Sjukdommen fører ofte til langvarige symptom, og opptrening er viktig for at du skal bli bra.
Forløpet kan delast inn i to fasar:
I den første fasen av sjukdommen (1–3 dagar) kan svimmelheita vere så kraftig at ho kan medføre kvalme og brekkingar ved rørsle av hovudet. Sjukehusinnlegging er ofte nødvendig både for å stille rett diagnose og fordi det kan vere vanskeleg å klare seg heime. Ro og sengeleie vil hjelpe på svimmelheitskjensla, og det finst medikament som kan dempe kvalmen.
Prednisolon er ein medisin som kan brukast dei første dagane ved vestibularisnevritt. Du og legen din vurderer i så fall mogleg effekt opp mot moglege biverknader før oppstart.
I den andre fasen av sjukdommen, som kan vare i veker til månader, vil du kanskje bli svimmel og kvalm når du bevegar deg eller ser på ting som bevegar seg. Du vil også kunne bli fortare sliten og utmatta enn før. Målretta trening er viktig for å unngå langvarige symptom. I denne fasen vil du også trenge mykje kvile. Fokus på å bli bra av svimmelheita, og unngå å ta på deg for store oppgåver i arbeid og privat. Du bør unngå langvarig bruk av medisinar som dempar svimmelheita, då dette kan føre til at opptreninga går dårlegare.
Kroppen har innebygde mekanismar som kompenserer for skaden i balanseorganet. Normal aktivitet stimulerer denne betringsprosessen.
Hovudpoenget med treninga er at du igjen lærer deg å bevege hovud og kroppen din på ein naturleg og avslappa måte. Dette kan du til dømes gjere ved å gå turar i skog og mark.
