstyrring (hjartearytmi) er eit samleomgrep for alle former for unormal hjarterytme. Hjartet kan slå for raskt, for langsamt eller ujamt. Hjarterytmeforstyrringar er relativt vanleg. Det inkluderer ei rekkje ufarlege tilstandar, men av og til kan det også representere alvorleg hjartesjukdom. Symptoma er varierande avhengig av tilstand, du kan kjenne hjartebank, andenød, du kan kjenne deg svimmel eller trøytt. Meir sjeldan kan hjarterytmeforstyrring føre til at du svimar av og i verste fall hjartestans.
Praksis for tilvising og vurdering avheng av kor alvorleg graden av hjarterytmeforstyrringa er. Har du lette symptom kan du bli undersøkt av fastlegen din, som ved behov viser vidare til vurdering hos hjartespesialist eller indremedisinar.
Alvorlege symptom som at du svimar av, kan krevje akutt innlegging på sjukehus.
Ved mistanke om hjarterytmeforstyrring får du ei grundig legeundersøking og det blir teke blodprøvar. Elektrokardiogram (EKG) er ofte den viktigaste undersøkinga dersom vi mistenkjer hjarterytmeforstyrringar. Ei EKG-undersøking registrerer dei elektriske impulsane i hjartet. Dette blir gjort ved å feste leidningar frå eit EKG-apparat til brystkassa, armane og beina dine. Det kan i somme tilfelle vere nødvendig å ta EKG via matrøyret ditt. Ved sjeldne anfall kan det bli nødvendig å registrere EKG over tid (langtids EKG) eller under belastning (arbeids-EKG).
Det kan også vere aktuelt å ta ei ultralydundersøking av hjartet ditt. Nokre pasientar med hjarterytmeforstyrring vil få tilbod om ei elektrofysiologisk undersøking, ein koronar angiografi, MR eller CT av hjartet.
Kva behandling legen tilbyr deg avheng av type hjarterytmeforstyrring og årsaka til denne. Ofte er det tilstrekkeleg å gjere ei utgreiing utan anna behandling. I andre tilfelle forsøker vi behandling med medisinar. Behandling med medisinar kan ha som hensikt å førebyggje og/eller kontrollere hjarterytmeforstyrringa.
Kva oppfølging du får avheng av tilstanden din og kva behandling du har fått.
Generelt er det alltid viktig at du tek medisinane som er føreskrivnee og har jamleg kontroll hos fastlege eller poliklinikk, avhengig av kva du blir informert om. Det er også viktig med gode levevanar: Røykjeslutt, sunt kosthald, avgrensa alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og vere i fysisk aktivitet.
Har du hjarteflimmer (atrieflimmer) vil det ofte også vere nødvendig med blodfortynnande behandling (antikoagulasjon).
Nokre hjarterytmeforstyrringar vil krevje meir avansert behandling. Elektrokonvertering er ei behandling som har til hensikt å føre hjartet tilbake i normal rytme. Ablasjonbehandling er eit inngrep i hjartet (via blodårene) som har til hensikt å blokkere uønskt hjarterytmeforstyrring.
Ein pacemaker kan vere aktuelt om hjarterytmen er for langsam. Ein hjartestartar (ICD) kan vere aktuelt om du har hatt, eller har ein tilstand som gjer deg utsett for alvorlege hjarterytmeforstyrringar som kan føre til hjartestans.